Ofte hører vi varslene om at økning i antall eldre i befolkningen vil kreve store ressurser framover. Men nøkkeltallene for helsesektoren som Helsedirektoratet la fram forrige uke, viser at det særlig er hjemmetjenester til personer under 67 år som får utgiftene til pleie og omsorg til å øke sterkt.
– Dette har foregått i mange år, vi har bare ikke hatt tall på det. Nå ser vi trendene tydeligere, sier Michael Kaurin, seniorrådgiver i Helsedirektoratet.
VÅRT LAND MENER: Kvaliteten på hjemmetjenester
Hjemmetjenester. Av totalen på 195 milliarder kroner i helseutgifter, står pleie- og omsorg for nærmere halvparten. Det er også der kronene har rullet på mest, nemlig 13 milliarder av den samlede økningen på 23,5 milliarder.
Det er særlig hjemmetjenestene som øker sterkt: 27 prosent i fireårsperioden. Hjemmetjenestene består av hjemmesykepleie og praktisk bistand. Mens dette kostet 29 milliarder i 2006, er prislappen nå 37 milliarder kroner.
Ser vi på hvem som mottar hjemmetjenester, er nærmere 40 prosent under 67 år. Utviklingen fra 1992 til 2010 viser at 42.000 flere under 67 år er blitt mottakere av hjemmetjenester. I aldersgruppen over, 67 til 79 år, er det blitt drøye 20.000 færre som får hjemmetjenester. Blant 80-åringene er det like mange mottakere som i 1992, rundt 57.000. Blant de over 90, er det bortimot en dobling, fra 10.000 til 18.000 personer som mottar hjemmetjenester.
Bo hjemme. Bak den sterke økningen i hjemmetjenester til de under 67 år, ligger flere av de store helsereformene de siste ti årene, forklarer seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Michael Kaurin.
Trenden er at flest mulig skal få hjelp hjemme, ikke i institusjon. Det startet med psykisk utviklingshemmede, så personer med psykiske lidelser. Deretter kom reformer for rusmisbrukere og til slutt sykehusreformen, der helseforetakene nå sender ut pasienter raskere enn før, i tillegg til å gi mange behandling på dagen uten innleggelse.
– Omleggingen til hjemmetjenester har vært en lang trend, men den har ikke vært så synlig i diskusjonen, sier Kaurin.
Han forklarer at omsorgstjenesten inntil for få år siden ikke har hatt et register som skiller brukerne av hjemmetjenester etter alder.
– I alderen 67 til 79 er det blitt færre som får hjemmetjenester. Har du noen forklaring på det?
– Der må man spekulere litt. Dette kan dreie seg om mindre kull, fordi de første kullene etter krigen var ganske små. En annen årsak er at vi blir stadig friskere og lever lengre. Før ble vi gamle når vi var 75, nå er vi gamle når vi er 85, og er friskere lengre.
Blant 90-åringer øker bruken av hjemmetjenester, og Kaurin påpeker at det er fordi vi har flere 90-åringer enn før.
Må kutte for å betale. Prislappen for at flere under 67 år bruker hjemmetjenester, er det kommunene som betaler. Helge Eide, områdedirektør i kommunenes arbeidsgiver- og interesseorganisasjon KS, påpeker at selv om kommunene har fått mer penger i såkalte frie inntekter, er dette ikke nok til å dekke økningen i utgifter til pleie og omsorg i budsjettet for 2012.
– Kommunesektoren må kutte andre steder for å finne rom for det, sier Eide.
Han understreker at KS ikke ønsker å klage og syte etter penger hele tiden, og at kommunene får til mye innenfor de rammene som er gitt. Eide er ikke overrasket over tallene som viser en sterk økning i bruken av hjemmetjenester.
– Dette har vi pekt på i møte med regjeringen. Økningen har vært en trend vi har sett, og som skyldes gode, politiske ønsker om å gi et verdig tjenestetilbud.
Eide er enig med Kaurin i at veksten i hjemmetjenester til personer under 67 år har vært usynlig i debatten.
– Politisk har man rettet oppmerksomheten sterkt mot eldreomsorgen. I virkeligheten er det mange yngre pleie- og omsorgsmottakere som har fått nytte av utbyggingen av pleie og omsorg.
Selv om det samlet sett er færre over 67 som får hjemmetjenester, påpeker Eide at mange over 90 har bruk for mye hjelp, og at hver mottaker gjerne koster mer enn i aldersgruppen 67 til 79.
