«Et svik» og «utrolig dumt», kaller barneombud Reidar Hjermann avgjørelsen. Konstituert justisminister Grete Faremo avslår å forske på skjebnen til returnerte asylsøkere fordi det er praktisk vanskelig og fordi det kan skape håp om ny mulighet til å få opphold i Norge.

DELTAKER PÅ PÅ VERDIDEBATT: «JEG ER IKKE IMPONERT OVER FAREMO»

Svar til KrF. Svaret fra Justisdepartementet kom tirsdag i forrige uke etter spørsmål fra stortingsrepresentant Geir Bekkevold (KrF) om justisministeren ville ta initiativ til et forskningsprosjekt om skjebnen til returnerte asylsøkere.

Faremo skriver at det kan antas at informasjonen man vil få kan være farget av at de tidligere asylsøkerne oppfatter at de kan få en fornyet mulighet til opphold i Norge.

Hun vil også til at mange returnerte vil være vanskelig å finne og at mange ikke vil ønske kontakt med landet de søkte asyl i.

«Ytterst problematisk». – Her velger man å ikke evaluere et viktig saksområde. Det er ytterst problematisk, seier barneombud Reidar Hjermann.

– Ikke bare er det et svik mot alle som fortjener en best mulig behandling av sine asylsøknader nå. Det er også utrolig dumt fordi vi ønsker en mest mulig human og effektiv asylpolitikk.

Trenger kunnskap. Hjermann sier han forstår at politikerne har motstridende hensyn å ta i asylpolitikken, og at det er et meget krevende felt.

– Men det er enormt dumt å ikke åpne for en grundig evaluering av en rekke sider ved returprosessen, sier barneombudet og trekker frem en at man trenger kunnskap om hvordan en forberedende samtale på retur skjer, hvilken effekt ventetiden har, hvordan eventuell pågripelse og uttransportering oppleves for barna.

Han mener også det vil være naturlig å undersøke om landinformasjonen om de enkelte landene asylsøkerne kommer fra stemmer overens med virkeligheten de returnerte kommer til.

«Påskudd». Atle Dyregrov mener justisministeren bruker vikarierende argumenter for å avvise forslaget. Det var lederen for Senter for krisepsykologi som bad politikerne sette i gang forskningen.

– Justisministeren bruker vanskene med å gjennomføre forskningen rent metodisk som et påskudd til å slippe å se nærmere på dette, sier Dyregrov.

Han har i en rekke år arbeidet i krigs- og konfliktsoner. Blant annet har han vært på oppdrag for Unicef og FNs Høykommissær for flyktninger i krigsrammede områder i Afrika, Midtøsten og det tidligere Jugoslavia.

Tortur. – For oss som har arbeidet med torturerte og forfulgte mennesker er det sterkt å lese om de tilfellene hvor mennesker returneres til en svært usikker situasjon hvor vi rett og slett ikke vet og ikke kan stole på at myndighetene ønsker å vite.

Dyregrov mener at Norge er rike nok til å gjennomføre en slik forskning.

– Vi kan sette sammen en forskningsgruppe med metodiske tungvektere fra flere europeiske land slik at de problemer som departementet påpeker kan møtes med hjernekraft og ikke ignorans, sier Dyregrov.

Plikt. Geir Bekkevold (KrF) reagerer på at justisministeren frykter at et forskningsprosjekt skal gi avviste asylsøkere nytt håp om opphold i Norge.

– Vår moralske plikt til å undersøke dette går hun ikke inn på – det tolker jeg selvsagt som hun mener at vi ikke har en slik plikt – og der er vi uenig, sier Bekkevold.

 

Tre torturpåstander. De siste månedene har det vært avdekket at tre asylsøkere er returnert til tortur eller stor fare for tortur.

Den syriske kurderen Abdulkarim Hossein ble i fjor returnert til Damaskus, hvor han skal ha blitt arrestert, fengslet og torturert. Han ble løslatt etter en Amnesty-kampanje. UNE stilte spørsmål ved Hosseins troverdighet og mente at tortur ikke var dokumentert. En rekke menneskerettighetsorganisasjoner avviser UNEs svar.

Vårt Land avslørte i slutten av februar at iranske Danial Hadi Khanlo ble fengslet og pisket i Iran etter at han ble tvangsreturnert i 2006.

Onsdag i forrige uke avslørte Ny Tid at 19-årige Rahim Rostami sitter fengslet i det beryktede Evin-fengslet i Iran. Han ble uttransportert fra Norge i februar etter at UNE avslo søknaden hans fordi de ikke tok stilling til om dødsdommen han fremla var ekte, fordi den var kopi.

UNE undersøker nå påstandene om fengsling og tortur i disse sakene.

Barneombud Hjermann kjente Rostami. Han mener fengslingen av 19-åringen bekrefter at Justisdepartementets nei «er å stikke hodet i sanden og late som om virksomheten er hundre prosent tilforlatelig og bra».

«Et kroneksempel» på hvor viktig det er med kunnskap om returnerte, kaller Bekkelund opplysningene om at Rostami er fengslet.