Enigheten innad i Den norske nobelkomité om Barack Obamas kandidatur var langt fra rørende, kunne VG melde torsdag. Det er bare siste eksempel av flere gjennom historien på en komité i strid med seg selv.

LES OGSÅ: – Nobel-flertallet sa nei til Obama

Bush-kritikk? Et ferskt eksempel er striden som oppsto rundt tildelingen til Jimmy Carter i 2002. Hanna Kvanmo og Inger Marie Ytterhorn gikk åpent ut mot komitéleder Gunnar Berge. De mente Berge ikke hadde dekning for å kalle tildelingen et spark mot George W. Bush.

«Alltid i høvelige former» sa syttitallets nobeldirektør Tim Greve om diskusjonene som hvert år finner sted bak lukkede dører på Nobelinstituttet i det tidligere Drammensveien (nå Henrik Ibsensgate). Denne karakteristikken er imidlertid langt fra gyldig for alle år og alle komiteer.

LES OGSÅ: Kristen-applaus for Obama-Nobel

Høylytt Bjørnson. Bjørnstjerne Bjørnson var en tidlig bråkmaker, og fant seg ikke alltid i å bli stående ansvarlig utad for utnevninger han internt hadde protestert mot. Ved et tilfelle skal han høylytt ha gitt uttrykk for sin misnøye da kandidaten han ville ha, ikke vant fram.

Det har også skjedd at nobelkomitemedlemmer i ettertid offentlig har uttrykt anger over tildelinger, slik Hanna Kvanmo gjorde i 2002. Det gjaldt Shimon Peres som hadde mottatt prisen åtte år tidligere sammen med Yitzak Rabin og Yasser Arafat. Kvanmo sa hun ønsket at det var mulig å trekke priser tilbake etter å ha sett Peres' fremferd i årene etter fredsprisen.

LES OGSÅ: Stoltenberg: Spennende og fremsynt fredspris

Krf'er i verdenspressen. 1994-utdelingen til Midtøsten-trioen Rabin/Peres/Arafat hadde på dette tidspunktet for lengst skapt store bruduljer. Verdenspressen toget til Oslo for å intervjue Kåre Kristiansen etter at Krf-veteranen trakk seg fra komiteen i protest mot tildelingen.

– Fra første stund Arafats navn ble brakt på bane, gjorde jeg det klart at jeg ikke kunne akseptere valget, sa Kristiansen.

LES OGSÅ: Obama ydmyk over fredsprisen

Kissinger. Han var ikke den første som gikk. Da Kissinger og vietnamesiske Le Duc Tho fikk prisen i 1973 gikk både Einar Hovdhaugen og Helge Rognlien ut. De ønsket heller den brasilianske biskopen Dom Helder Camara fremfor duoen som både da og senere av mange ble sett på som to krigshauker.

– Det var nesten ikke drøftelser i komiteen, fortalte Hovdhaugen til A-magasinet noen år etterpå.

– På møtet der vi skulle fatte den endelige beslutning, innskrenket saksbehandlingen seg til forslag og avstemning. Det er nesten grotesk å tenke på, tatt i betraktning hva det gjaldt.

LES OGSÅ: Fredsprisen skaper forundring

Ut før topp-pris. Medlemmer røyk ut også da den tyske pasifisten og redaktøren Carl von Ossietzky fikk fredsprisen i 1935. To personer gikk i protest før tildelingen som i ettertid har vært rost for å være blant både de klokeste og dristigste i fredsprisens historie.

Valget av antinazisten Ossietzky gjorde for øvrig Hitler rasende og diktatoren kunngjorde at han personlig forbød enhver tysk borger – for all fremtid – å motta noen av Nobels priser.

Kilder: Adresseavisens arkiv, NTBs arkiv, Aftenpostens arkiv

DISKUTER PÅ VERDIDEBATT: Var det riktig å gi Obama fredsprisen?