Fokus på fattigdom er langsiktig merkevarebygging for partiene, sier forsker ved Institutt for samfunnsforskning (ISF) Rune Karlsen.

Han mener fattigdom lett får oppmerksomhet i mediene, og at partiene som har fattige i fokus dermed vil få mer tid i media. I tillegg hevder han at de blir stilt i godt lys fordi de er eksperter på området.

I tillegg tror han at partiene har det som kjernesaker for å mobilisere medlemmene.

 Ved å velge fattigdom som valgkampsak, er det lettere å engasjere egne partiaktivister til å arbeide for partiet, sier han.

FRANK AAREBROT:  Oppriktig engasjement fra politikerne

Lønner seg. Forskerne Axel West Pedersen ved Nova, Ann-Helén Bay og Jo Saglie ved ISF har gitt ut boken «Når velferd blir politikk.» Der har de undersøkt ulike sider av hvordan politikk blir til på fattigdomsfeltet. De kom fram til at fattigdom er blitt et sentralt tema i politikken og media fra 2001, men at det ikke har en bred velgerappell.

 Det avviker fra andre velferdssaker som eldreomsorg, helse og utdanning, som har bred interesse, sier Bay.

Hun nevner partiideologi som den viktigste årsaken til at partiene likevel velger å ha det blant sine kjernesaker.

Det gjør partiet gjenkjennelig og egner seg til å mobilisere kjernevelgerne, mener hun.

Til tross for lav velgerinteresse, tror hun likevel dette vil lønne seg for partiene på sikt.

 Det å kjempe for fattige vil gi avkastning i det lange løp og har større nedslag enn disse to prosentene, mener hun.

Bay understreker samtidig at uvillighet på feltet vil straffe seg blant flere velgere enn de to prosentene.

Det er viktigere at man ikke er imot enn å være for fattigdom, sier hun.

Fraværende. I 1979 avskrev statsminister Odvar Nordli fattigdomsproblemet i Norge, og det førte med seg en tørketid om dette emnet i norske medier. I bokenNår velferd blir politikkhevdes det at fattigdom for alvor ble tatt opp igjen i norsk politikk i 2001.

Bay sier at det er politikerne i sentrumsregjeringen som har brakt det banen igjen, ikke media. Hun er overrasket over den lave interessen for temaet blant velgerne, men forklarer det med at det ikke blir nært nok.

Karlsen er enig i at fattigdom ikke angår folks liv i stor nok grad.

 Sakene man skal stemme på må røre personlig, og derfor blir ikke fattigdom viktig for velgerne, sier han.

Han sier samtidig at det er feil at fattigdom ikke har betydning for folk

 Man kan synes det er viktig, selv om man ikke stemmer etter det. Dessuten peker det på en forskjell i forhold til hva de andre partiene er opptatt av, sier han.

Feilbilde. Forskningsleder ved ISF, Bernt Aardal, mener fattigdomsproblemet ikke står i stil med den oppmerksomheten den får.

Selve fattigdomsproblemet er ikke så utbredt i Norge som mediene skal ha det til.

Han sier at det likevel blir interessant fordi det står i kontrast til velferdssamfunnet og at toleransen for at noen skal være fattige er veldig liten i samfunnet.

 Hvordan vil fattigdom stå på agendaen fram mot valget?

Jeg tror den vil ha noe av den samme karakteren som den allerede har. Det vil ikke bli noen hovedsak. Jeg tror en ny gruppe vil melde seg på banen, nemlig dem som blir arbeidsløse i forbindelse med finanskrisen. Dermed vil fattigdomsdebatten se litt annerledes ut enn den har gjort de siste årene, sier han.