Menneskerettsdomstolen i Strasbourg har kravd at kross vert fjerna frå italienske skular.
LES VÅRT LANDS NETTLEIAR: KRISTENKORSET
37 europeiske jusprofessorar meiner at dommen, dersom den vert stadfesta, ikkje berre rammar krossteikn i skular, men også alle religiøse symbol i det offentlege rommet. Dei meiner også at flagg med krossteikn vert ramma av denne dommen, skriv Kristeligt Dagblad.
DELTA I DEBATTEN: Trugar krusifiksdommen flagget?
Dei har skrive eit 42 sider langt brev som dei håpar vil påverke ankeinstansen.
Avviser. Professor ved teologisk fakultet ved Universitetet i Oslo, Berge Furre, mener det ligger for mye tradisjon i det norske flagget til at man kan forandre det.
– Det er opplagt at man ikke kan fjerne korset i flagget. Det har en sterk tradisjon, som går over hundre år tilbake, sier han.
Historikeren og teologen Furre ser flagget som et samlende symbol, og tror ikke nordmenn med andre religioner enn kristendom synes korset i flagget er støtende.
Øverland. – Jeg tror ikke muslimer vil ha noen problemer med å vaie med et norsk flagg, selv om korset er sentralt, sier den tidligere stortingsrepresentant for SV. Han viser til Arnulf Øverlands vers fra diktet «Rent flagg», i diktsamlingen «Riket er ditt» fra 1934:
«Stryk kristenkorset av ditt flagg
og heis det rent og rødt!
La ingen by dig det bedrag,
at «frelseren» er født.
Og vil du ikke dø som trell,
Så får du saktens fri dig selv!»
– Flagget er også et viktig skandinavisk symbol, avslutter Furre.
LES OGSÅ: Italia dømt for skolekrusifikser
17 flagg i Europa har krossteikn. Flagga i alle nordiske landa er mellom desse.
Saka starta med at ei italiensk mor klaga på at barna hennar vart pådytta kristne krossteikn i italienske klasserom.
Grunnen til uroa for flagga er, ifølgje jusprofessorane, at retten har innført omgrepet «retten til ikkje å bli fornærma» som ny kategori i menneskerettane. Dette er ifølgje dei 37 ein port som opnar for å reise sak mot alle typar religion i det offentlege rommet, skriv Kristeligt Dagblad.
