‘Dolkesjø’-ofrene fikk tenketankerevansj

– De siste årene har det blitt mer legitimt å være tydelig ­liberalist i Frem­skritts­partiet. Den mer populistiske eller ­konservative siden av partiet er nedtonet, sier Ove Vanebo.

Han er tidligere leder i FpU og har vært rådgiver i den borgerlige, liberale tankesmien Civita. Liberalistene har fått stadig viktigere verv i partiet, ifølge Vanebo, som i dag arbeider som advokatfullmektig.

LES OGSÅ: Advarer Venstre mot 'Civita-fellen'

– Det er bare å se på alle de uttalte liberalistene med FpU-bakgrunn som nå befinner seg i regjeringsapparatet. For ­eksempel olje- og energiminister Tord Lien og arbeids- og ­sosialminister Robert Eriksson. Om du ser på statssekretærene blir dette bildet bare enda ­tydeligere.

«Dolkesjø». Håvard Friis ­Nilsen i den rødgrønne tankesmien Res Publica mener ­Civita har vært viktig for Frps ­liberalister.

– Civita har vært et reklamebyrå for en veldig unyansert ­liberalisme, der alle er øko­nomiske liberalister. Skole­ringen deres har slått an både i Høyre, Frp, deler av Venstre og til og med KrF – særlig på ungdomsnivå. Det har skapt en ny vår også for de gamle økonomiske liberalistene i Frp, sier Friis Nilsen.

Etter landsmøtet på Bolkesjø i 1994 forsvant mange unge ­liberalister på hodet ut av Frp. Carl I. Hagen strammet grepet og rendyrket innvandrings­kritikk og et sterkt offentlig helsevesen som Frps fanesaker på bekostning av åpne grenser og en rendyrket markeds­liberalisme. På pressemunne heter seansen «Dolkesjø».

– Siv Jensen lener seg i dag på de som gikk ut av Frp på den ­tiden, slik som for eksempel Tor Mikkel Wara. Han brukes mye som rådgiver av Jensen, ­sier ­Wegard Harsvik, rådgiver for LO-leder Gerd Kristiansen og forfatter av boken Blåkopi: ­Høyresidens svenske strategi.

LES OGSÅ: Ny sosial- liberal tankesmie

Wara er i dag partner i First House og sitter i Civitas fagråd. Der sitter også det tidlig­ere «Dolkesjø»-offeret Pål Atle Skjervengen.

Ekstreme Civita. Harsvik ­mener Frp-ledelsen alltid har vært fascinert av de liberalistiske ideene, men at det først i senere år det har blitt stuerent å være liberalist i partiet.

– Hagen var i USA og snakket på en stor, liberalistisk kongress på begynnelsen av 90-tallet. Rundt «Dolkesjø» ble et lydopptak av talen lekket. I opptak­et gikk Hagen langt i å støtte de liberalistiske ideene, og mente at en restriktiv innvandrings­politikk ikke var så viktig. Dette slo dårlig an blant velgerne, så «Dolkesjø» var på mange ­måter taktikk fra Hagens side, sier Harsvik.

Han mener Civita får høyrepartier til å se mer sentrums­orienterte ut.

LES OGSÅ: Venstresidens tankesmie snuser på KrF

– Man har lykkes i å framstille Civita som et sentrumsprosjekt. Men i veldig mange spørsmål er de ganske ekstreme­ i norsk ­sammenheng og veldig langt ute på den liberalistiske­ ­høyresiden. De ulike råd­giverne ­kommer stadig med rapport­er og ­debattartikler om ­vel­ferdsstatens ­manglende bærekraft for at partiene skal stramme inn på ­sosiale ytelser. Nylig foreslo de å nekte det offentlig­es fagforeninger streikerett. Slik får de et parti som Høyre til å se mer sentrumsorienterte ut enn de er.

Ikke fått gjennomslag. Ove ­Vanebo, som selv har vært ­aktiv i Frp i mange år, vil ikke gi ­Civita all æren for liberalistsuksessen i partiet.

– Selvsagt har de hatt noe å si. De har understøttet liberale holdninger, legitimert liberale løsninger og gitt partiet selvtillit. Men mer kontroversielle forslag Civita har kommet med har ikke fått gjennomslag. For ­eksempel sosialhjelpkutt, en mer liberal innvandringspolitikk­ ­eller en kraftig omlegging av skattesystemet, sier Vanebo.

LES OGSÅ: 'KrFs tankesmie er sårt tiltrengt'