I 2012 fikk 25 prosent av afghanere som sier at de har konvertert til kristen tro, bli i Norge. I 2014 ble nesten 70 prosent trodd på troen, og fikk bli.
Etter at den afghanske asylsøkeren Reza ble tvangsreturnert i forrige uke ble det en opphetet debatt om hvordan Utlendingsnemnda vurderer konvertittsaker. Reza sa at han hadde blitt kristen. Biskoper, prester og politikere uttalte seg i krasse ordelag.
Vårt Land har møtt Georg M. Rønnevig som leder seksjonen for Afghanistan-saker i UNE.
– UNE har blitt kraftig kritisert fra kirkelig hold i Reza-saken: «Det er en skandaløs avgjørelse. Jeg kan ikke skjønne at dette er en rettsstat verdig. Jeg er rystet over at rettssikkerheten ikke er bedre ivaretatt», sier biskop Erling Pettersen. Hva svarer du, Rønnevig?
– Det er mange misforståelser og mye blir blandet sammen. La meg gjøre én ting klart: Ingen personer som UNEs beslutningstakere mener har konvertert til kristendommen, blir sendt tilbake til Afghanistan.
– Hvor sterk vekt tillegges uttalelser fra sokneprest, biskop og andre autoritetspersoner i slike saker?
– Det varier, men det blir tillagt vekt og vi ønsker å lytte til Den norske kirke og andre menigheter. Vi har invitert prester og teologer til fagseminarer for å få innspill om hva vi bør spørre om.
– Tall Vårt Land har fått viser at i 2014 behandlet UNE om lag 19 saker der personer fra Afghanistan sier de har konvertert til kristendommen. Seks fikk avslag og 13 fikk opphold. For tre år siden fikk bare 1 av 4 beskyttelse, hva er grunnen til at antall saker har gått ned, men prosentvis får flere opphold?
– Det er vanskelig å vite noe sikkert. UNE avgjør en og en sak, og det er ingen som på forhånd har bestemt hvor stor prosentandel av sakene som skal tas til følge.
– Hva er utslagsgivende for at UNE tenker at «denne personen lyver og er ikke en ekte konvertitt»?
– Det er en helhetsvurdering. Har personen kommet med uriktige eller falske opplysninger flere ganger tidligere i prosessen, og så hevder å ha konvertert, kan det ha betydning for vurderingen. Tidspunktet for når kontakt med menighet opprettes og tidspunktet når personen sier til utlendingsmyndighetene at han eller hun har konvertert er viktig. Vi forventer noe kunnskap om kristendommen, men det er ingen kunnskapstest. Personens egne tanker om konverteringen står sentralt.
– I avslaget UNE ga Reza var noe av begrunnelsen at dere mente han ikke snakket sant i asylintervjuet ved ankomst. Men han fikk ingen mulighet til å møte personlig i nemnd. Hvorfor ikke?
– Andelen afghanske konvertittsaker som avgjøres i nemndmøte er relativt høy. Der det er vesentlig tvil om utfallet får personen nemndmøte.
– Reza har vært i Norge i seks år, hvorfor ble han sendt tilbake bare få uker før rettssaken hans mot UNE 23. mars?
– Det er ikke UNE som bestemmer hvem som skal sendes ut når. Vi avgjør hvem som skal få lov til å bli. Det er opp til politiet å tvangsreturnere personer som ikke selv returnerer slik de har plikt til.
– Men UNE kan stanse uttransportering dersom det er grunn til det?
– Ja, og det mente beslutningstaker at det ikke var grunn til i dette tilfellet.
– Hvorfor ikke, etter et så massivt påtrykk fra kirkelig og politisk hold?
– Beslutningstaker mente konverteringen ikke var troverdig og at han ikke risikerer forfølgelse.
Følg oss på Facebook og Twitter!
– Tidligere prest i Oslo domkirke, Karl Gervin, kritiserer spørsmålene som stilles i konvertittintervjuene. Han mener de er kunnskapsorienterte og lite egnet til å avdekke et ekte engasjement. Har han rett?
– Vi legger ikke avgjørende vekt på om en person kan svare riktig på bibelspørsmål. Det som er avgjørende er om en person har en ekte, indre, reell overbevisning. Det finnes avslag der personer har hatt masse kunnskap, men der dette har fremstått innøvd. Andre personer med lite kunnskap har fått beskyttelse fordi de fremstår troverdig.
– Hvem lager spørsmålene?
– Det finnes ingen fast liste med spørsmål. Et nemndmøte er en samtale med en person, noen ganger gjennom en lang dag. Hva det blir spurt om kan være ganske ulikt avhengig av hvilke områder samtalen leder inn på.
– Hva slags ekspertise sikrer spørsmålene UNE stiller?
– I 2007 hadde en gruppe saksbehandlere møter med en rekke kirkesamfunn for å få innspill om hva vi burde spørre om. Vi er blitt mer opptatt av å spørre: Hva er ditt forhold til kristendommen? Hvordan har det vært å konvertere? Fortell om hva dette betyr for ditt eget liv og familien din.
– UNE er blitt anklaget for å sende folk tilbake som dere mener lett kan skjule sin tro?
– UNE pålegger ingen å skjule sin religion og sier aldri at bare du lar være å være så kristen så kan du reise tilbake.
– Hva skal til for at avgjørelser blir omgjort?
– Det kan være nye opplysninger, flere opplysninger eller nye bevis. Forhold som gjør at vi vurderer dette som ekte.
– Det må være vanskelig å vurdere om en persons indre tro er ekte?
– Ja, det er en grunn til at det er en høy andel nemndmøter i slike saker og disse sakene byr ofte på tvil. Ikke noen test kan være hundre prosent ufeilbarlig når man skal finne ut om en tro er ekte. Det finnes ingen fasitsvar, men nemnda gjør en helhetsvurdering.
– Er dere åpne for at dere kan ta feil?
– Vi må unngå å ta feil om spørsmål som handler om beskyttelsesbehov. Det er utrolig viktig at ingen sendes tilbake til forfølgelse. I flere av sakene der det er blitt gitt tillatelse, skriver nemnda at beskyttelse er gitt under sterk tvil. Da har personen blitt tilgodesett usikkerheten.
– Er det stor forskjell i hvor strenge nemndlederne er?
– Ulike beslutningstakere vurderer saker ulikt, det er helt naturlig. Slik er det også i retten. Men alle er enig om prinsippet: De som trenger beskyttelse skal få det.
– Har dere fulgt opp hvordan det går med dem som har blitt sendt tilbake til Afghanistan?
– Vi er ikke kjent med at noen som er blitt sendt tilbake er blitt utsatt for forfølgelse som en følge av en feil UNE har gjort, verken ut fra religion eller andre beskyttelsesgrunner man har påberopt seg.