«Et parodisk eksempel på berøringsangst for religion»

Mange politikere opp gjennom har hatt en personlig tro, men uten å fronte det når de opptrer på vegne av partiet, mener Anne Stensvold, professor i religionshistorie ved Universitetet i Oslo.

– Slik oppfatter de fleste det fremdeles, tror hun.

– Man må fronte det som er partiets politiske profil. Da blir det problematisk når man kommer med personlige religiøse verdier som ikke stemmer med partiets, mener hun.

Uenige i sak

«Kristen-Jonas må stoppes» skrev tidligere kommentator i Dagbladet Sissel Benneche Osvold på Twitter nylig, etter at partileder Jonas Gahr Støre hadde besøkt Arbeiderpartiets kvinnenettverk og snakket om kontantstøtte.

LES SAKEN HER: 'Kristen-Jonas må stoppast'

– Jeg kan i min levetid ikke huske at ledere i Ap har erklært seg som så aktivt religiøse, sa Benneche Osvold til Vårt Land tirsdag.

Anne Stensvold sier at det har, gjennom hele vår partipolitiske historie, vært en utbredt holdning i Norge at religion ikke skal blandes inn i politikken. Hun synes det er merkelig at religion i AP-ledelsen har vært så mye i søkelyset den siste tiden, først med Hadia Tajik og nå med Jonas Gahr Støre. Tajik hadde ikke anledning til å kommentere saken overfor Vårt Land.

– Man kan lure på hvorfor det kommer opp. Det var ingen som kalte Carl I. Hagen for Kristen-Carl, selv om han tydelig ga sin støtte til konservative kristne grupper som Visjon Norge, sier hun.

Hun tror likevel ikke at er den religiøse merkelappen på Gahr Støre som er den store provokasjonen i debatten.

– Jeg tror ikke det dreier seg om hans forhold til kristendommen, men kontantstøtteforslaget. Det er en politikk som assosieres med KrF snarere enn Ap.

LES MER: Støre liker ikke 'Kristen-Jonas'

Uhørt

Politikere som er åpne om sin tro, får det ofte brukt mot seg av andre som er uenige i sak, mener Erik Lunde leder for Kristendemokratisk forum og Oslo KrF.

– Det er uhørt å antyde at en kristen eller muslimsk politiker automatisk vil misbruke religionen i politikken, sier han.

Lunde kaller Osvolds utsagn et «parodisk eksempel på berøringsangst for religion».

– Dette er et uhørt forsøk på å mistenkeliggjøre noens politiske motiver med bakgrunn i deres tro, sier Lunde.

LES MER: – Merkelapper på politikere er fordummende

Farlig blanding

Erik Lunde understreker at det kan være farlig å blande politikk og religion, og at hans parti KrF har en bevisst holdning til hva som er en uheldig sammenblanding og ikke, og antagelig mer debattert og gjennomtenkt enn de andre partiene. Han mener at det er to feil som ofte gjøres:

1. At politikere vil at religiøse trossetninger skal styre landets lover.

2. At politikere bruker politiske vedtak til å presse fram endringer i trossamfunn.

– Begge disse måtene å bruke religion i politikken på, er uheldig. Det er ikke sånn at bare fordi man har en tro vil det gi seg utslag i politisk engasjement.

LES MER: Ferten av kristenmannsblod

Støre mer bevisst

Lunde mener at Jonas Gahr Støre er mer bevisst på skillet mellom religion og politikk enn Ap-ledere før ham.

– Jeg tror det har vært viktig at Jonas Gahr Støre har vært såpass åpen om sin tro.

– Er det mer stuerent nå enn før å være en offentlig person og ha en tro som også er offentlig kjent?

– Det er kanskje lettere å stå fram med en personlig tro og en økt forståelse for at religion har en rolle å spille i det offentlige rom. Samtidig er det fra andre en enda mer aggressiv holdning og langt mindre forståelse for at religion er viktig i folks liv, sier Lunde.

LES MER: Kontantstøtte – et religiøst symbol for venstresiden