Filosof hardt ut mot sæddonasjon
Filosofen Einar Øverenget er klar: Jeg ville ikke gitt sæd.
Til Morgenbladet sier filosofen at han ikke vil lage barn han ikke kan bli kjent med og som ikke kan bli kjent med ham.
Jeg føler meg forpliktet til å ta meg av miott biologiske avkom, sier Øverenget.
Vårt Land skriver mandag om sædbanker som er tomme. En av grunnene er at sædgiverne ikke lenger kan være anonyme. Men Øverenget reiser de store spørsmål som ligger bak i denne saken.
LES OGSÅ: Tom sædbank frir til homofile
Han argumenterer ikke bare ut fra at han personlig vil ta ansvar for biologisk avkom. Han sier også at dersom en forelder bare ses på som en omsorgsperson, kan «du legge grunnlaget for et utrivelig samfunn».
Å avskaffe det biologisk opphavsmessige kan nemlig lede mot et samfunn der de som vil lage barn, ikke lenger hopper til sengs. De kan gå klinisk til verks i stedet. Og dette er naturlig: De ønsker jo at barna skal få best mulige gener. Det er en måte å ha omsorg for barna på, sier Øverenget og legger til:
Da er du over på designbarn.
Han sier også at det er stor forskjell på å gi blod og gi sæd.
Siden sæddonasjon ikke lenger er anonym, kan barn ved fylte 18 år ta kontakt med sitt biologiske opphav. Men det understrekes samtidig overfor sæddonorene at «du har ingen rettigheter eller forpliktelser» overfor donorbarna du måtte ha gitt opphav til.
Øverenget sier til Morgenbladet at han mener dette er fel.
Du har en moralsk forpliktelse overfor dem du er biologisk opphav til, sier Øverenget.
Her innfører man en ny type barn som ikke har juridiske rettigheter i forhold til sitt opphav. Det er mange små rare ting her som ikke blir diskutert. Man har tatt litt for lett på dette, sier Øverenget og sier at det har en pris å hjelpe dem som ikke kan få barn på vanlig måte.
