Heidi Mork Lomell, krimonolog og forsker ved Universitetet i Oslo med overvåking som et av sine spesialfelt, mener at det bare er dokumentert at kameraovervåking hjelper ett sted – på parkeringsplasser.
– Det har ikke lykkes forskere å finne noen særlig effekt av kameraovervåking, i alle fall ikke på kriminalitet på åpen gate. , sier Lomell.
Hun har blant annet «overvåket» Politiets sentral i Oslo, som Vårt Land skriver om i dagens papirutgave, og andre private overvåkingssentraler i Norge.
– Travlere politi. Men at politiet ved hjelp av live-sentraler avdekker mer kriminalitet, bestrider forskeren ikke.
– Den største effekten av videoovervåking er at politiet får mer å gjøre. Det er et veldig ressurskrevende kontrollmedium. Politiet ser kriminalitet og ordensforstyrrelser de ellers ikke ville sett, og er nødt til å sette inn masse ressurser de ikke har.
Lomell mener folks trygghetsfølelse er også viktig.
– Det er ikke bare hvor mye kriminalitet som finnes i samfunnet som gjelder, men hvor mye kriminalitet folk tror det er, og hvor trygghetsskapende overvåkingskameraene oppfattes.
– Vil bli mer. Årsaken til at Norge «ligger litt bak» Storbritannia overvåkingsmessig begrunner Lomell med at vi har lite kriminalitet og en mer humanistisk tradisjon i kriminalpolitikken.
I mandagens og tirsdagens papirutgaver skrev Vårt Land om den demokratiske verdens mest overvåkede samfunn og hvilke konsekvenser det har fått.
Men til tross for at Lomell mener at effekten av kameraovervåking er begrenset, tror hun ikke at kameraene vil bli tatt ned. Snarere tvert imot:
– Det er en kontrollmetode som både private og politiet ser nytten av. Det er også slik at dersom det skjer noe alvorlig, forventer folk at politiet skal finne overvåkingsbilder.
Hun tror folk godtar overvåking så lenge de tror det virker, de føler seg tryggere og føler at det ikke er de som blir overvåket.
Flere konklusjoner. Heidi Mork Lomell har flere konklusjoner fra sin forskning:
Narkomane på kjøpesentre og Oslo S blir kastet ut bare fordi de er narkomane og «uønskede»
Tre prosent av observasjonene forskeren noterte som varte i over 30 sekunder da hun var hos Oslo-politiets overvåkingsrom var «underholdning». Over halvparten av overvåkingsepisodene var på grunn av atferd eller overførte tips fra politiet.
Endret beslutning. Politiet endrer begrunnelse for hvorfor de vil ha overvåking. Først ville de bekjempe kriminaliteten, men når statistikken ikke gikk ned ville de avdekke den. Da antallet barn observert ved plata i Oslo S gikk ned var det bevis for at overvåkingen fungerer, men når tallet går opp året etter, bruker politiet det som bevis for at overvåkingen trengs for å få tallet ned igjen.
«Tips» for å bli overvåket: Stirr inn i kamera, ha nervøse bevegelser, gå i slaskete klær, opphold deg nær Plata, vær ung i en gjeng.
Les mer i Vårt Lands papirutgave.
