Nyheter

– Barn bør få skade seg

Overbeskyttede barn kan ende opp med angst, advarer forsker.

De kan ikke klatre i trær, fordi de nederste greinene er kappet av. Under huska kan de kun falle på støtsikker sand, og når du skal ut og ake får de hjelm på hodet. Barn og unge får stadig flere sikkerhetstiltak rundt seg, hver eneste dag.

Det viser også salget av beskyttelsesprodukter for barn. Slike produkter går unna som varmt hvetebrød, bekrefter to av de største selgerne av barneprodukter i Norge, Babyshop og Barnas Hus.

– Interessen rundt sikringsprodukter er veldig god, sier markedsdirektør Cecilie Lyse Hørthe i Barnas Hus.

Babyshop hadde fra 2010 til 2011 en salgsøkning på 9,5 prosent i antall solgte sikringsprodukter.

Prøve og feile. Nå mener førsteamanuensis Ellen Beate H. Sandseter ved høgskolen Dronning Mauds Minne at beskyttelsen kan få stikk motsatt effekt enn intensjonen, og frykter at norske barnehagebarn får både psykiske og fysiske skader - fordi de beskyttes.

– Forskning har vist at overbeskyttelse av barn fører til engstelige barn, forteller hun.

Barnehageforsker Sandseter, som til daglig underviser fremtidens førskolelærere, slår nå et slag for at barn skal få leke som de vil. Og skade seg om det er nødvendig.

– Når vi forbyr barn å få prøve seg på aktiviteter som de synes er spennende, frarøver vi dem muligheten til faktisk å prøve ut om noe er farlig. På den måten finner de aldri ut av det, forklarer Sandseter.

Hun har selv forsket på hvordan barn utfolder seg i lek, og mener norske barnehager gjør barn en bjørnetjeneste når de legger forholdene til rette for at de ikke skal skade seg.

– Før eller siden møter barna den virkelige verden, hvor ingen har kuttet av de nederste greinene på treet eller satt på dem hjelm. Da har du behov for kompetanse om hva som er farlig. Den kan kun opparbeides gjennom å prøve å feile i en naturlig form for lek, sier Sandseter.

Ut på tur. Til tross for at norske barn i stor grad overbeskyttes, mener Sandseter at situasjonen er langt mer kritisk i andre land, som USA og Australia.

– Der blir barn virkelig skjermet.

Hun tror at det norske «turgenet» bidrar til å bremse beskyttelsen av barna.

– Det sitter nok i ryggmargen vår at det er OK å fryse litt eller å få en blåveis. Likevel må vi være på vakt for utviklingen. Vi kan plutselig sitte i en situasjon der vi innfører det ene sikkerhetstiltaket etter det andre. Da går det som ild i tørt gress. Innfører en barnehage strenge sikkerhetstiltak, vil plutselig nabobarnehagen ha det samme. Så har man det gående, konstaterer hun.

Aksepterer armbrudd. Nå oppfordrer Sandseter barnehagene til å ta utfordringen på alvor. Hun mener lek, skader og utfoldelse bør være punkter på enhver foreldresamtale.

– Har man tatt diskusjonen om hvor beskyttet barnet skal være på forhånd, blir det lettere å håndtere om man kommer i en situasjon der noen skader seg. Man må akseptere små skader, som for eksempel armbrudd. Sett det på dagsorden, oppfordrer Sandseter.

Hun får støtte fra Famlab, en undervisnings- og rådgivningsorganisasjon for foreldre.

– Barn er avhengige av å få utfordre seg selv både psykisk og sosialt. Hvis man hindrer barn fra å gjøre det som gjennom historien har vært helt naturlig, er det klart at man går glipp av noe. Da lærer man mindre, sier Hans Hollter Solhjell, daglig leder for Famlab Norge.

Lite fysiske. Solhjell mener det er en sammenheng mellom overvektige barn og overbeskyttede barn.

– Man har en debatt rundt barns fysiske aktivitet. Når vi har en forsiktighetskultur hvor alle lekeplasser er pakket inn med mykt underlag, får vi også en kultur for folk er mer redd for andre ting. Alt dette gjør jo at vi kjører mer bil og får et miljø hvor unge blir mer passive, sier Solhjell.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter