Teologen og etikeren mener de rettspsykatrisk sakkyndiges konklusjon gjør det enda viktigere med fulle rettsforhandlinger og en dom som utførlig beskriver handlingene som er begått.
Professoren ved Universitetet i Agder har lang erfaring med temaet skyld og forsoning i en rettslig sammenheng, blant annet gjennom forskning på drapsdømte.
DISKUTER: Fungerer vårt rettssystem slik det skal?
– Menneskelig behandling. Før konklusjonen ble kjent i går, tok Leer-Salvesen sterkt til orde for å se Anders Behring Breivik som strafferettslig tilnærmelig.
– Det å erklære ham skyldig og ansvarlig er å behandle ham som menneske, uttalte professoren til Klassekampen.
I møte med konklusjonen som sier det motsatte, sier Leer-Salvesen at han må ha respekt for det arbeidet rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby har gjennomført.
– Det er to meget dyktige fagfolk som har gjort et svært grundig arbeid, sier Leer-Salvesen.
LES MER: ‘Breivik kan holdes innesperret hele livet
Skeptisk. Men Leer-Salvesen er fortsatt generelt skeptisk til å bruke utilregnelighetsinstituttet.
– Folkelig sagt sier konklusjonen i rapporten at Breivik ikke kunne noe for det han gjorde, fordi han var syk. Jeg vet at det finnes tilstander der dette stemmer. Det finnes eksempler på søvngjengere som har begått drap og tilfeller av såkalte imperative hallusinasjoner. Men ellers vil alle med erfaring fra for eksempel psykiatrien vite at det er fullt mulig både å være psykisk syk og samtidig ha et ansvar for det man har gjort, sier professoren.
Han mener det i en del tilfeller ville vært en bedre om retten dømte en tiltalt til psykisk helsevern med ordene «du er skyldig, men for syk til å komme i fengsel».
– Hos oss gjør tekningen rundt utilregnelighetsinstituttet dette umulig, men ut fra et etisk perspektiv kunne det noen ganger vært en riktig løsning, sier professoren.
Overgangsrite. – Hvilken virkning vil den rettspsykiatriske konklusjonen ha på de som er rammet av det Breivik gjorde?
– Jeg frykter det kan komplisere ting for dem. Rettssaken vil bli enda viktigere nå. Domsstolsbehandlingen er i mange tilfeller også en overgangsrite for de nærmest berørte, i dette tilfelle for hele folket. Det kan sammenliknes med en gigantisk begravelse der de sørgende skal hjelpes videre, sier Leer-Salvesen.
Han håper retten holder fast på planene om å stille skyldspørsmålet 77 ganger og ikke bare summarisk nevne de drepte.
Ulike reaksjoner. Samtidig som teologen frykter rettspsykiaternes konklusjon kan komplisere sorgen for de rammede, tror han også det vil være store forskjeller innad i det som er en svært stor gruppe mennesker.
– Noen vil kanskje føle en lettelse, at de nå får støtte for et syn som sier at det som er skjedd overhodet ikke er til å forstå. Andre vil si at dette har ikke myndighetene tatt alvorlig nok, når de kun slår fast at han er syk. Og så finner du sikkert alle grader mellom disse ytterpunktene.
Oppreisning i dommen. – Hvor skal folk gjøre av sinnet sitt nå?
– Jeg tror ikke denne personen (Anders Behring Breivik, journ. anm.) er i stand til å ta i mot alt sinnet uansett, men for ofrene vil det være en oppreisning i at samfunnet i doms form sier at det som er skjedd er i strid med alle normer i vårt samfunn, sier teologen.
Han mener mye avhenger av hvordan dommeren til slutt skriver sin konklusjon. Den må være moralsk, men også juridisk, sier teologen som mener terrorsaken er dypt eksistensiell.
– Enhver voldssak er det, men i dette tilfellet angår det så mange, og det må juristene og rettspsykiaterne ta inn over seg.
– Hvordan kan juristene gjøre dette under rettssaken?
– De kan beskrive handlingene som er begått på en dypt alvorlig måte. Ofte er det slik at dommen er vel så viktig som selve straffen. Det er den som er samfunnets rituelle og eksistensielle oppgjør med det som er skjedd. Om hovedpersonen så etterpå befinner seg på Ila (fengsel, journ.anm.) eller Dikemark (psykiatrisk sykehus) er ikke så veldig viktig, sier Leer-Salvesen.
