Nyheter

Demmer opp for fremmedkrigere

Ordfører Sindre Martinsen-Evje i Sarpsborg har beredskapsteam klart.

Det snør i Sarpsborg. Store, grove flak, hvite som det aldri hvilende smilet til ordfører Sindre Martinsen-Evje (Ap).

Dette er hans by. Her har Arbeiderpartiet styrt sammenhengende i over hundre år. Lenge var det vekst og velstand. De siste tiårene har det vært mye motvind. Samtidig har de kommunale oppgavene blitt flere siden partiet tok over ordførerklubba fra Venstre i 1913. Nyeste oppgave på lista: Forebygge og bekjempe radikalisering.

Ordfører-smilet tar en liten pause.

– Jeg tror ikke regjeringen og PST skjønner hvor komplisert det er å drive en kommune, sier Martinsen-Evje mens han stikker hendene ned i frakkelommene på vei gjennom de smale gatene.

– Vi skal sørge for innbyggerne våre helt fra de er i mors liv til de går i graven. Og oppi alt dette skal vi nå også hindre at noen blir fremmedkrigere?

Neste år?

Ifølge de siste tallene fra PST har 70 personer reist for å delta i krigen i Syria. Det bekymrer statsminister Erna Solberg. I oktober i fjor sendte hun brev til 23 kommuner i Norge. Budskapet var klart: Skjerp innsatsen mot radikalisering.

«Dere står sentralt: Alle innbyggere i Norge bor i en kommune!», skrev statsministeren.

Men ingen langsiktige penger fulgte med brevet – kun en engangsbevilgning på 2,2 millioner som for det meste gikk til frivillige organisasjoner. Sarpsborg kommune søkte og fikk 160.000 kroner, som én av fire kommuner.

– Vi er takknemlige for pengene vi fikk i år, men hva gjør vi i 2016? Radikalisering blant unge sarpinger er ikke noe som går over, sier Martinsen-Evje.

Brumunddal

Hvordan hindrer norske kommuner innbyggerne i å bli radikalisert? Det vet ingen, til tross for at regjeringen synes saken er så viktig at statsministeren har engasjert seg. Det finnes spredte vitnesbyrd om nybrottsarbeid, men ingen har fullstendig oversikt.

– Dette er et nytt og krevende arbeid for mange kommuner. På 1990-tallet sto mange overfor voldelige høyreekstremisme, men det var forholdsvis håndterbart siden det var lokale karer som var godt synlige, sier spesialrådgiver Yngve Carlsson i KS.

Han var veileder for Aksjonsplan Brumunddal etter at stedet slet med gatekamper og angrep på innvandrere for 25 år siden. Carlsson sier at dagens situasjon er både mer alvorlig og vanskeligere å håndtere.

– Nå blandes religion og politikk, og det gjør det vanskeligere for folk i kommunene å vite når de skal gripe inn. Når er religiøse verdier legitime og når krysser de en grense? De har ikke den kompetansen, og blir dermed usikre, sier Carlsson.

Havarikommisjon

De siste årene har Østfold vokst fram som radikaliseringsfylket. PST har tidligere bekreftet at et økende antall «fremmedkrigere» har reist fra fylket for å krige i utlandet.

– Inntil helt nylig har radikalisering blitt sett på som et Oslo-problem. Men i virkeligheten er dette et distriktsproblem, sier førsteamanuensis Stig Jarle Hansen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås.

Han er en del av et nystartet forskningsprosjekt som skal se på hvordan kommunene har opptrådt i møte med nordmenn som har blitt radikalisert og reist ut av landet. «En havarikommisjon», kaller han det. Hvilke saker han skal ta for seg, er ikke klart ennå, men noen fra de siste årene peker seg ut:

* Dhuhulow-saken fra Larvik: Den 23 år gamle norsksomalieren Hassan Abdi Dhuhulow var med på å drepe minst 67 mennesker på Westgate-kjøpesenteret i Kenya i september 2013.

* De såkalte Syria-søstrene fra Bærum: To norsk-somaliske søstre på 16 og 19 år fra Kolsås reiste til Syria i oktober 2013 for å delta i jihad.

Hansen sier at fellesnevneren for de fleste sakene er at de ikke har noe med hovedstaden å gjøre.

– Da myndighetene oppdaterte handlingsplanen mot radikalisering i fjor sommer, slo det oss hvor sentralisert de tenkte. Regjeringen snakker om Oslo, men vi som forsker på dette snakker om Larvik, Skien, Drammen, Sarpsborg, Halden, Bærum og Kristiansand, sier Hansen.

Lite kompetanse

«Havarikommisjonen» skal være ferdig i juni. Samtidig jobber forskere ved Norsk institutt for by- og regionsforskning med å finne ut hvor stor kunnskapen om radikalisering er i norske kommuner. Hansen er spent.

– Hvis du går bare to-tre år tilbake, så var det veldig lite kompetanse på radikalisering i kommunene. Det blir spennende å se om de har lært noe i det siste, sier Hansen.

