Nobel uenighet langt fra ny

Uenighet i Nobelkomiteen startet ikke med Obama. Bjørnstjerne Bjørnson brukte munn, Hanna Kvanmo angret og Kåre Kristiansen gikk.

Dagens nettleder
  • Blodmangel

    Å gi blod er ingen rettighet. Men kanskje det er forpliktelse?

Vårt Land på Facebook

Geir Ole Bjartvik

Publisert 15.10.2009 kl 13:30 Oppdatert 15.10.2009 kl 16:10

Tips en venn på e-post:

Nobelkomitemedlem Kåre Kristiansen trakk seg da Yassir Arafat fikk prisen i 1994. Han er ikke det eneste medlemmet som slik har markert sin uenighet i valget av prisvinner. Foto: Poppe, Cornelius

Enigheten innad i Den norske nobelkomité om Barack Obamas kandidatur var langt fra rørende, kunne VG melde torsdag. Det er bare siste eksempel av flere gjennom historien på en komité i strid med seg selv.

LES OGSÅ: – Nobel-flertallet sa nei til Obama

Bush-kritikk? Et ferskt eksempel er striden som oppsto rundt tildelingen til Jimmy Carter i 2002. Hanna Kvanmo og Inger Marie Ytterhorn gikk åpent ut mot komitéleder Gunnar Berge. De mente Berge ikke hadde dekning for å kalle tildelingen et spark mot George W. Bush.

«Alltid i høvelige former» sa syttitallets nobeldirektør Tim Greve om diskusjonene som hvert år finner sted bak lukkede dører på Nobelinstituttet i det tidligere Drammensveien (nå Henrik Ibsensgate). Denne karakteristikken er imidlertid langt fra gyldig for alle år og alle komiteer.

LES OGSÅ: Kristen-applaus for Obama-Nobel

Høylytt Bjørnson. Bjørnstjerne Bjørnson var en tidlig bråkmaker, og fant seg ikke alltid i å bli stående ansvarlig utad for utnevninger han internt hadde protestert mot. Ved et tilfelle skal han høylytt ha gitt uttrykk for sin misnøye da kandidaten han ville ha, ikke vant fram.

Det har også skjedd at nobelkomitemedlemmer i ettertid offentlig har uttrykt anger over tildelinger, slik Hanna Kvanmo gjorde i 2002. Det gjaldt Shimon Peres som hadde mottatt prisen åtte år tidligere sammen med Yitzak Rabin og Yasser Arafat. Kvanmo sa hun ønsket at det var mulig å trekke priser tilbake etter å ha sett Peres' fremferd i årene etter fredsprisen.

LES OGSÅ: Stoltenberg: Spennende og fremsynt fredspris

Krf'er i verdenspressen. 1994-utdelingen til Midtøsten-trioen Rabin/Peres/Arafat hadde på dette tidspunktet for lengst skapt store bruduljer. Verdenspressen toget til Oslo for å intervjue Kåre Kristiansen etter at Krf-veteranen trakk seg fra komiteen i protest mot tildelingen.

– Fra første stund Arafats navn ble brakt på bane, gjorde jeg det klart at jeg ikke kunne akseptere valget, sa Kristiansen.

LES OGSÅ: Obama ydmyk over fredsprisen

Kissinger. Han var ikke den første som gikk. Da Kissinger og vietnamesiske Le Duc Tho fikk prisen i 1973 gikk både Einar Hovdhaugen og Helge Rognlien ut. De ønsket heller den brasilianske biskopen Dom Helder Camara fremfor duoen som både da og senere av mange ble sett på som to krigshauker.

– Det var nesten ikke drøftelser i komiteen, fortalte Hovdhaugen til A-magasinet noen år etterpå.

– På møtet der vi skulle fatte den endelige beslutning, innskrenket saksbehandlingen seg til forslag og avstemning. Det er nesten grotesk å tenke på, tatt i betraktning hva det gjaldt.

