Angriper
 norsk 
etikktro

– Nordmenn har en naiv tro på etikk, mener filosofen Arild 
Pedersen.

For Oljefondet er ikke alene om å ha et etisk råd. Bankene har det. Legeforeningen har det. Selv Fotballforbundet har det. Og Norske rosenterapeuter har det. Utdanningsforbundet er i ferd med å få det. I forskningen finnes det flust.

Arild Pedersen, samfunns­debattanten og professor emeritus på Universitetet i Oslo, mener vi har blitt redde for å snakke om moral. Og i stedet rømmer vi inn i etikken, i en drøm om å heve oss over det moralske mangfoldet.

Moralfrykt. – Vi synes det er for obskønt å snakke om moral. Isteden har det vokst frem en tro på at etikken byr på en slags objektiv ekspertmetode som kan hjelpe oss til å ta beslutninger. Etikken oppfattes «finere», renset for moralisme, sier Pedersen.

Det kreves etiske regler på område etter område. Eksempelvis for diskusjoner på nettet og for hvilke bøker forlagene bør gi ut. Etikken er dessuten blitt en hit i næringslivet. Handelshøyskolen BI vedtok i 2010 «å satse på etikk», og har i dag et eget senter for Etikk og 
ledelse. Det er blitt vanlig å ta etterutdanning i etikk. Kurs tilbys både via post og i helger, og bærer titler som «etikk for 
ledere», «etikk for arbeidslivet», «kurs i etiske dilemmaer».

'Etikkisme'. Pedersen kaller etikkopptattheten «etikkisme».

– Det er politisk ukorrekt å snakke om moral, fordi det kobles sammen med forestillingen om moralisme. Det er selvsagt mange grunner til å reagere på moralisme, men nå har man erstattet det med etikkismen, som fremstilles mindre farlig og mindre autoritær, sier han.

– Etikkopptattheten må da føre
til at vi tar mer bevisste avgjørelser?

– Etikk er bare en form for refleksjon om begrunnelser for moralske avgjørelser. Moralen varierer ut fra livssynet vårt, og vårt samfunn har i dag et mangfold av moraler. Jeg er kritisk til å tro at vi kan overvinne mangfoldet ved å sette ned etiske råd, følge en tillært etisk metode, og lage kvasi-juridiske regler. Da regulerer vi livet slik at vi skal slippe å måtte ta vanskelige moralske øyeblikksbeslutninger.

– Kan det ikke være et gode i det?

– Jeg mener jo at vi er moralske mennesker, og da må vi vise ansvar hele tiden. Troen på at vi bare kan innføre noen kjøreregler, undergraver oss som moralske mennesker, mener Pedersen.

Grunnloven. Pedersen var etter 22. juli i ordklammeri med filosofkollegene Henrik Syse og Odin Lysaker om teamet i tidsskriftet Minerva. Han mente kollegene trakk opp et kunstig skille mellom det private og det offentlige, moral, etikk og jus.

Kravet om å utvide grunn­loven med nye rettigheter er siste
tilskudd til etikkismen, skrev Pedersen i Dag og tid sist fredag: «Å putte flere og flere av de daglige, politiske avgjørelsene inn i grunnloven», mente han var «enda mer enn illusjon enn troen på at guder kan ta alle avgjørelser for oss».

Pedersen knytter frykten for ordet moral til sekulariseringen.

– I hvilken forstand?

– Moralen har tradisjonelt vært knyttet til religion. Men hvis vi derimot snakker om etikk, tenker vi at vi har flyttet over til filosofien.

Også religiøse snakker i dag oftere om etikk enn moral. På kirken.no er eksempelvis ordet moral nevnt i 394 artikler. Etikk er nevnt i 2.860 artikler. På nettsidene til en av organisasjonene som har sendt norske misjonærer ut til verdens hjørner for blant annet å preke kristen moral, Det norske misjonsselskap, er moral nevnt sju ganger. Etikk er nevnt 68.

'Etikk-versting'. Frykten for moralistene til tross: I norsk samfunnsdebatt er «etikk-versting» det verste du kan være. Nordmenn elsker å se på seg selv som en etisk stormakt.

– Norge har etablert seg som en etisk stormakt, det selvbildet kommer tydelig frem i Dalai Lama-saken. Der kritikken går ut på at dette undergraver Norges etiske troverdighet, sier Pedersen.