Situasjonen er ganske dramatisk, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum. Helt fersk statistikk viser at det i 2008 ble hentet 305 barn til Norge. Det er en nedgang på nesten 30 prosent på et år (426 barn i 2007). Enda mer dramatisk blir tallene hvis en går fem år tilbake. I 2004 bidro landets største adopsjonsforening, Adopsjonsforum, med å få hentet 405 barn til Norge. I 2008 var tallet på beskjedne 158.
En må helt tilbake til 1983 for å finne lavere tall. Vi har over 1.000 familier i systemet som ønsker å adoptere. Da sier det seg selv at ventetidene blir lange, forteller Gudim.
Kina. Øystein Gudim peker på tre hovedforklaringer til at det blir stadig færre adopsjoner. Den viktigste av dem er Kina. Som en konsekvens av at stadig flere nasjoner har ønsket å adoptere fra landet, ble reglene strammet kraftig inn i 2007. Nå må en ha vært gift i minst to år før en får lov å adoptere, har en vært gift en gang før øker kravet til fem år.
Alle de tre organisasjonene som driver med adopsjon i Norge Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt samarbeider med Kina. I Kristiansandsbaserte InorAdopt har ventetiden på få år økt fra seks til 35 måneder.
Begrenser. En annen viktig årsak er at store tradisjonsrike adopsjonsland som Kina, Colombia og Sør-Korea aktivt jobber for å begrense utenlandsadopsjonen.
I mange land ser vi en velstandsutvikling. Da synker behovet for å adoptere til utlandet. Vi ser og at det satses mer og mer på innenlandsadopsjon i disse landene, forteller Gudim.
Spania. Han viser også til at adopsjon er blitt stadig mer alminneliggjort, spesielt i den vestlige verden.
Ta for eksempel Spania. For 15 år siden fantes det nesten ikke adopsjon i det landet. Nå er de den nest største adopsjonsnasjonen i verden. Lille-Norge er ikke lenger en dominerende aktør.
Stort behov. Men hva kan en så gjøre? Må lille-Norge akseptere at tallene synker eller kan en selv ta grep for å snu utviklingen?
Antallet barn som trenger familie er større enn noen gang. Problemet er bare at de landene som trenger det mest ikke har et lovverk og system som gjør adopsjon mulig, forteller Øystein Gudim.
Nye land. Hva slags land snakker vi om da?
Afrika, spesielt.
Både Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt forteller at de jobber aktivt med å få på plass nye adopsjonsland. Troen på at de skal lykkes er derimot beskjeden.
Det handler mye om økonomi. Jo færre barn vi henter hjem, jo mindre gebyr får vi inn. Det er i tillegg veldig dyrt å få på plass nye land, sier Astrid Ødegaard, team koordinator i Verdens Barn. Hun savner mer engasjement fra statlig hold.
Myndighetene bør ta litt mer ansvar i forhold til dette. Det er vanskelig for oss å få til dette alene.
Dramatisk fall i antall adopterte barn i 2008
Adopsjon. Adopsjonsforum formidlet i 2008 barn fra elleve land: Colombia, Kina, Filippinene, India, Etiopia, Guatemala, Chile, Sri Lanka, Ecuador, Peru, Bolivia og Vietnam.
Verdens Barn er Norges nest største adopsjonssformidler. Organisasjonen hentet i 2008 barn fra India (7), Kina (28), Sø-Korea (45), Sør-Afrika (21) og Thailand 12.
InorAdopt formidlet i 2008 34 barn. Disse kom fra brasil (15), Kina (10) og Ungarn (9). To av adopsjonene skjedde til enslige.
