Abortlege innrømmer at det er vanskelig å være helt nøytral

– Vi forsøker så godt vi kan ikke å vise våre personlige holdninger og meninger i samtale med par som venter et Downs-barn. Men vi klarer det aldri helt, sier Jone Trovik.

Hun er leder i Norsk gynekologisk forening og overlege på Kvinneklinikken ved Haukeland sykehus. Hun er også leder av sykehusets abortnemd som behandler søknader om senabort.

Trovik innrømmer at både kroppsspråk og måter å formulere seg på blir farget av hva man mener.

– Det kan være vanskelig å formulere fakta. Vi møter jo par i krise.

LES SAKEN: Beskylder samfunnet for dobbeltmoral om Downs

Henviser etter behov

– Hvilke rutiner og retningslinjer har leger som møter disse kvinnene?

– Når prøvesvarene er klare, må vi informere om hva diagnosen innebærer. I tillegg har vi mulighet til å henvise til barnelege, genetiker, sosionom, jordmor og fastlege. Men dette er ikke noe som gjørs automatisk. Vi forsøker å fange opp hva hvert enkelt par ønsker og har behov for, sier Trovik.

Det er ikke rutine å henvise til pasientforeninger, som for eksempel støtteforeninger for Downs-foreldre. Men legen har tilgang til informasjonsmateriell som kan deles ut hvis de mener det er hva paret trenger.

På Haukeland sykehus får parene tilbud om å komme til legen flere ganger før de tar valget.

I de tilfeller hvor kvinnen har krav på tidlig ultralyd, får hun tilbud om samtale med genetiker/genetisk veileder i forkant av undersøkelsen. Men når sykdom blir oppdaget på rutineultralyden, får kvinnen liten tid til å bestemme seg, slik Benedicte Bekkelund beskriver.

LES OGSÅ: – De aller fleste leger har en negativ holdning til å bære fram Downs-barn

Få snakker om dette

Trovik roser Bekkelund for å stå fram med sin historie.

– Det er tøft gjort. Få kvinner som har tatt abort snakker åpnet om det, enda færre av de kvinnene som har valgt bort et Downs-barn, sier legen.

– Er måten disse parene blir møtt på tilfeldig ut fra hvilket sykehus de tilhører og hvilken lege de møter?

– Jeg trodde ikke det. Slik diagnostikk foregår bare på noen få steder, og jeg regnet med at disse stedene hadde relevant tilbud om å henvise videre, sier Trovik.

Hun understreker at de alltid kan bli bedre og at måten slike konsultasjoner gjøres på stadig er i utvikling. Fagpersoner som utfører ultralyd diskuterer regelmessig feil og forbedringspotensialer seg imellom.

Måten slike konsultasjoner gjøres på er stadig i utvikling.

Glansbilde i mediene

– Får dere mange klager?

– Ikke mange, men det har hendt.

– Hva gjør dere med dem?

– Først og fremst må vi ivareta det paret det gjelder. De får tilbud om samtaler og vi får informasjon om hva vi kunne gjort annerledes. Dette blir så tatt videre internt på avdelingen, sier Trovik.

– Opplevere dere som fagpersoner at mediene serverer et glansbilde av hva det vil si å leve med Downs-barn?

– Det er et veldig vidt spenn i hvordan personer med Downs fungerer. De som presenteres i media er gjerne dem som er mest velfungerende, mens det er sjeldent man får historiene fra dem med barn som fungerer svært dårlig. På samme måte som få står fram og forteller at de selv har valgt å abortere på grunn av Downs-diagnose.