Nyheter

Barn redde Breivik lenge etter terrorangrepene

Barn som får lite voksenstøtte ­etter ­alvorlige hendelser skaper historier som er mer ­skremmende enn virkeligheten.

Massakre i Paris. Ebola dreper tusener i Vest-Afrika. Barn drepes i Gaza. Gisler henrettes i Syria.

Krig, krise og terror pumpes ut via nett og TV. Morgen, middag, kveld bombarderes barn med sterke inntrykk.

«Snakk med barna, forklar, tro ikke at barn ikke bryr seg», lyder rådene som raskt blir sendt ut til særlig foreldre fra organisasjoner og institusjoner.

Nå avdekker en fersk studie at barn likevel overlates til seg selv og fantasien – og at skoleledere ikke mener skolen trenger å snakke om alvorlige hendelser som ligger tilbake i tid i frykt for å rippe opp i noe elevene har glemt.

– En ting er sikkert, barn trenger noen å snakke med når svært alvorlige nyheter setter dagsorden, mener Beate Fosse Jørgensen, spesialist i pedagogisk psykologi.

Komme til skolen

Ved å dybdeintervjue 54 elever i småskolen – i alderen 6-8 år – sju måneder etter at Anders Behring Breivik drepte 77 personer i to terrorangrep 22. juli 2011, fant NKVTS-forsker Fosse Jørgensen ut at mange barn var redde for terroristen. De fryktet at han kunne oppsøke skolen de gikk på – for han hadde jo vært på Utøya og drept mange.

– Jeg måtte forklare dem at han satt i fengsel, og at han skulle sitte der lenge.

– Hvorfor hadde de disse historiene?

– De hadde ikke fått snakket med noen voksne om terrorangrepene, ikke foreldre og ikke lærere på skolen, sier Fosse Jørgensen.

LES MER: Utdanning avgjør sykdomshjelp

Brukte ikke brev

Før skolene startet opp etter sommerferien i 2011, sendte daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) ut et brev til alle grunnskoler og videregående skoler. Her kom departementet med tips om hvordan skoleledelsen skal forberede skolestart. For å få barn og unge til å føle seg trygge igjen, oppfordrer kunnskapsministeren alle skolene til å snakke med elevene om det som har skjedd og arrangere minnemarkeringer for terrorofrene når de startet i august.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Fosse Jørgensens studie viser at så skjedde ikke. Bare tre av ni lærere ved de to undersøkte skolene tok terroren opp i klassene, og ingen hadde markeringer. Fosse Jørgensen presiserer at studien er for liten til å si noe generelt, men hun mener skolen ikke kan overse slike oppfordringer som kom fra departementet.

LES MER: Tutu: Hevntanker gjør deg fysisk dårlig

Ville glemme

Da forskeren skulle finne skoler til studien, opplevde hun at mange rektorer sa nei.

– Noen skyldte på manglende tid, men de fleste begrunnet avslaget med at de ikke ville rippe opp i det barna hadde glemt og lagt bak seg, sier Fosse Jørgensen, og fortsetter.

LES MER: Terrorekspert: Ver merksam på unge som strevar

– Studien viser det motsatte, barna hadde slett ikke glemt hendelsene. Mange brukte ubearbeidede inntrykk som referanse for andre alvorlige hendelser. Da mediene dekket grusomme knivdrap i Oslo høsten 2011, trodde flere barn at det var Anders Behring Breivik som var på frifot – med kniv. De filtrerte nyhetene gjennom historiene de hadde skapt, og flere av historiene var mer skremmende enn virkeligheten. «Hvordan skal gå med Norge nå», spurte en gutt som var særlig skremt.

LES MER: Rektorer famler når ikke-kristne elever dør

Ikke trygge

Studien som er publisert i det anerkjente forskningstidsskriftet Psychology Research and Behavior Management sier at barnas forståelse av 22. juli-terroren ikke var egnet for å gjenopprette ro og følelse av trygghet. Barn manglet voksenstøtte i arbeidet med å forstå skremmende nyheter.

LES MER: Barn sender brev til Breivik

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter