Nyheter

Er man gift om det ikke er fullbyrdet?

Espen Ottosens innvending mot TVNorges «Gift ved første blikk» har også noen juridiske sider.

«Fraværet av sex illustrerer at ekteskapene fremstår som lite reelle», hevder informasjonsleder i Misjonssambandet, Espen Ottosen.

Budskapet er myntet på TVNorge-programmet «Gift ved første blikk» og kom frem i et leserinnlegg i Aftenposten, som Vårt Land gjenga torsdag.

Ottosen viser til at ekteskapene som inngås i programserien – mellom mennesker som ikke kjenner hverandre fra før – ikke ser ut til å bli fullbyrdet, altså forseglet ved samleie.

Han sammenligner vigslene med proforma-ekteskap som inngås for å få opphold i Norge. Slike ekteskap er ulovlige.

Men finnes det noe lovverk som understøtter forestillingen om at et ekteskap må være fullbyrdet for å være gyldig?

Vel, svaret er både ja og nei, viser det seg.

LES OGSÅ: – Det har ikke vært en hyggelig opplevelse

Fullbyrdelse formodes

I henhold til katolske bestemmelser, slik de er formulert i Den kanoniske lovbok (CIC), er ikke et ekteskap fullt ut gyldig om det ikke fullbyrdes:

I Bok IV: Kirkens helliggjørelsesoppdrag, del I: Sakramentene, avsnitt VII: Ekteskapet, lov 1061 heter det:

§ 1. Gyldig ekteskap mellom døpte betegnes som bare ratifisert dersom det ikke er fullbyrdet; men som ratifisert og fullbyrdet dersom ektefellene mellom seg på menneskelig vis har utført en ekteskapelig handling som i seg selv er skikket til frembringelse av avkom – hva ekteskapet etter sin natur er innrettet på – og der ektefellene blir ett legeme.

§ 2. Dersom ektefellene har bodd sammen etter at ektevigselen skjedde, formodes fullbyrdelse inntil det motsatte er bevist.

LES OGSÅ: Ber små barn bo hos én forelder

Praktisk betydning

Disse paragrafene kan ha en praktisk betydning, spesielt ved gjengifte. For om en katolikk skiller seg og gifter seg igjen, hvilket da må skje borgerlig, vil denne ikke få kunne få tilgang til sakramentene, slik som å motta nattverd. Men om det første ekteskapet erklæres ugyldig, noe som kun kan komme i stand etter søknad til det katolske Tribunalet, vil man kirkerettslig kunne gifte seg katolsk igjen og fremdeles kunne gå til nattverd.

– Selv har jeg aldri sett en slik sak, opplyser Ann-Elisabeth Røer ved det Tribunalet i Oslo.

– Samtidig er dette er noe man absolutt kunne anføre, selv om det vel ikke det første man velger, ettersom det kan være vanskelig å bevise, sier hun.

LES OGSÅ: Ber frikyrkjene droppe vigslar

Gjaldt som norsk lov

I katolsk tid, frem til 1537, gjaldt katolsk lov om ekteskap i Norge. Et sted i løpet av de neste 45 årene endret dette seg, og i en kirkeordinans datert 1582 fremgår ikke noe krav om fullbyrdelse av ekteskap. Derimot finnes flere andre seksuelt relaterte forhold som kan gi grunnlag for opphevelse av et ekteskap, opplyser professor i religionshistorie, Lars Ivar Hansen, til Vårt Land.

– Det dreier seg for eksempel om hor, eller at en av ektefellene stikker av gårde og blir borte. Og så er impotens oppført som en egen årsak, som ville gi rett til opphevelse av ekteskapet etter tre år, forteller Hansen.

LES OGSÅ: Søker nye som vil gifte seg med ukjent partner

Ikke behov

– Ettersom vi har skilsmisse, har vi ikke behov for å bry oss med slike detaljer. Vil man ikke være sammen, kan man skille seg. I katolske land har dette vært vanskeligere, og det med ugyldighet ble veldig viktig. Da fant man på mye rart for å kunne komme ut av et ekteskap, forklarer professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet I Tromsø, Hege Brækhus, som viser til kollega Sigrun Høgetveit Berg for en mer utdypende utgreiing.

– Det var ingen som sjekka under dyna, sier Berg, som er postdoktor ved Institutt for historie og religionsvitenskap i Tromsø og i sin tid skrev hovedoppgave om rettslige ekteskapstvister i norsk senmiddelalder.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Henrik VIII's metode

Sigrind Høgetveit Berg bekrefter kollega Hege Brækhus’ tese om at mulighet for skilsmisse styrer behovet for ugyldighetserklæringer.

– Skilsmisse kunne en ikke få, men man kunne få ekteskapet erklært ugyldig. Og det var det mange som fikk gjort. Den mest kjente er Henrik VIII av England, som gjorde det tre ganger, forteller Berg.

Dessuten kunne Henriks giftermål med Katarina ikke ha kommet i stand uten at paven hadde gitt dispensasjon. Katarina var nemlig først gift med Henriks bror, prins Arthur, men ble trodd på at ekteskapet aldri ble fullbyrdet.

Men det var oftest når en tredjepart hadde interesse av at et ekteskap ble erklært ugyldig, at sakene havnet i retten.

– Det kunne dreie seg om arverett og uekte barn, og da kunne det være om å gjøre å skape tvil om ekteskapets gyldighet, forteller Berg.

LES OGSÅ: Finland sier ja til homoekteskap

Gjelder ennå i England

Også i andre religiøse tradisjoner og lover, som islam, må ekteskapet fullbyrdes for å være gyldig.

– Og jeg tror også dette kravet fortsatt gjelder i England, mener Brækhus.

Hun har rett, viser det seg. I hvert fall delvis.

I henhold til paragraf 12 i den sivile engelske ekteskapsloven kan et ekteskap erklæres ugyldig dersom den ene ektefellen nekter eller ikke er i stand til å fullbyrde ekteskapet.

Samtidig heter det spesifikt i den nye loven om likekjønnet ekteskap (2013) at fullbyrdelse ikke er en grunn til å oppheve et ekteskap, ettersom det ikke finnes noen generell, akseptert lovlig definisjon av fullbyrdelse for likekjønnede par.

Men, altså, for å oppsummerer: I norsk moderne ekteskapslovgivning finnes det intet krav til fullbyrdelse av ekteskap.

LES OGSÅ: Prester strides om sexolog-hjelp i kirken

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter