Tirsdag var Hellestveit en av innlederne som Det Mosaiske Trossamfund hadde invitert til seminar og panelsamtale. Amerikanske jødiske miljøer er bekymret for utviklingen av jødehat i Norge. Derfor har trossamfunnet invitert ledere fra sentrale jødiske organisasjoner til Oslo.

Meldingen fra Cecilie Hellestveit var at NRKs dekning som hun nylig har analysert, bringer rapporter fra begge sider, men har ett hovedproblem: Den bygger på en sterkt forenklet fortelling, om en sterk part med en stat, en svak part uten en stat, og løsningen er to stater.

– NRK virker ikke i stand til å stille spørsmål ved den grunnleggende fortellingen, og bringe andre innfallsvinkler. Det forsterker den grunnleggende fortellingen, sa hun.

LES OGSÅ: Elever i Oslo-skolen bruker jøde som skjellsord

– Ingen motforestillinger. Hellestveit er forsker ved International Law and Policy Institute i Oslo, og analyserte NRKs dekning på oppdrag for Kringkastingsrådet, etter en klage fra Israels ambassade. Hun viste til at nyhetsmeldingene fra NRK er ganske balanserte, med rapporter fra hver side. Men allmennkringkasteren møter veggen i dybdeanalysene.

Hellestveit påpekte at analytikerne ofte er politikere, for eksempel utenriksminister Jonas Gahr Støre, representanter fra Stortingets utenrikskomité og partilederne.

– Støre er en god analytiker, men han er utenriksminister og har lederverv i Arbeiderpartiet, og har store begrensninger på hva han kan si, sa Hellestveit.

LES OGSÅ: Politikerne sier nei til handlingsplan mot jødehat

En annen gruppe som ofte bidrar i debattene, er personer som driver humanitært arbeid.

– De fungerer som vitner om situasjonen på bakken, men har også sine interesser. Summen blir at ingen stiller spørsmål ved den grunnleggende fortellingen. Når nyhetsmeldingene kommer om hva som skjer, blir folk moralsk indignert.

Sjokkert. Hellestveit sa også at få ønsker å fylle rommet mellom ytterpunktene i debatten, fordi det har en for stor kostnad. Den som prøver å nyansere bildet, blir tatt til inntekt for den ene eller andre siden, og gjerne skjelt ut.

DEBATT: Hva bør gjøres for å demme opp for antisemittiske holdninger blant skoleelever? Delta i debatten på Verdidebatt.no.

ILPI-forskeren mener resultatet er en dekning som gir inntrykk av å bygge på fakta, men som gir et selektivt og villedende bilde, fordi den ikke gir forståelse for dynamikken i konflikten. Hun sa at hun har merket en klar endring i holdninger de siste 20 årene blant studenter og akademikere, og til dels er sjokkert over det hun ser og hører.

– Mangelen på selvrefleksjon gir næring til antisemittisme i Norge, sa Hellestveit.

Les hele saken i Vårt Lands papirutgave onsdag.