– Det vil alltid være slik at man ikke blir fornøyd

– Pass på og vær godt forberedt, sier kjente SV-profiler med erfaring med tøffe budsjettkamper.

Onsdag og torsdag holder ­regjeringen sin avgjørende konferanse om det første blåblå statsbudsjettet. Dragkampene mellom Høyre og Frp står i kø.

– Det vil alltid være slik at man ikke blir fornøyd. I hvert fall hvis man bestyrer et departement med store behov, sier tidligere forsknings- og høyere utdanningsminister, Tora Aasland (SV) og konkluderer:

– Jeg ble aldri fornøyd.

Jensen: Mye nei. 8. oktober kommer finansminister Siv Jensen (Frp) til Stortinget og legger frem neste års budsjett. Det blir historisk – det blir blåblått.

Men før den tid skal Høyre og Frp kjempe om milliardene til «egne» saker. Frp har tidligere lovet milliarder av kroner i skatte­kutt, flere og bredere motorveier og riving av samtlige bomstasjoner over hele landet. Disse løftene skal det imidlertid holde hardt å innfri.

I sin tid var Frp, ved siden av SV, mestre i å love penger til gode formål. Men allerede nå heller Jensen kaldt vann i årene på sine statsrådskollegaer.

– Politikk handler om å ha baller nok til å si nei, og det kommer til å bli mye nei i det budsjettet som kommer, sa Jensen til Aftenposten i forrige uke og fortsatte:

– Vi må slanke det offentlige byråkratiet og la være å bruke deres penger unødvendig.

LES OGSÅ: Gir regjeringen budsjett-ultimatum

Kjøttvekten. Da Aasland var minister i den rødgrønne regjeringen, så hun flere fortvilte statsråder under dagene med budsjettforhandlinger.

– En hver fagstatsråd har like store utfordringer enten man tilhører det ene, eller det andre partiet. Jeg har sett like mange fortvilte kollegaer i Arbeiderpartiet som i mitt eget parti og i Senterpartiet, sier Aasland og legger til:

– Men det er klart: Kjøttvekten i regjering vil alltid være viktig – de største partiene har mest innflytelse. Samtidig må man i en hver regjering, med flere enn ett parti, ta hensyn til alle partier.

Råd til Frp. – Har du noen gode råd til Frp som skal inn i forhandlinger med Høyre?

– De må være godt forberedt. Når man argumenterer for sitt fagfelt, er det viktig å velge noen få saker som er de viktigste. Så får heller noen hjertesaker lide, sier hun.

Et stalltips er å få nok søvn og underbygge argumentene sine med tall og grafer.

– Det er ingen hemmelighet at Jens Stoltenberg var glad i kurver og diagrammer.

– Det ble med andre ord lettere hvis man hadde en god powerpoint-presentasjon?

– Ja, men ikke for mange og ikke for voldsomt. Hvis man klarte å fremstille noe i et enkelt diagram, en tabell eller en figur – så gjorde det seg, sier Aasland.

Heidi Grande Røys (SV), tidligere fornyings- og administrasjonsminister, råder ferske statsråder til å spisse argumentasjonen.

– Man har få minutter til å legge frem sine saker. Da må man prioritere. I tillegg må han holde et slående godt innlegg, gjerne med humor – og ikke bli sur og gretten, sier Røys.

Regjeringen har én stor budsjettkonferanse på våren og én mindre konferanse på høsten. Under forhandlingene sitter alle rundt samme bord og hører hverandres argumenter. Noen ganger avtalte de også å støtte hverandre.

– Men til syvende og sist, når man sitter rundt bordet, 
er man bare opptatt av seg selv, ­sier Røys lattermildt.

– Vær kreativ. Selv syntes hun det var krevende å styre et departement hvor det var mange saker «ikke alle var opptatt av». I hennes tid som minister jobbet hun med å få på plass MinID, en personlig elektronisk ID.

– Da tok jeg med meg 10-12 kodebrikker som jeg kastet på bordet og sa: Skal vi leve med å ha så mange, eller skal vi velge én, sier Røys og fortsetter:

– I mitt departement var det gjerne vanskelig å synliggjøre hva pengene skulle gå til. Man måtte jobbe kreativt.

– Gjorde kodebrikkene inntrykk?

– Ja, da tror jeg de skjønte hva det handlet om, sier hun.

Også Bård Vegar Solhjell (SV), tidligere kunnskapsminister og miljøvernminister, har møtt motbør i budsjettforhandlinger.

– Når finansministeren legger frem sitt forslag til budsjett, kan du vedde både hus og hjem på at forslaget blir møtt med hoderisting, kritikk og oppgitthet i regjeringen, forteller Solhjell.

Bruker følelser. Han sier­ statsrådene ofte presentere ­sine ­saker på veldig forskjellige­ måter.­

– Noen har rasjonelle argumenter, andre grafer og tall. Noen viser til regjeringserklæringen og andre spiller på følelser og frykt. Hvis vi ikke prioriterer dette, da skjer dette og så videre.

– Hva fungerer best?

– Vi er alle ulike, men jeg tror rasjonelle argumenter fungerer best, sier Solhjell.