Hansen tror at en av grunnene til at norske kommuner ikke har kommet langt, er at så å si all terror utført av personer bosatt i Norge har blitt utført i utlandet. Anders Behring Breivik er selvfølgelig et stort unntak, men nestemann på listen, den før nevnte 23-åringen fra Larvik, utførte sin dødelige handling på et kjøpesenter i Nairobi.

– Det gjør at problemet føles langt unna. Å arbeide mot radikalisering blir dermed ikke prioritert i et stramt kommunebudsjett.

Av de 23 kommunene som fikk brev fra statsministeren, er det bare to som har et beredskapsteam å henvende seg til hvis fremmedkrigere er på vei ut, ifølge en oversikt Aftenposten har laget.

Får skryt

Et av unntakene er Sarpsborg. Byen ved Glommas utløp ble hardt rammet 22. juli 2011. Tre ungdommer ble drept. Det førte til at kommunen bestemte seg for å lære så mye som mulig om ekstremisme.

Men det som i begynnelsen handlet om trusselen fra ytterste høyre, har i takt med nyhetsbildet dreid seg mer og mer over mot radikal islamisme. Nylig kalte statssekretær Jøran Kallmyr i Justisdepartementet Sarpsborg for «en foregangskommune» i kampen mot radikalisering.

– Ja, det var fint ...

Sindre Martinsen-Evje ler litt beskjemmet.

– Vi er jo ikke så vant til å få skryt, sier ordføreren og slipper en haug med Vestlandslefser utover møtebordet i kommunehuset. 33-åringen, som har vært ordfører siden 2011, får også godord fra sine ansatte for å være personlig engasjert i denne saken. Da det smalt i Paris nylig, var han i den somaliske moskeen og snakket om forebygging av radikalisme.

– Er det riktig at radikal islam skal bekjempes av kommunene?

– Det er vanskelig å se for seg at noen andre vil ta tak i dette, sier han.

Knutepunkt

Neste år er det 1.000 år siden Olav den hellige grunnla Sarpsborg og gjorde den til Norges hovedstad i fjorten år. Siden den gang har det gått opp og ned med «Særp». På 1800-tallet avlet sagbrukene Hafslund og Borregaard på hver sin side av Sarpsfossen fram rike, mektige familier og sørget for klingende mynt i kommunekassen. Dette førte til en sterk industri og et velstående samfunn utover 1900-tallet.

Men de siste tiårene har det buttet, og sammen med de andre østfoldbyene er Sarpsborg i toppsjiktet på negative statistikker om barnefattigdom, sosiale problemer og arbeidsløshet.

Samtidig er byen også blitt et knutepunkt i Østfold for to grupper:

* Ungdommer, siden nesten 3.000 elever er fordelt på fire videregående skoler.

* Muslimer, som kommer langveis fra for å delta i en av byens fem moskeer.

Slår man sammen alt dette, er det mye som ligger til rette for radikalisering i den gamle arbeiderkommunen.

Stole på hverandre

Men der nabobyen Fredrikstad har sett minst ti innbyggere dra til Syria som fremmedkrigere, har Sarpsborg ikke registrert et eneste tilfelle.

– Selv om vi ligger midt i smørøyet i Østfold, har vi vært skånet så langt. Men vi skal ikke være naive. Sannsynligheten for at noen fra Sarpsborg vil dra ut for å krige, er stor. Derfor har vi vært opptatt av å ta tak i dette tidlig, sier Tone Faale.

Hun er SLT-koordinator, og har i utgangspunktet ansvar for å forebygge rus og kriminalitet i kommunen. Nå har hun også fått radikalisering i fanget. I det siste har hun mottatt flere bekymringsmeldinger.

– Akkurat nå jobber vi med å avklare en konkret bekymringssak, sier hun.

Faale forteller at hemmeligheten til Sarpsborg er at alle snakker sammen. Ordføreren leder et politiråd der kommuneledelsen og politiet møtes for å utveksle informasjon. Samtidig er samarbeidet med moskeene og Den norske kirke tett. De religiøse lederne har siden 2012 møttes annenhver måned for samtaler, og alle har telefonnumrene til hverandre lagret på mobilen.

– Det handler om å kjenne hverandre godt. For eksempel må imamene kunne stole på meg, slik at de kan ringe hvis de får vite om noen ungdommer som begynner å få ekstreme, voldelige tanker, sier hun.

Mistet autoriteten

I en enveiskjørt sidegate ligger moskeen Muslim Culture Center. Gulvet i førsteetasjen er dekket av presenning og håndverkere går ut og inn.

På loftet er det snart bønn. Et ark med oversikt over bønnetidene for januar henger på veggen. Aboubaker Jimale (25) sjekker den, før han snur seg og kikker ut på trafikken en stund. Så stiller lærerstudenten seg alene mot veggen, vendt mot Mekka, og begynner å be.

Etter en stund slutter flere seg til.

