Norge bør heller bruke mer penger på å spare energi, mener professor Jørgen Randers.
Vi trenger ikke mer kraft i Norge. Før vi bygger ut, må vi finne noen som er interessert i å kjøpe kraften vår og som vil betale for den. Gasskraftverket på Kårstø er ikke i drift, fordi kraften er for dyr, sier BI-professor Jørgen Randers til Teknisk Ukeblad.
LES OGSÅ: For mange vindkraftprosjekter
Overflødig. Randers er tidligere leder av regjeringens Lavutslippsutvalg, og utarbeider nå en energiplan for Norge sammen med Energibedriftenes Landsforening (EBL) og SINTEF Energiforskning.
I 2000 vedtok Stortinget at det skal bygges ut tre terrawattimer (TWh) vindkraft innen 2010. Det er tre ganger så mye som vi allerede har bygget ut. Det samlede energiforbruket i Norge er på over 200 terrawattimer i året. Norge må øke sin fornybare kraftproduksjon med minst 10 TWh for å overholde kravene EU sannsynligvis vil stille til Norge, ifølge Randers. Han anslår at opprusting av vannkraftanlegg, mer nedbør som følge av klimaendringer og utbygging av småkraft holder for å tilfredsstille EU. Vindkraften blir overflødig, mener professoren.
LES OGSÅ: Havvindmøller kan bli den nye oljen
Dyrt. Energieffektivisering i bygg gir dobbelt så mye energi per krone som vindkraft, ifølge Enova. Tiltak i industrien for å spare, gjenvinne og gå over til andre former for fornybar energi, gir tre ganger så mye energi per krone. Å bygge ut vindkraft koster også dobbelt så mye per kilowattime som snittprisen på kraftmarkedet, det vil si mellom 60 og 70 øre kilowattimen. Myndighetene må altså blåse godt med subsidier i vindmøllerotorene for at produksjonen skal lønne seg.
Trenger strømmen. Teknologirådet vil i motsetning til Randers ha mer vind i seilene og foreslår produksjon av 15 TWh vindkraft i 2020. Femten ganger så mye som vi produserte i fjor.
Klimaendringene blir stadig mer alvorlige. Derfor trenger vi all energi vi kan ta i bruk, for å få oljeindustrien og store deler av transportsektoren over på strøm. Hvorvidt prisen er for høy til at vi får solgt vindkraften, avhenger av etterspørselen. Må vi iverksette tiltak mot klimaendringer raskere, blir det lettere å få solgt kraften, sier prosjektleder Jon Fixdal i Teknologirådet.
