Den nye friskoleloven mindre liberal enn først varslet

Torbjørn Røe Isaksen (H) åpner for private videregående yrkesfagsskoler og spesialiserte «profilskoler» fra barneskolealder i sitt forslag til ny friskolelov.
– Vi mener vi har funnet en god balanse mellom et regelverk som åpner for noen flere friskoler enn i dag, men som er enda klarere på at offentlig støtte til private skoler skal komme elevene til gode, sier kunnskapsministeren.

LES PÅ VERDIDEBATT: En mangfoldig skolesektor

Profilskoler

Han ønsker at «flere gode krefter» enn skoler med religiøst grunnlag, skoler som spesialiserer seg på toppidrett og skoler med alternativ pedagogikk skal kunne supplere den offentlige skolen. Derfor sender regjeringen ut et nytt forslag til friskolelov på høring fredag.

Det innebærer blant annet at private idrettsungdomsskoler igjen kan få statsstøtte. Dessuten vil regjeringen tillate «profilskoler» innen realfag, språk, kunst og kultur.

LES MER: Ny rekord i antall privatskoler

Frykter frislipp

Arbeiderpartiets skolepolitiske talsmann Trond Giske er glad for at forslaget er mer moderat enn hva regjeringspartiene ble enige om i Sundvolden-erklæringen. Likevel er han redd lovforslaget vil føre til et frislipp.

– Det er bra at man går bort fra at private skoler skal ha en rett til statsstøtte hvis man møter visse krav. Men er det å gå bort fra denne retten og innføre en skjønnsvurdering, egentlig en stor forskjell? Begrepet «profilskoler» for meg virker så åpent at det kan inneholde det aller meste, sier Giske til NRK.

– En profilskole har vi definert som en skole med en tydelig faglig profil, som vesentlig skiller seg fra det som er vanlig i den offentlige skolen. Det vi ikke åpner for, er å åpne en helt vanlig skole, forklarer Isaksen.

– Vårt utgangspunkt er å lage en lov som kan få bred støtte og stå seg over tid, sier Isaksen.

LES MER: LO: Skrot privatskolelov

Vil ikke love støtte

Støttepartiet KrF er som Ap fornøyd med at friskoleloven ikke blir en rettighetsbasert lov. Likevel vil de ikke garantere støtte til regjeringspartiene, når loven skal behandles i Stortinget.

– Vi trenger friskoler som utgjør et reelt alternativ til den offentlige skolen, men KrF ønsker ikke noe frislipp som vil bidra til en stor oppblomstring av nye privatskoler, sier partiets skolepolitiske talsmann Anders Tyvand.

LES MER: Venstre støtter regjeringen – flere får starte privatskoler

– Det er for tidlig å si om KrF vil støtte den lovendringen som nå er sendt på høring. Vi vil lytte til de innspillene som kommer inn i høringen, og behandle saken grundig når den kommer til Stortinget. For oss er det også viktig at vi klarer å ramme inn åpningen for å etablere såkalte profilskoler, slik at ikke denne åpningen blir altfor vid, sier han.

LES MER: Regjeringen hoppet bukk over privatskole-kritikken

Minst 30 elever

Ifølge lovforslaget skal dagens godkjenningsordning videreføres, og det skal fortsatt være forbudt å ta ut utbytte fra privatskoledrift og å drive med annen virksomhet.
Regjeringen vil også heve kravet til minste elevtall fra 15 til 30.

Loven har også fått tilbake sitt gamle navn – det som i dag heter privatskoleloven skal igjen hete friskoleloven, ifølge forslaget.

– Navnet er ikke så fryktelig viktig, men det er for å skille disse skolene som får statsstøtte, fra de helt private som ikke får statsstøtte, som for eksempel internasjonale skoler, sier Isaksen til NRK.

LES MER: Ateist får starte privatskole