Moskeen har rundt 380 medlemmer, men langt fra alle er aktive. Imam Abdulquddus Shaikhjami har ledet det religiøse samfunnet i 19 år.

– Den største utfordringen vår er arbeidsledighet blant ungdommer. I flere tiår har jeg hørt om integrering, men det skjer ikke så mye. Det er lett for ungdommer å gå feil vei og gjøre dumme ting, sier Shaikhjami.

Han har tidligere vært en omstridt figur, spesielt i forbindelse med at han var leder i moskeen som den senere terrordømte Mikael Davud pleide å gå i på begynnelsen av 2000-tallet.

Men de siste årene har han vist fram en ny side. I fjor var han med på fasteaksjonen til Kirkens Nødhjelp og senere uttalte han til Sarpsborg Arbeiderblad at «radikalisering er en farligere sykdom enn ebola». Nå er han også tatt inn i varmen på kommunehuset.

– Vi har tett samarbeid med kommunen. Vi stoler på hverandre, sier han.

Noen hundre meter vestover ligger den bosniske moskeen i Østfold. Imam Aziz Ahmedovic forteller at han aldri har opplevd tendenser til radikalisering blant sine medlemmer.

– Mange av oss bosniere har erfart hvilke grusomheter radikalisering kan føre til. Vi har mye til felles med kommunen i denne saken, sier han.

Begge imamene opplever at det er stadig vanskeligere å ha innflytelse på unge mennesker.

– For 30-40 år siden hadde vi mer innflytelse. Nå hører ikke ungdommene på oss, sier imam Shaikhjami.

– Mange ungdommer finner autoritetene sine på internett nå, sier Ahmedovic.

Penger, penger

Mens imamene mister innflytelse, er kommunene i startgropen for å øke sin. På mandag deltar 31 ordførere fra kommunene med størst innvandringsbefolkning på en konferanse med statsminister Erna Solberg, justisminister Anders Anundsen og PST-sjef Benedicte Bjørnland. Kommunesektorens organisasjon KS står bak toppmøtet. Målet er å finne ut veien videre.

Da blir det fort et spørsmål om penger.

Spesialrådgiver Yngve Carlsson i KS peker på at gjennom Aksjonsplan Brumunddal fikk kommune og lokalt politi som jobbet med å få norske ungdommer ut av de høyreekstreme miljøene 13 millioner kroner i 1990, noe som tilsvarer rundt 21 millioner kroner i dag.

– Det var antakelig mer enn nok, men de hadde i alle fall råd til å være kreative. Hvis staten er smart, er de rause med utviklingsmidlene til de kommunene som vil ta tak i dette. Dette er en kompleks situasjon som krever en del prøving, feiling og læring. Det går ikke med de bundne midlene kommunene har i dag.

– Hva synes du om de 160.000 kronene Sarpsborg fikk etter å ha søkt?

– Det er ikke mye penger, hvis dette er en så stor samfunnstrussel som regjeringen sier det er. Flere av kommunene som brøytet løype mot høyreekstreme fikk i gjennomsnitt mellom 1 og 1,5 millioner kroner hver, sier Carlsson.

Førstelinjen

Statssekretær Laila Bokhari ved Statsministerens kontor sier at de ser fram til å vite mer om hvilke ressurser som allerede finnes i kommunene, og vil ikke love mer penger ennå.

– Det er viktig å ikke byråkratisere dette og legge på et ekstra ledd, men bruke de ressursene som finnes allerede. Det finnes mange dyktige personer i førstelinjen som allerede driver godt, kriminalitetsforebyggende arbeid. De må også rettes inn mot radikalisering, sier Bokhari.

Hun understreker at kommunene styrkes indirekte gjennom blant annet ekstra bevilgninger til PST og de nytilsatte forebyggingskontaktene i politidistriktene (se undersak). Dessuten kommer det i månedsskiftet februar/mars en veileder for kommunene.

– Sarpsborg-ordfører Sindre Martinsen-Evje mener dere ikke forstår hvor krevende det er å drive en kommune. Hva sier du til det?

– Kommunene har selvfølgelig mange oppgaver, og dette er en del av det. Så er det viktig at Justisdepartementet og Statsministerens kontor erkjenner at dette er en utfordring som kommunene har, og kan være behjelpelige med råd, sier Bokhari.

Hjemvendte

Det har sluttet å snø i Sarpsborg. Julepynten i gågaten henger fortsatt oppe selv om vi er langt forbi tjuendedagen. Ordføreren har fått en bekymringsrynke i ansiktet.

– Det er en farlig tanke å tro at kommunene kan klare dette uten hjelp, sier han.

På mandag er han en av dem som holder foredrag for statsministeren under parolen «Good practises – fire eksempler på lokale tilnærminger». Men selv foregangskommunen vet at slaget aldri blir vunnet.

– Vi må hele tiden tenke på det langsiktige arbeidet vårt og passe på at ingen ungdommer med minoritetsbakgrunn faller ut av videregående, sier han.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter