Stortingsmeldingen om forholdet mellom stat og kirke er i hovedsak klar. Hovedinnholdet i statsrådens forslag var like før jul til politisk avklaring rødgrønne partier imellom og selve stortingsmeldingen er ventet tidlig på nyåret.

I tråd med landsmøtevedtak i to av regjeringspartiene – Ap og Sp – ligger det ikke an til noen frakobling av kirken fra staten. Regjeringen lander på fortsatt statskirke, med noen forslag til endringer.

Etter det Vårt Land erfarer kommer Trond Giske til å foreslå at andre enn regjeringen skal utrede forslag til en ny og samlende verdiparagraf i Grunnloven. Dagens formulering om at «den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion» skal endres og bekjennelses- og oppdragerplikt fjernes.

Ordet «kristen» - eller ei. Regjeringen vil gjøre alvor av signaler kirkeminister Giske kom med i forbindelse med Arbeiderpartiets landsmøte i april: En egen kommisjon til å foreslå de viktige ordene som skal være fundament for verdier i Norge i årevis fremover.

Den gang begrunnet Giske kommisjonstanken slik overfor Vårt Land:

– Jeg kan vanskelig se at regjeringen selv vil ha mulighet til å lage detaljerte forslag... Vi inviterer til bred dialog, blant annet om ordet «kristen» skal være med eller ikke.

Mer demokrati. Etter det Vårt Land får opplyst skisserer stortingsmeldingen også statlige grep for mer demokrati i Den norske kirke og også her kan utvalgsarbeid bli aktuelt. Den modifiserte og rødgrønne statskirken skal altså fortsatt være grunnlovsforankret, og er mer i tråd med Aps landsmøtevedtak enn skissene fra det bredt sammensatte Gjønnes-utvalget.

Et av de få andre endringsforslagene i stortingsmeldingen gjelder kirkelig statsråd. Her ønsker Kirkedepartementet å følge opp et av punktene i Aps landsmøtevedtak om at det kun skal kreves at kirkeministeren blant statsrådene er medlem av Den norske kirke.

Kirkestatsråden utgjør da det kirkelige statsrådet alene – eller sammen med de ministerkollegene som er kirkemedlemmer.

Rødgrønn innvitt. Og det er altså dette statsrådet som skal utnevne biskopene fremover. For meldingen skisserer ikke andre store endringer i kirkelig organisering.

Ikke bare Ap har tydelige ønsker om at regjeringen skal fortsette med å utnevne biskoper. I Sps landsmøtevedtak heter det at «utnevning av biskoper i kirkelig statsråd berører selve kjernen i statskirkeordningen», som partiet sterkt vil beholde.

Regjeringspartner SV har i årevis ønsket å avvikle statskirken, men vedtok på et landsstyremøte i april å gi stortingsgruppe og regjeringsmedlemmer fullmakt til å forhandle om en løsning som «i størst mulig grad» ivaretar SVs politikk.

Selv om den rødgrønne regjeringen ikke legger fram en kirkemelding med mange forslag til endringer, vil den likevel søke samarbeid med opposisjonen om grunnlovsendringer. I en kort samtale med Vårt Land i Stortinget like før jul, la statsråd Giske vekt på den dialogen som allerede er opprettet mellom de parlamentariske lederne om stat/kirke.

Også opposisjonen kan nemlig få et ord med i laget om hvordan kommisjonsarbeidet om et nytt andre ledd til Grunnlovsparagraf 2 skal gjennomføres.

Vårsesjonen. Giskes plan er at Stortinget skal behandle stortingsmeldingen om stat/kirke i løpet av vårsesjonen. Det er nødvendig dersom politikerne skal rekke fristen i september for mulige grunnlovsendinger i denne stortingsperioden.