Baby måtte flykte med utlagt tarm

Patji Alnæs-Katjavivi mener guttens sak viser at norske myndigheter bryter loven. Barn under 18 år som befinner seg i Norge uten avklart opphold, har rett til samme helsehjelp som norske borgere.

Det skjedde ikke da en gutt ble født i Norge i november 2013 av foreldre som samme høst kom til Norge fra Balkan, mener Alnæs-Katjavivi. I mai 2014 ble familien transportert ut av Norge og til Ungarn. Da hadde gutten på seks måneder utlagt tarm.

– Det er skammelig at det skal være sånn som dette. Hvis sykehuset hadde utført operasjonen som var planlagt i januar, hadde gutten sannsynligvis fungert uten utlagt tarm nå. I sånne situasjoner må sykehus og myndigheter stoppe opp og tenke seg om én gang til, sier Lars Grønvold, svoger til Alnæs-Katjavivi.

Papirløs med utlagt tarm

Grønvold var nabo med familien da de bodde på Sørlandet. Han og Alnæs-Katjavivi har klaget saken til Sivilombudsmannen.

– Nå lever familien papirløst i et eller annet europeisk land, og det er ikke godt å vite hvordan det fungerer for et barn som har behov for tilsyn og stell av en utlagt tarm, sier Alnæs-Katjavivi.

Barnet ble født på sykehus på Sørlandet, og sendt til Oslo universitetssykehus da det viste seg at han manglet endetarmsåpning. Der fikk han operasjonen som ga ham utlagt tarm. Legene planla at gutten skulle få en ny operasjon to måneder senere, som ledd i å rekonstruere en endetarmsåpning og senere operere inn igjen den utlagte tarmen, en såkalt PSARP-operasjon.

Snudde. Tre-fire uker etter fødselen ble gutten sendt til Oslo universitetssykehus igjen på grunn av problemer med den utlagte tarmen. Problemet ble løst. Men i papirene skrev legene nå at det planlegges ingen videre kontroller ved Oslo universitetssykehus. De ber om at lokalsykehuset «tar kontakt for planlegging av PSARP-prosedyre dersom asylsøkerstatus skulle endre seg».

– Legene har funnet barnet egnet for PSARP-operasjon og operasjon var planlagt. Men så snur de, og begrunner det bare med en setning i en epikrise der de viser til asylstatus, sier Alnæs-Katjavivi.

Han er selv lege, og synes det er for uklart hvilke vurderinger leger skal gjøre når saken berører asylstatus. Han mener at legene ikke hadde «sikker kunnskap» om at barnet og foreldrene skulle ut av Norge. Slik kunnskap kan ifølge et rundskriv være en grunn til å la være å behandle et barn, hvis det «vil være uforsvarlig å starte en behandling som ikke kan sluttføres».

LES OGSÅ: Frykter vilkårlige helseavgjørelser

– Visste ikke sikkert

Foreldrene fikk avslag fra Utlendingsnemnda kort tid etter fødselen og tre uker før legene skrev epikrisen som avlyste PSARP-operasjon. Få dager før dette hadde advokaten til familien anmodet UNE om å omgjøre vedtaket om å avslå opphold, fordi det var planlagt PSARP-operasjon. I januar vedtok UNE å utsette utsendelsen til denne anmodningen var avgjort. UNE ba om oppdaterte helseopplysninger for barnet, og Oslo universitetssykehus skrev:

«Han er ikke innkalt til dette inngrepet hos oss foreløpig da vi har fått forståelse for at de har fått avslag på sin asylsøknad, og skal returneres til Ungarn, hvor de også vil kunne tilbys denne type operasjon, samt oppfølgingen som kreves i etterkant».

I brevet sier sykehuset også at det var nødvendig å gi barnet utlagt tarm, men at en PSARP-operasjon er et «elektivt inngrep», noe man kan velge å gjøre.