LES OGSÅ: Fredsprisen skaper forundring

Ut før topp-pris. Medlemmer røyk ut også da den tyske pasifisten og redaktøren Carl von Ossietzky fikk fredsprisen i 1935. To personer gikk i protest før tildelingen som i ettertid har vært rost for å være blant både de klokeste og dristigste i fredsprisens historie.

Valget av antinazisten Ossietzky gjorde for øvrig Hitler rasende og diktatoren kunngjorde at han personlig forbød enhver tysk borger – for all fremtid – å motta noen av Nobels priser.

Kilder: Adresseavisens arkiv, NTBs arkiv, Aftenpostens arkiv

DISKUTER PÅ VERDIDEBATT: Var det riktig å gi Obama fredsprisen?

Kirken i Tyskland beklager overgrep

Kristenliv Erkebiskop Robert Zollitsch beklager overgrepene mot barn på katolske skoler. Les mer

Statsråder gråt for kutt

Samfunn Eks-statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF) forteller om budsjettkonferanser der statsråder gråt over kutt. Les mer

En verdig avslutning

Du & jeg Opplevelsen av det siste farvel er svært viktig for pårørende når noen går bort, skriver Steinar Ekvik. Les mer

Norge mangler 30.000 blodgivere

Samfunn En ulykkespåske kan ta flere liv enn nødvendig på grunn av blodmangel. Norge mangler 30.000 blodgivere.

VÅRT LAND MENER: Blodmangel Les mer

Forbyr caps på skolen

Samfunn Men skoler i Oslo lar elever bruke hijab. Les mer

Norge mangler
30.000 blodgivere

Samfunn En ulykkespåske kan ta flere liv enn nødvendig på grunn av blodmangel. Norge mangler 30.000 blodgivere.

VÅRT LAND MENER: Blodmangel Les mer

Se bildene: Spellemannsprisen

Lørdag kveld vanket heder og ære til norske musikere. Alexander Rybak stakk av med den gjeveste prisen.

Les mer

Se bildene: Reuters beste

Jordskjelv i Chile, togulykken i Belgia, olympiske leker, nyfriserte hunder og indisk fargefestival.

Se bildene fra byrået

Sjømat i siget

Det er bare tull at barn ikke liker fisk. På kokkekurs spiser de den til og med rå.

Se bildene her

Se bildene: Fargerik festival

Hinduer, buddhister, sikher markerer i disse dager festivalen holi – en feiring av gode avlinger og jordas fruktbarhet.

Se bildene

Se bildenen: Seven-jentenes bildeblogg

Jentegruppa Seven lanserer i disse dager sin femte CD. Seven har tilsammen solgt over 40.000 cdplater og holder mer enn 60 konserter i året. Jentene fikk låne et kamera da de dro til Oslo for å fortelle om den ny plata.

Les mer

Kontakt Vårt Land

Telefon: 22 310 310
Telefax: 22 310 305
E-post: sentral@vl.no
Adresse: PB 1180 Sentrum, 0107 Oslo
Besøksadresse: Grubbegt. 6, Oslo
Mandag-fredag: 08.00-16.00
Lørdag: 08.00-12.00

Tips redaksjonen

Telefon: 22 310 310 (fra 16: 22 310 425)
Telefax: 22 310 405
E-post: tips@vl.no
SMS/MMS: Send VLTIPS til 2005
Mobilutgave: mobil.vl.no
Twitter: @vaartland
Facebook: Avisen Vårt Land

Om Vårt Land

Sjefred./adm.dir.: Helge Simonnes
Redaksjonssjef: Reidar Kristiansen
Utviklingsred.: Ingrid Erøy Fagervik
Viseadm. dir.: Harald Solberg
Annonsedir.: Anders Briså
Vaktsjef redaktør: Vakthavende i dag
Webmaster: Jannie Solset

Kundesenter

Telefon abonnement: 22 310 350
E-post: vl@kundesenter.com
Telefon annonse: 22 310 310
E-post: annonse@vl.no
Arkiv: arkiv@vl.no
Familie: familie@vl.no VLFAMILIE til 2005 (1,-)
Debatt: debatt@vl.no VLDEBATT til 2005 (1,-)

Redaktøransvar