annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Annonse
Til korlederen. Etter «Morgenrødens hind». En salme av David. Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt borte når jeg trenger hjelp og skriker ut min nød? Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke, jeg roper om natten og får ikke ro. Men du er Den hellige, som troner over Israels lovsang. Til deg satte fedrene sin lit, de stolte på deg, og du fridde dem ut. De ropte til deg og ble reddet, de stolte på deg og ble ikke til skamme. Men jeg er en mark og ikke en mann, spottet av mennesker, foraktet av folk. Alle som ser meg, håner meg, vrenger leppene og rister på hodet: «Han har overgitt seg til Herren, la ham fri ham ut og redde ham, siden han har glede i ham!» Du dro meg fram fra mors liv, du gjorde meg trygg ved hennes bryst. Fra jeg ble født, er jeg kastet på deg, fra mors liv er du min Gud. Vær ikke langt fra meg, for nøden er nær, og det er ingen som hjelper. Store okser samler seg om meg, stuter fra Basan flokker seg rundt meg. De sperrer opp gapet mot meg lik en løve som brøler og river i stykker. Jeg renner bort som vann, alle mine bein er løsnet. Hjertet er som voks, det smelter i meg. Munnen er tørr som et potteskår, tungen er klistret til ganen. Du legger meg ned i dødens støv. Hunder samler seg om meg, en flokk av voldsmenn omringer meg. De gjennomborer mine hender og føtter. Hvert bein i kroppen kan jeg telle. De stirrer, de ser på meg. De deler klærne mine mellom seg og kaster lodd om kappen. Men du, Herre, vær ikke langt borte, min styrke, skynd deg og hjelp meg! Redd mitt liv fra sverdet, det eneste jeg har, fra hunders vold! Fri meg fra løvens gap! Du har reddet meg fra villoksers horn.
Sal 22,1-22
Annonse
Annonse

Siden finnes ikke

Denne siden finnes ikke. Det kan hende at lenken på siden du kom fra er feil eller at siden kan være utdatert eller flyttet.

VÅRT LAND - EN BRO MELLOM MENNESKER, TRO OG TANKE

Vårt Land
Dagsavisen
Ukeavisen Ledelse
Klar Tale
Grunder Økonomisk Rapport
TV-Guiden programbladet
Korsets Seier