Legging av en sjøkabel i Hardanger vil koste om lag 3,4 milliarder kroner mer og ta fem år lengre tid enn bygging av master. Regningen vil havne hos norske strømkunder.
Det er blant konklusjonene fra ett av de fire regjeringsoppnevnte ekspertutvalgene som tirsdag la fram sine rapporter i Hardanger-saken.
Dersom regjeringen velger kraftlinjer i luftspenn på den konsesjonsgitte traseen mellom Sima og Samnanger, vil arbeidet kunne være ferdigstilt i 2012 og koste 1,1 milliarder kroner, heter det i rapporten fra utvalget som har sett nærmere på de samfunnsøkonomiske konsekvensene.
Utvalget slår fast at alternativet innebærer betydelige miljøinngrep, med tre kryssinger av sidearmer til Hardangerfjorden.
LES MER: – Sjøkabel i Hardanger blir dyrt og vanskelig
Blir dyrere. Velger regjeringen alternativet ekspertene mener er mest miljøvennlig, innebærer det en forsinkelse på fem år og en merkostnad på 3,4 milliarder kroner.
På den positive siden innebærer sjøkabelalternativet at det ikke blir synlige master og linjer mellom Sima og Norheimsund. Samtidig må man påregne naturinngrep ved ilandføring av kabel.
Ved å dele merkostnaden ved sjøkabel på innbyggerne i Hordaland, må fylkets strømkunder regne med å betale 1.000 kroner mer hvert eneste år i 35 år. Ved å la alle landets strømkunder være med på spleiselaget, blir strømregningen i gjennomsnitt 90 kroner dyrere i året i 35 år for hver enkelt husstand.
LES MER: – Master i Hardanger er en forferdelig idé
Endret praksis. Ekspertene mener også at sjøkabelløsningen vil føre til endret praksis når det gjelder håndtering av miljøkonflikter ved luftledninger i sentralnettet.
– Siden kabling har vesentlig høyere investeringskostnader, vil økning i bruk av kabler påvirke sentralnettstariffen. Utvalget vurderer merkostnaden av endret kablingspraksis til å være 30 milliarder kroner, inkludert Sima-Samnanger-investeringen, heter det i utvalgsrapporten.
Utlignes dette beløpet på alle husstander i Norge, blir det et årlig beløp på 730 kroner i 35 år. Dersom merkostnaden fordeles på strømforbrukerne innen alminnelig forsyning etter forbruk – husholdninger og næringsliv – svarer dette til en økning i strømregningen på omkring 2,7 prosent. Det innebærer omkring 350 kroner for en husstand som bruker 20.000 kilowattimer hvert år.