LES MER: Mange asylbarn kunne fått bli

Helseturister. Alnæs-Katjavivi mener at sykehuset umulig kan ha undersøkt godt hvilken helsehjelp familien får i Ungarn, som for familien var en mellomlanding på vei til Norge. Grønvold og han har kontaktet Helsingforskomiteen i Ungarn, som opplyser at barnet uten lovlig opphold ikke har samme rett på behandling der som i Norge. En PSARP-operasjon pluss oppfølging vil i Ungarn koste familien rundt 170.000 kroner. Etter første gangs avslag på asyl i Ungarn, ble familien fratatt rett til dagpenger og opphold på asylmottak. De reiste derfor ut av Ungarn og oppholder seg nå illegalt i et annet europeisk land.

– Barnet har det sikkert bra, fordi det er elsket av sine foreldre og sin søster. Hadde gutten blitt født på bygda der de bodde, er det mulig at han kanskje ikke ville overlevd, sier Alnæs-Katjavivi.

Men han mener situasjonen kunne vært langt bedre hvis familien hadde fått denne operasjonen i Norge.

– Ser du faren for at det kommer mange til Norge for å få bedre helsehjelp enn i hjemlandet?

– Har man en lov som sier at barn og gravide skal få nødvendig helsehjelp når de oppholder seg innenfor rikets grenser, så må man gjøre det. Blir pågangen problematisk, er det ikke helsepersonell som skal sette restriksjoner. De kan varsle om at de får for mye å gjøre. Og hvis man skal snakke om ressursbruk: Tenk på hvor mye penger som brukes av statsbudsjettene i Spania, Italia og Hellas for å håndtere Europas kollektive flyktningstrøm, og da ikke bare gjennom helsevesenet, men også andre nødetater, sier Alnæs-Katjavivi.

Følg oss på Facebook og Twitter!

«Best å la være»

Legene advarte mot å operere gutten og så sende ham ut av landet uten oppfølging.

Kirurgene mente at «det å gjøre inngrepet uten å kunne sikre forsvarlig oppfølging over lang tid, innebar risiko for å påføre barnet skade», skriver Klinisk-etisk komité ved Oslo universitetssykehus i et svar til Patji Alnæs-Katjavivi. Komiteen skriver at man derimot kan leve trygt med en utlagt tarm.

LES MER: Barns rettigheter forblir papirbestemmelser

– Blandet sammen

Alnæs-Katjavivi mener at legene ikke kunne vite at barnet skulle sendes ut av landet, og at de har blandet inn familiens asylsaker i sin vurdering. Han viser til at barnets asylstatus ikke var avklart før i Utlendingsnemdas vedtak 18. mars 2014. Sammen med sin svoger Lars Grønvold har han klaget både til Fylkesmannen og Sivilombudsmannen.

Fylkesmannen ønsket ikke å behandle klagen fordi familien allerede var sendt ut av landet, men uttalte at det var klart at barnet snart skulle forlate landet, og at Fylkesmannen ikke så grunn til å sette til side den faglige begrunnelsen fra legene. Sivilombudsmannen viste til konklusjonen fra Fylkesmannen, og fant ikke grunn til å undersøke saken nærmere.

– Jeg er skuffet. Man kan mene hva man vil om den medisinske vurderingen, men når helsepersonell går skrittet videre og sier at noe er sikkert før rette myndighet har bestemt det, så blir dette selvoppfyllende, sier Alnæs-Katjavivi.

– Et spedbarn

Lars Grønvold etterlyser klarere regler om hvilke medisinske rettigheter barn uten lovlig opphold i Norge har.

– Jeg vet at dette har vært uklart begge veier. Noen sykehus har behandlet der de ikke skulle, men dette var et tilfelle hvor jeg mener at sykehuset burde gjort det. Jeg synes at når det gjelder et spedbarn, må man ta en ekstra runde og ikke ta en forhastet avgjørelse. Moralsk og etisk synes jeg dette er helt fryktelig, at vi ikke kan hjelpe et spedbarn, og sende det ut i en rundgang hvor barnet blir taperen.

– Vi kan ikke uttale oss om denne konkrete saken uten at vi skriftlig fritas fra vår lovpålagte taushetsplikt, sier avdelingsleder Morten Tandberg Eriksen, avdeling for gastro- og barnekirurgi ved Oslo universitetssykehus.

Han vil ikke kommentere prinsipielle spørsmål om planlagt behandling av personer uten gyldig opphold i landet.

– Det må vår eier eller de politiske myndigheter svare for, sier han.