Klima

2.000 kroner per nordmann er nok for at Norge skal nå klimamål

Norge kan redusere gassutslippene med to tredjedeler innen 2050. Pris: 2.000 kroner per person per år.

Enda en valgkamp er over. I dag strømmer velgerne til stemmelokalene for å bestemme hvem som skal styre Norge fram til 2017. Enda en gang er Jørgen Randers litt oppgitt. Norges eneste professor i klimastrategi har talt klodens sak i en mannsalder. Randers har siden 70-tallet forsket, undervist og forkynt budskapet om bærekraftig utvikling. 
Men i år som ved foregående valg, er ikke klima blitt sentralt tema i valgkampen.

Ifølge Randers parkerer velgernes manglende vilje klimaspørsmålet som valgkamptema.

– Som jeg sa da jeg var invitert til en TV-debatt nylig: Min erfaring er at det store flertallet av nordmenn ikke er villig til å godta en ekstra kostnad i bytte mot en fordel for barn og barnebarn, sier Randers, som mener valget blir en «uhyre interessant test» på folks holdninger.

Han anslår at bare rundt 5 prosent av velgerne er villige til å tenke tanken på et slikt offer. De øvrige kan nok uttrykke miljøbekymring, men er selv ikke villige til å bidra.

LES MER OG DELTA I DEBATTEN: «I dag går min stemme til et parti som våger å sende meg klimaregningen», skiver journalist Erlend Friestad. Vil du gjøre det samme? Si din mening på verdidebatt.no.

2.000. Randers får støtte fra Tove Kolset i Cicero Senter for klimaforskning:

– Hverken velgerne eller politikerne gjør klima til en viktig sak ved norske valg, noe de burde gjøre.

Professor Randers ved BI mener å vite hva det vil koste Hvermannsen å ta økonomisk ansvar for en helt annen klimapolitikk enn den som føres nå: 2.000 kroner per person per år.

Summen kom på bordet da Bondevik-regjeringen nedsatte lavutslippsutvalget i 2005, med Randers som utvalgsleder. Konklusjonen var tindrende tydelig: Å redusere norske utslipp med i størrelsesorden to tredjedeler innen 2050 er nødvendig, gjørbart, og ikke umulig dyrt.

– Regnestykket er ganske enkelt at kostnaden ved å gjennomføre tiltak er på ti milliarder kroner hvert år. Siden vi er fem millioner innbyggere, blir det 2.000 kroner på hver, sier Randers som mener den sju år gamle beregningen stadig er gyldig.

Randers konkretiserte en 15 punkts plan for hvordan de rødgrønne med Stortingets støtte kunne løse klimaproblemer. Han foreslo også en løsning for hvordan planen kunne finansieres. Hev skattetrykket bittelitt.

Miljøpartier straffet. Men Stoltenberg hadde lovet velgerne i 2005 at dersom de rødgrønne kom til makten, så skulle skattenivået ligge fast på 2004-nivå.

– Før valget i 2009 foretok mitt institutt en analyse av alle partienes miljø- og energiprogrammer der SV og småpartiene i sentrum skåret høyest. Samtlige av disse gikk tilbake, og det var da jeg begynte å tro det jeg tror nå, at folk flest ikke er villig til å gjøre et offer, sier Randers.

Mens årets stortingsvalg ennå var tre måneder unna, la TNS Gallup fram Klimabarometeret, som hvert år kartlegger folks holdninger til klimasaken.

Årets måling viste at nesten syv av ti hadde høye forventninger til politikerne. Men samtidig sa bare mindre enn én av ti at de rødgrønne har lykkes – og var dermed like pessimistiske som Randers er i valginnspurten. Og 40 prosent sa at det har liten -betydning for utviklingen av norsk klimapolitikk hvilke parti som sitter i regjeringen.

SE BILDER: Hvilket parti stemte partilederne på?

Gitt lite. Kolset i Cicero er som Jørgen Randers litt oppgitt.

– Er det noe partilederne overser her? Og mediene? Mener Arbeiderpartiet og Høyre at klima er en så dårlig valgkampsak at de ikke ser at velgerne er opptatt av det.

Forskningsopplyseren mener åtte år med rødgrønn regjering «har gitt sørgelig lite».

– Klimaretorikken er maksimert, mens resultatene er minimert. I praksis er det ikke stor forskjell på Høyres og Ap klimapolitikk.

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Klima