Norge er bortskjemt med så høy oljefortjeneste at den norske stat viser seg lettere schizofren, mener Atle Midttun, professor ved Handelshøyskolen BI. Norge satser enorme beløp på CO2-rensing av gasskraft, men minimalt på fornybar energi.
I det ene tilfellet teller pengene. I det andre tilfellet teller ikke pengene i det hele tatt, sier han.
LES OGSÅ: Ingen flere runder om biodiesel
«Overreaksjon». Midttun kaller avgiften som regjeringen nå innfører på biodiesel en «politisk overreaksjon» på kritikken av en lite gjennomtenkt biodieselsatsing. Han påpeker at det er gode grunner for å kritisere den første generasjonen biodrivstoff. Den fortrengte matproduksjon og fremstillingen skapte like mye CO2 som man sparte.
Neste generasjon er kvitt mange av disse problemene. Norge satser store beløp på å forske på hvordan skogsindustrien kan lage biodrivstoff av overflødig masse. Paradokset er at regjeringen nå fjerner grunnlaget for markedet for det drivstoffet forskningen skal lede fram til, påpeker Midttun.
Han forstår at Finansdepartementet ønsker avgiftskroner i statskassa, men synes klimautfordringene er så store at regjeringen ikke kan la slike hensyn overskygge muligheten til nyskaping av grønn energi. Det gjelder særlig når regjeringen ser ut til å ha en fet lommebok til CO2-rensing.
Man bruker mye større penger på CO2-rensing med langt mindre sannsynlighet for å lykkes enn på biodiesel, sier han.
LES OGSÅ: Langeland vil ikke velte regjering
Stopper investeringer. Tore Schiøtz, administrerende direktør i Hafslund Venture som investerer i fornybar energi, understreker at biodieselsaken betyr at den politiske risikoen øker. Når investorer skal vurdere risikoen ved et prosjekt, kan faren for en politisk kuvending bli for høy.
Denne saken medfører at mange investeringer ikke ser dagens lys, sier han.
Paul Chaffey, administrerende direktør for Abelia, teknologi- og kunnskapsbedrifter i NHO, mener biodieselsaken er et godt eksempel på at Norge mangler en strategi for grønn energi som kunne gitt næringslivet den langsiktigheten som trengs for å investere. Chaffey tror biodieselavgiften demper interessen for å investere i fornybar energi.
Det gjelder ikke bare teknologibedrifter og biodieselprodusenter, men like mye de som skal lage bussene som skal gå på biodiesel hele verdikjeden, sier Chaffey.
LES OGSÅ: Oljeselskapene krever dyrere utslipp
Den norske oljedilemmaet. BI-professor Midttun påpeker at Norge har store muligheter til å gjøre avtaler med Europa om å levere grønn energi. Men det er norske strømselskaper kritiske til. Uten at kabelnettet til utlandet blir bygd ut, vil vi ikke få eksportert elektrisiteten. Mer fornybar energi vil bare dumpe prisene innenlands.
Staten kan vel bestemme at overføringskapasiteten skal bygges ut?
Det kommer an på hvilken stat man har: Om den er mest opptatt av kortsiktig lønnsomhet eller å bygge innovasjonsstrategier til å omstille til en grønn økonomi, sier Midttun.
Han mener det er et paradoks at Norge er rike på olje og derfor har råd til å ta den omstillingen. Men nettopp de gode oljeinntektene gjør at vi heller velger å tjene penger på olje, og vente med grønn energi.
Det er det norske dilemmaet i et nøtteskall, sier han.
LES OGSÅ: Frykter oljebakrus
