Mange asylbarn er så deprimerte at de trenger hjelp, men bare en av tre kommer til lege eller psykolog.
LES OGSÅ: Alderstest av asylsøkere kan bryte med FN
Aldri før har norske kommuner bosatt flere asylbarn enn i fjor. De har tunge bører å bære på. 52 prosent av enslige mindreårige gutter og 60 prosent av jentene har så mye symptomer på depresjon at forskerne antar at de trenger hjelp, viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.
LES OGSÅ: Biskop skammer seg over det norske folk
Mareritt. Mennesker som har opplevd å være i livsfare kan utvikle posttraumatisk stresslidelse, der den vonde hendelsen vender tilbake i tanker og mareritt. Blant asylbarna som oppgir å ha symptomer på lidelsen, svarer bare 30 prosent at de har vært hos lege eller psykolog for det i løpet av de siste tre månedene. Undersøkelsen er utført blant enslige barn og unge som har fått opphold i Norge.
LES OGSÅ: Departementet vil sikre asylbarna barnehageplass
Jo tidligere flyktninger med symptomer på traumer får hjelp, desto bedre blir helningsprosessen ifølge forskere, sier terapeutisk leder Liv Berit Nyblin Løken ved Hvalstad Mottakssenter for enslige mindreårige asylsøkere. Hun er den eneste i hele landet som er fast ansatt som kunst- og uttrykksterapeut ved et asylmottak. Gjennom utrykk som lek, kunst, drama og musikk hjelper hun asylsøkere mellom 15 og 18 år med å stabilisere følelsene sine etter traumatiske opplevelser.
Overgrep. Mange av guttene har sett krigsødeleggelser, blitt fysisk straffet, utsatt for seksuelle overgrep, torturert, utsatt for trusler eller traumatisert på andre måter. Det er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) som står for prosjektet, som finansieres av Utlendingsdirektoratet i en prøveperiode.
I kroppen. På veggene i gangene henger masker og bilder som unge ved mottaket har malt. Inne på Nyblin Løkens kontor står en ring av grønne stoler og to kurver fulle av fargerike skjerf og kosedyr.
De psykiske reaksjonene kan utløse fysiske symptomer som hodepine, søvnmangel, vonde minner som plager dem, mareritt og vondt i kroppen. De kan være skvetne og ruster seg ofte klare til kamp hvis de opplever noe som truende, selv om faren som regel ikke er reell. Mange orker ikke å engasjere seg, er engstelige og har ofte en sorg som ligger i bunn, forteller Nyblin Løken.
Nytt lys. Det vi driver med er fysiske øvelser som hjelper de unge til å håndtere stress, se lyse sider ved livet, være til stede i øyeblikket og til å sette seg mål, forteller Nyblin Løken.
Guttene som er hos henne gjør øvelser som hjelper dem å tenke og føle annerledes. Som å forestille seg i detalj det tryggeste stedet de kan tenke seg, og se det for seg når vonde minner melder seg. Traumene snakker hun ikke med dem om, det er de ikke klare for ennå.
Ofte er de så stresset at de ikke puster ordentlig. De har opplevd noe så sterkt at de ikke har ord for det. Jeg skal ikke dra ordene ut av dem, men gjennom å gjøre øvelser som demper stresset kan de bli bedre til å uttrykke seg, forklarer terapeuten.
