Fillerister asylavtalen

– I asyl- og flyktningpolitikken har denne regjeringen ett prosjekt, få flest mulig sendt ut av landet, og sørge for å slippe inn færrest mulig. I denne iveren mener Redd Barna at de setter barns rettigheter og behov til siden og det er alvorlig.

Avtalen som er inngått mellom de fire partiene bærer preg av en slags hestehandel, og det kan komme til å ramme langt flere barn enn de barna som er såkalt lengeventende, sier Janne Raanes til Vårt Land.

Hun leder Norgesprogrammet i Redd Barna:

– Derfor er vi lunken til denne avtalen.

Redd Barnas norgesleder har bare ett ord for rundene om asylbarnas skjebne de siste ukene:

– Uverdig, sier Raanes.

– Her har man brukt ufattelig mye tid på skjebnen til 60 barn mens det store flyktningproblemet er et helt annet sted, i Syria, I Italia. I Syrias nærområde kjemper millioner av flyktninger og i Italia tusentall. Hvor er oppmerksomheten om disse, utfordrer hun.

LES MER: Hareide: Ikke KrF, men asylbarna er vinneren

Sterke Frp-ønsker

Asylbarnavtalen KrF og Venstre dro i land, har en bakside. I bytte med asylløsning, har samarbeidspartiene gått med på kraftige innskjerpinger i innvandringspolitikken.

Mens rundt 60 asylbarn nå får sakene sine opp til ny vurdering, vil andre flyktninggrupper få svi. Nestleder Per Sandberg sier til Adresseavisen at Frp nå har fått strammet til asyl- og flyktningpolitikken med forslag partiet har jobbet med siden 1997:

Konkrete kriterier for å sortere kvoteflyktninger, sterkere tilknytningskrav, strammere underholdsbidrag, fem års prøving av beskyttelsesbehov og bortfall av beskyttelsesbehov ved feriereiser til hjemlandet.

Frps innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, jubler også:

– Her snakker vi om mulige returer av flere tusen mennesker, også barnefamilier, sier han til NTB.

LES MER: Asylbråk har gitt varige sår

Uheldig hestehandel

Eksperter på asyl- og innvandringspolitikk mener avtalen mest av alt vitner om ansvarsfraskrivelse og hestehandel:

– Å bruke asylbarna i et politisk spill er rent ut kynisk, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i NOAS, til Vårt Land.

Hun støttes av Fafo-forsker Nerina Weiss, som har forsket på lengeværende barnefamilier med avslag. Forskeren setter spørsmålstegn ved hvordan barna har blitt brukt i politisk spill:

– Det som er leit med sånne avtaler er at de blir hestehandler. Sårbare grupper settes opp mot hverandre, og mens bare noen få tjener på handelen, blir det harde innstramminger for andre, sier Weiss til Vårt Land.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Overskygger

NOAS er glad for at asylbarnfloken er løst, men at hestehandelen skygger for seieren.

– Den nye avtalen er først og fremst nok et signal om at Norge vil finne et system som kan sende syrerne så raskt som mulig ut av landet igjen. Og å skremme de som vurderer å komme fra å dra, sier Austenå.

Med stadig flere flyktninger som strømmer til Europa fra Syria, mener hun avtalen ikke kan tolkes som annet enn ansvarsfraskrivelse. Spesielt når andre land, som Sverige, allerede tar imot langt flere.

– Andre land i Europa vil ta en større del av ansvaret for katastrofen i Syria. Regjeringen Solberg vil ta mindre, sier Austenå

Kritiserer Høyre

NOAS-lederen er kritisk til håndteringen av avtalen generelt, men spesielt til Høyres taushet. Hun etterlyser det gamle verdikonservative Høyre «som er opptatt av individets rettsvern».

– Så lenge Høyre og Erna Solberg sitter stille og ikke sier noen ting, må vi regne med at også Høyre står bak, sier Austenå.

Under forhandlingene var et omstridt forslag på bordet, om at asylbarna skulle «veksles inn» i en reduksjon av antall kvoteflyktninger. Det ble ikke uttalt om hvorvidt forslaget kun kom fra Frp, eller om også Høyre sto bak. Austenå regner derfor med at Høyre var med på kravet.

«Meningsløse» forslag

Det kontroversielle forslaget ble skrotet. Men Austenå er sterkt kritisk også til innskjerpinger som ble banket gjennom. Spesielt til de nye kriteriene for kvoteflyktninger, som hun omtaler som «meningsløse»:

– Det er de som trenger det mest som må hentes ut av nærområdene, uavhengig av hvilken utdannelse og yrke de har fra før.

NOAS-lederen støttes av Fafo-forsker Weiss, som i tillegg til asylbarn, forsker på hvordan overlevende fra krig opplever overgangen til de skandinaviske velferdsstatene.

– Etter en krig er mange flyktninger traumatisert. Ideen om bare å plukke ut de friskeste, er hverken veldig etisk eller veldig gjennomførbar, sier Weiss.

Større bilde

Forskeren mener innstrammingene i den nye asylavtalen føyer seg inn i et større bilde: Norge beveger seg mot en seleksjonspolitikk, der de «mest attraktive» asylsøkerne håndplukkes:

– Vi har allerede sett det med mottaket av de syriske flyktningene. Mens Sverige har tatt veldig mange syrere, har Norge vært ekstremt selektive, og spesielt ønsket seg friske, ikke for mange skadde og syke flyktninger.