Arbeidsinnvandrere fra Pakistan på 1970-tallet jobbet så hardt at mange i dag er uføre. Nå er UDI-direktøren bekymret for at det samme kan skje med polske gjestearbeidere.

Jobber hardt. En økende arbeidsinnvandring til Norge gjør direktør i Utlendingsdirektoratet (UDI), Ida Børresen, urolig. Mange av de pakistanske, tyrkiske, indiske og marokkanske arbeidsinnvandrerne som kom på 1970-tallet har arbeidet seg uføre. Nå er direktøren bekymret for at historien vil gjenta seg med håndverkere fra Øst-Europa.

Vi ser noe av det samme bildet for de polske borgerne som kommer hit og jobber veldig hardt, sier hun.

Må handle. Børresen mener det er store utfordringer når det gjelder arbeidsinnvandring til Norge, og at utfordringene er lett å undervurdere.

Vi er nødt til å gjøre noe, sier hun til Vårt Land om situasjonen til gjestearbeidere fra Øst-Europa.

Les også: Største folkevanding siden Amerika-utvandringen

Tidligere uføre. En ny undersøkelse viser at flere arbeidsinnvandrere som kom på 1970-tallet enn nordmenn har arbeidet seg uføre. Mens 87 prosent av etniske nordmenn i en sammenlignbar gruppe fortsatt var i jobb i 2000, var sysselsettingen bare 50 prosent for pakistanere, tyrkere, indere og marokkanere som kom til Norge mellom 1971 og 1975. Det viser rapporten «Når arbeidsinnvandrere møter velferdsstaten» fra Frischsenteret ved Universitetet i Oslo. Gode trygdeordninger gjorde motivasjonen for å fortsette mindre, ifølge Knut Røed.

Han er seniorforsker ved Frischsenteret og mener det er viktig å være oppmerksom på den økende arbeidsledigheten blant de nye gjestearbeiderne særlig etter finanskrisen. Røed trekker fram at man nå har mulighet til å ta grep for å gi dagens arbeidsinnvandrere en annen skjebne.

Vi skal være forsiktige med å sette likhetstegn mellom arbeidsinnvandrerne på 70-tallet og de som kommer nå, men det ligger noen viktige erfaringer her som vi kan lære av, sier han.

Ikke bekymret. Blant heisekraner, anleggsmaskiner og brakkebygninger på Økern i Oslo står den polske jernbinderen Dariusz Bojarzynski med fullt verneutstyr og knall oransje arbeidsklær. Han arbeider minst 50 timer i uka med å bygge ny vei i Oslo. Som en av mange håndverkere fra Øst-Europa, deler han imidlertid ikke bekymringen til UDI-direktøren.

Det er helt vanlig å arbeide så mye. Jeg blir ikke sliten, sier han og smiler som om 12 timers arbeidsdager ikke er noe å bry seg om.

Han stortrives i Norge. Her tjener han tre ganger så mye som i Polen, arbeider under gode forhold, og «uten stress», sier han og forteller om en arbeidsdag som ser slik ut: Fra mandag til fredag reiser han fra Sollihøgda inn til Oslo for å arbeide fra 07.00 til 19.00. Noen ganger er det så mye å gjøre at han også må jobbe lørdager.

Familie i Polen. Med kone og en sønn på elleve år hjemme i Gdansk reiser han til Polen annenhver måned. To måneder på med full innsats i Norge. En måned hjemme i Polen med familien.

Jeg tror ikke jeg vil jobbe meg inn i uførhet ved å jobbe så mye, men kanskje andre vil gjøre det, sier 39-åringen før han fortsetter lunsjpausen.

Jobber mye. Siden EU-utvidelsen i mai 2004 har Norge etablert seg som det største mottakerlandet i Norden for arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene i Øst-Europa. Rapporten «Vi blir», som er laget av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi), viser at halvparten av gjestearbeiderne fra Polen, Estland, Latvia og Litauen arbeider mer enn 37,5 timer i uken (normalarbeidstid).

I en artikkelen om gjestearbeidere skriver NTNU-forsker Marko Valenta at Arbeidstilsynet i 2007 gjennomførte inspeksjoner av 5.000 bedrifter i bygg- og anleggssektoren. Undersøkelsen viste at halvparten arbeidet mer enn 50 timer i uken, og det er heller ikke uvanlig at arbeidsinnvandrere arbeider opptil 70 timer per uke.

UDI-direktør Børresen tror arbeidsinnvandringen kommer til å øke de neste 20 årene.

Vi ser jo en økende trend hele tiden, sier hun.

Sammenligner epler og pærer. Børresen er bekymret for at polakkene skal gå i samme «arbeidsfelle» som pakistanerne. Men ikke alle tror historien vil gjenta seg. For mens arbeidsinnvandrerne på 1970-tallet sluttet fordi de jobbet i konjunkturutsatte bransjer som industri på 80-tallet eller på grunn av sosiale hindringer på grunn av store, avhengige familier, er polakker og andre gjestearbeidere i en annen situasjon.

Arbeidsinnvandrerne på 1970-tallet kom med en helt annen bakgrunn enn de som kommer fra Øst-Europa i dag, og de kom til et helt annet samfunn enn dagens samfunn, sier seniorforsker Lars Østby i Statistisk sentralbyrå.

Dagens arbeidsinnvandrere er likere nordmenn, enn den forrige bølgen med arbeidsinnvandrerne, mener han.

Dagens polakker ligner mer på svensker og nordmenn enn fortidens pakistanere, poengterer han og tror Østeuropeere i større grad vil følge «det norske mønsteret» i arbeidslivet enn det pakistanere på 70-tallet gjorde.