Det er mulig å bygge hus med null klimabelastning, men i Norge mangler kunnskaper og vilje til å satse.

Det mener arkitekten Chris Butters som har vært opptatt av klimavennlige husløsninger i 30 år.

– Det er noe på gang nå, men vi ligger fem til ti år etter Mellom-Europa, sier Butters, som jobber i Gaia Arkitekter, til Vårt Land.

Feil at det koster mer

Ifølge Butters står bygningsmassen for 40 prosent av energiforbruket i Fastlands-Norge. Han påpeker at det er fullt mulig å bygge hus som omtrent ikke bruker energi, og bruke materialer som er sunne for helsa og ikke belaster miljøet. Det trenger ikke belaste kontoen mer heller.

– Det har vært sagt i alle år at miljøhus er mye dyrere. Men det viser seg faktisk å ikke være sant, sier Butters.

Arkitekten forteller om såkalte passivhus i Mellom-Europa som bruker bare en tidel av vanlig oppvarming. Husene koster mellom to og fem prosent mer å bygge, men dette er betalt ned på få år på grunn av lavere strømutgifter. Sveits har fått sitt første nullenergi kontorbygg. Der var merkostnaden fem prosent. Det er også bygget passivhus uten merkostnad.

– Men så er det entreprisen. Lavenergihus er litt spesielt og uvanlig, derfor tar noen en høyere pris, kanskje førti prosent mer fordi de er usikre på lønnsomheten i slike prosjekter, mener Butters.

Følger samfunnets prioriteringer

19 studenter deltar nå på et kurs i miljø og energieffektive løsninger som Butters har ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO). Han underviste i samme tema ved AHO for 25 år siden også, men først i år er kurset tilbake etter at studenter bad om det.

Christian Hermansen, leder for institutt for arkitektur ved AHO, sier at tematikken har vært inne i undervisningen i mellomtiden, men ikke som et eget eksamensfag som nå.

– Hvorvidt den globale oppvarmingen er et resultat av menneskelig aktivitet har ikke vært så entydig før de siste fem årene. Nå er dette udiskutabelt, og det svarer vi på med å styrke denne tematikken på utdanningen, forklarer instituttlederen.

Han mener arkitektutdanningen gjenspeiler samfunnets prioriteringer.

– Arkitekters oppgave er i stor grad å balansere ulike hensyn. Miljø blir en ny faktor, og vil bli økende i viktighet for arkitektutdanningen, uttrykker Hermansen.

Vil tegne framtidas miljøhus

Femteårsstudent Fisnik Haxhimehmedi følger kurset til Butters om miljøvennlige bygninger. Han synes vi bygger oss vekk fra naturen.

– Økonomi er gjerne det folk bryr seg om. Jeg ville forstå mer hvordan det er å designe i pakt med naturen, og kombinere arkitektur og logikk, sier Haxhimehmedi.

Han tror den morderne arkitekten også må bli flinkere til å ta et slags ekstraansvar, og fortelle potensielle klienter at et energieffektivt bygg i lengden vil være mer økonomisk lønnsomt.

– Å bygge klimavennlig ikke er så problematisk som mange tror, mener studenten. Det handler om å kombinere materialene riktig. Han kan godt tenke seg å tegne nullutslippshus.

– Det er det vi kommer til å bli møtt med i fremtiden. Vi ser det på for eksempel biler og andre enkeltting i hverdagen, at man prøver å gå i den retningen.

Haxhimehmedi tror det beste ville være å få miljøvennlige hus inn i undervisningen fra starten. De første årene handlet mye om estetikk.

– Nå kan jeg ikke bare designe uten å ha ansvarsfølelsen for miljøet. Det jeg har lært før er ikke bortkasta, men kan ikke brukes slik jeg trodde. Jeg må kanskje bruke mer energi til å begynne med på å omdirigere det jeg har lært, enn om miljø var integrert fra starten.

Haxhimehmedi tror miljøhensyn vil gjøre yrket mer spennende.

– Arkitekter elsker å ha begrensninger. Det utfordrer og gir mulighet for mer unike kreasjoner, sier han.

– Vil trenge seg fram

Rolf E. Petersen, programansvarlig for bygg og miljø ved ingeniørutdanningen ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, sier at studentene der i hovedsak blir lært opp i å prosjektere etter de standardene som foreligger. Foreløpig kommer mer miljøvennlige hus i stand ved at enkeltpersoner som er spesielt interessert tar initiativ til spesielle løsninger.

– Jeg kan ikke si at vi er veldig opptatt av miljøvennlige hus på utdanningen. Men jeg vil tro at alt dette vil trenge seg fram, sier Petersen.

– Må inn i alle ledd

Butters, som er født i Sør-Afrika, mener Norge har levd litt isolert med to gode soveputer, vannkraft og olje. Både arkitekter, ingeniører og tømrere må læres opp til å tenke miljø, men ikke bare det:

– Det må skje mer i alle ledd, både i undervisningen og hos politikere, bransjen og media, sier Butters.

Arkitekten mener politikerne må sette mål om miljøvennlige bygg og gi sterkere insentiver til å bygge miljøvennlig.

Han mener det er svært viktig at miljøhusene som nå bygges, blir gode eksempler.

– Den første generasjonen miljøhus var enten stygge eller fungerte passe. Da fikk du tilbakeslag. Nesten alle som bygger lavenergihus nå, gjør det i samarbeid med eksperter fra for eksempel Tyskland. Der er kanskje tre til fem prosent av markedet virkelig opptatt av klimavennlige hus. Da begynner det å rulle, og naboen begynner å tenke på å gjøre det samme, sier Butters.

Selvaag følger utviklingen

Lars Christian Torhaug, direktør i Selvaag, understreker at selskapet følger utviklingen rundt miljøhus nøye. Foreløpig er etterspørselen etter energivennlige boliger liten.

– Å bygge nullutslippsboliger ligger nok et stykke fram. Hvis etterspørselen etter miljøhus øker, vil vi helt sikkert tilpasse oss, sier Torhaug.

Han legger til at Selvaag har personer som forsker på blant annet energivennligheten av nye byggematerialer og hvordan konstruere mer energieffektive leilighetsbygg.