Opptrappingen i psykisk helsevern har ikke nådd målet om flere døgnplasser. Mental Helse Ungdom er redd ikke alle får den hjelpen de trenger.

I 1998 ble den såkalte opptrappingsplanen for psykisk helse vedtatt. I løpet av en tiårsperiode skulle psykisk helsevern rustes opp i alle ledd. Siden den gang har det kommet åtte nye sengeplasser til psykisk syke barn og unge. Foreningen Mental Helse antar at forekomsten av psykiske lidelser blant barn og unge har økt i denne perioden.

Økt. Statistisk sentralbyrå (SSB) sin levekårsundersøkelse viser at symptomer på psykisk sykdom for dem mellom 16 og 24 år har økt fra ti prosent av aldersgruppen i 1998 til 16 prosent i 2008. For yngre aldersgrupper er ingen lignende kartlegging foretatt. Men SSB antar at det er økninger også i denne gruppen.Det er i dag langt flere behandlinger av barn og unge, men det kan også reflektere at dagtilbudet har blitt utvidet.

Opptrappingsplanen slo fast at antallet døgnplasser for barn og unge skulle ligge på 500. Målet ble senere nedjustert til 400. I dag er det 323 døgnplasser rundt om i landet, mot 315 da opptrappingsplanen ble vedtatt for elleve år siden.

Hjemmemiljø. Det er ikke en stor nok økning. For en del barn og unge med psykiske problemer er det nettopp hjemme-miljøet som er problematisk. Det er viktig at de som ikke kan hjelpes i lokalmiljøet har et annet tilbud, sier Adrian Tollefsen, styreleder i Mental Helse Ungdom.

Døgnplassene er overnattingstilbud på institusjoner drevet av de regionale helseforetakene. Den lave veksten i antall døgnplasser henger sammen med en omlegging av psykisk helsevern, hvor det skal satses på behandling i lokalmiljøet. Det mener Tollefsen er en god strategi, men han er redd for at det nødvendige døgntilbudet til barn og unge ikke opprettholdes.

Sammen med voksne. At det har kommet til så få nye plasser, viser jo at det i noen fylker ikke har blitt opprettet en eneste ny plass. Det er bekymringsverdig. Døgnplasser er et alternativ som ganske mange trenger. Langtidsdøgnplass er nesten umulig å oppdrive. I flere fylker i Norge hender det at ungdommer blir plassert sammen med voksne i institusjoner som har helt -andre lovkrav enn barne- og ungdomsinstitusjonene, forteller Tollefsen.

Direktør i Helse-direktoratet, Bjørn-Inge Larsen, er klar over problemet.

Vi opplever en relativ mangel på døgnplasser, men tilbudet samlet sett er betydelig sterkere i dag enn da opptrappingsplanen ble vedtatt.

Suksess. Larsen mener opptrappingsplanen har vært en suksess.

Jeg er fornøyd med at vi i hovedsak har nådd målene innen psykisk helsevern, når det gjelder antall årsverk og antall behandlinger. Det er fortsatt behov for å jobbe med innholdet i tjenestene, og nå er det for tidlig å si om vi har funnet den rette balansen mellom døgnplasser og dagtilbud, sier Larsen.

Professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Svein Friis, hadde hovedansvaret for Forskningsrådets evaluering av opptrappingsplanen. Resultatet ble overlevert til Helse- og omsorgsdepartementet i juni.

Nedbygging. Et av de vanskelige spørsmålene er om nedbygging av institusjoner har gått for langt. Det kommer opp som et brennbart tema, men vi har ingen klare konklusjoner ennå. Vi mener i det store og det hele at opptrappingsplanen har vært et viktig skritt fremover og i store trekk fungert etter intensjonene. Den har laget rammer og utvidet tilbudet, men fremover nå må vi sikre at den faglige kvaliteten holder mål, sier Friis.

Kommunene. Nedtrapping av de -sentraliserte døgnplassene betyr at en mye større del av ansvaret for -psykisk helsevern blir skjøvet over på kommunene. Øremerking til psykisk helsevern i kommunene ble opphevet fra og med 2009. I Forskningsrådets evaluering er det uttrykt bekymring for om kommunene vil følge opp uten øremerking. Anne Jensen, rådgiver for helse- og sosialspørsmål i Kommunenes Sentralforbund (KS), tror ikke at øremerking av midler til psykisk helsevern er nødvendig.

Jeg har tro på at kommunene vil ta det ansvaret. Evalueringer underveis i opptrappingsplanen viser at kommunene har brukt av sine egne midler i samsvar med det som er behovet, og ikke på bakgrunn av hvilken økonomi de har. Det er tillitvekkende.

Lokal behandling. Jensen mener det er riktig å gå over til behandling lokalt.

De fleste er enige om at det er en god strategi å satse på tilbud i nærmiljøene, men det er klart at det krever mye av kommunene; både kompetanse og penger. Kommunene har en rimelig knapp økonomi og dette er et vanskelig område. Når man trapper ned det sentraliserte tilbudet, må man bygge kompetanse lokalt. Vi har noen utfordringer der, sier Jensen.