«Jeg finner det helt uproblematisk å gripe til en tusenårig tradisjon for nordmenn: Å benytte kirken for å minnes de døde.»
Det skriver ateisten og humanetikeren Anne Holt i en kronikk i Dagbladet.
I kronikken kritiserer hun Jens Brun-Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund for hans kronikk om at den nasjonale sorgen mangler mangfold, og at Den norske kirke fikk en særstilling i sorgarbeidet.
LES OGSÅ: Hareide kraftig ut mot NRK-kritikk
«I en ellers tankevekkende kronikk om den nasjonale sorgens manglende mangfold, ser man enda en gang et forundrende fravær av problematisering, eller sågar refleksjon, rundt det faktum at vi som nasjon har en kristen kulturarv», skriver Holt om i sin kronikk om Brun-Pedersens utspill.
Denne typen holdninger mener Holt er en god grunn til ikke å melde seg inn i Human-Etisk Forbund.
«I motsetning til Jens Brun-Pedersen mener jeg at en gudstjeneste to dager etter terrorhandlingen var helt på sin plass. Det var nemlig ikke den eneste, ikke engang den første og langt fra den siste, markeringen av tragedien. Allerede natt til lørdag den 23. juli ble de første blomstene lagt ned og lysene tent i Oslo sentrum», skriver Holt.
LES OGSÅ: Aasrud avviser ‘kirkemonopol’ etter 22. juli
Hun trekker fram lystenning for døde som en lang tradisjon i Norge, som befestet sin samlende effekt da kong Olav døde.
«Man skal være i overkant hårsår mot enhver religiøs symbolikk for ikke å se verdien av gudstjenesten som så fulgte. Hårsårhet mot religiøs symbolikk er en utbredt farsott i Vesten, om enn på en annen måte enn den Jens Brun-Pedersen vil forsvare, formoder jeg», skriver Holt.
