Nyheter

Advarer Venstre mot ‘Civita-fellen’

Krefter i Venstre mener partiet må passe seg for ikke å havne i en permanent ideologisk høyreblokk.

– Civita er en organisasjon med finansiering og bakgrunn fra næringsinteresser og ideologiske 
interesser på høyresiden. Der hører ikke Venstre hjemme, sier tidligere stortingssekretariats-
leder for Venstre, Atle Hagtun.

Lars Sponheim advarte i 2007 Unge Venstre mot å la seg innlemme i Civitas prosjekt og la tankesmien gjøre betegnelsen «liberal» til et høyresidebegrep, påpeker Hagtun. De siste årene 
har Unge Venstre, og til dels Oslo Venstre, «hoppet inn i det med begge beina», mener han.

Høyrevending. – Den liberalistiske dreiningen i Unge Venstre har vært der en stund, men ideologisk skolering og vektlegging via Civita kan ha spilt en rolle, sier Bernt Aardal ved Universitetet i Oslo.

Valgforskeren mener moderpartiet har orientert seg mer mot næringslivet de siste 20 årene.

– De tydeligere liberalistiske strømningene vi ser nå, er kanskje bare en videreføring av det. Da Lars Sponheim kom inn på Stortinget igjen i 1993, var det et ledig rom til høyre for sentrum. De snakket mye om små og mellomstore bedrifter. Venstre er et sentrumsparti, men de har beveget seg mot høyre over tid, sier han.

Kontrasten til 80-tallet er 
tydelig, ifølge Aardal.

– Da satt Odd Einar Dørum nærmest i brudekjole og fridde til Ap.

Clemet på sommerleir. Civita har over tid knyttet bånd til de unge og utålmodige i de ikke-sosialistiske ungdomspartiene.

– Kristin Clemet er et fast innslag den siste dagen av Unge 
Venstres sommerleir, forteller Sunniva Skjeggestad.

Inntil oktober i fjor ledet hun Unge Venstres internasjonale utvalg. Skjeggestad understreker at Civita-lederen, som også er tidligere Høyre-statsråd, ikke er alene om å besøke sommerleiren.

– Clemet har utfordret oss politisk og pekt på saker vi er enige med henne i. Lederne i ungdomspartiene har også blitt invitert til uformelle samtaler for å finne fram til politikkområder der de er enige og for å bli kjent, sier Skjeggestad, som selv har deltatt i seminarrekken «Civita-akademiet».

– Vi ble skolert i ideologier som liberalisme og konservatisme, leste og debatterte. Det var både eksterne og Civita-foredragsholdere. Deltakerne hadde ulik bakgrunn, flere stemte Ap.

Men vil ikke Civitas valg av tema og spørsmål påvirke politikken dere kommer opp med?

– Civitas rolle er å åpne opp for diskusjon, ikke å definere politikk. Det er derfor politisk interesserte liker seg på arrangementene. Så er det vår jobb å bruke utfordringene Civita gir og å dreie svarene i vår retning.

«Civita-fellen». Atle Hagtun er glad Civita bidro til regjeringsskifte, men mener Venstre nå må passe seg, så partiet ikke dras inn i en permanent høyreblokk.

– Civita prøver å utviske skillet mellom økonomisk høyreliberalisme og sosialliberalismen Venstre har stått for. Hvis de får gjennomslag i Venstre, gjør den oss til et permanent høyreparti, i motsetning til et sentrumsparti 
som også kan samarbeide til venstre. Men man er ikke der ennå altså. Noen ser nok gjerne 
for seg at vi skal komme dit, men da skal de få meg på nakken, knegger Hagtun.

– Hva er forskjellen på de to 
liberalismene du snakker om?

– Venstres sosialliberalismekjemper for alle enkeltmenneskers frihet, og bruker staten for å utvide denne friheten, særlig for de med ekstra behov. Den økonomiske liberalismen er mer ufølsom for det. Der handler det i større grad om at det er næringslivet som skal ha frihet fra staten og minst mulig skatt. Venstre er det eneste partiet som kaller seg liberalt. Frp er liberalistisk.

Hagtun trekker fram stortingsrepresentant Sveinung Rotevatn sin bok Liberalisme på norsk som et eksempel. Den tidligere Unge Venstre- lederens bok ble utgitt av Civita.

– Boken er god, men han skriver at det er det samme om folk kaller ham liberal, sosialliberal eller liberalist. Da synes jeg han går i Civita-fellen, sier Hagtun.

I praksis. Nestleder i Venstre, Terje Breivik, mener partiet må vise hva begrepet betyr i praktisk gjerning. Venstre kombinerer det beste av to verdener, høyreside og venstreside, synes han.

– Vi økte for eksempel statstilskuddet til krevende omsorgstjenestebrukere i kommunene med en kvart milliard i fjor høst.

Blandingsøkonomi. Civitas filosof Lars Fr. H. Svendsen sukker litt i telefonrøret da han blir konfrontert med diskusjonen.

– Egentlig er det riktigere å snakke om liberalismer, for her er mangfold regelen. Men ved å bruke begrepet sosialliberalisme kan man skape en vrangforestilling om at «mainstream» liberalisme ikke skulle ha et slikt sosialt aspekt. Men det er jo simpelthen feilaktig. Alle er for en blandingsøkonomi. Så kan man ha diskusjoner om blandingsforholdet, sier Svendsen, som til daglig er professor ved Universitetet i Bergen.

Han er uenig i at Civita skulle 
stå for en økonomisk liberalisme 
av typen Hagtun beskriver.

– De fleste som jobber i Civita inntar en relativt moderat politisk posisjon, sier han.

Sveinung Rotevatn er på ferie og har derfor ikke anledning til å kommentere saken.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter