For fire år siden, 30. september 2005, trykket Jyllands-Posten Muhammed-karikaturene. På nyåret i 2006 spredte striden seg til Norge da Vebjørn Selbekk, redaktør i den kristne avisen Magazinet, trykket faksimiler av tegningene.
Tidligere redaktør i Vårt Land og Stavanger Aftenblad,Thor Bjarne Bore, tror karikaturstriden som fulgte etter publiseringen har økt skepsisen i Norge og Danmark mot innvandrere fra muslimske land.
Den har skapt større avstand og mer skepsis til innvandrere fra muslimske land, tror Bore.
LES OGSÅ: Selbekk: Karikaturstriden innsnevret debatten
Provoserte. Bore, som også har vært medlem av Ytringsfrihetskommisjonen, tror striden gjorde mange oppmerksomme på retten til å uttrykke seg.
Striden har ført til en økt oppmerksomhet rundt ytringsfriheten, mener han.
Bore påpeker imidlertid at opinionens hukommelse er kort, og tror ikke debatten har satt veldig dype spor.
Ville du trykket tegningene i dag?
Jeg ville ikke trykket tegningene selv, fordi de provoserte så mye. Men jeg vil forsvare ytringsfriheten og andre redaktørers rett til å gjøre det.
LES OGSÅ: Protesterer mot Muhammed-tegning
Ytringsfrihet. Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen, deler Bores oppfatning om publisering.
Gitt de samme «omgivelsene», ville vi ikke ha trykket tegningene som et ledd i en kampanje eller markering, sier han.
Braanen mener striden for fire år siden ikke har påvirket det offentlige ordskiftet i noen særlig grad.
Diskusjonene om Muhammed-karikaturene var imidlertid viktig og lærerike, selv om det fremdeles er stor uenighet om saken og hvilke konsekvenser vi bør trekke av den.
Redaktøren forteller at Klassekampen forsvarte Vebjørn Selbekk og Magazinets rett til å publisere, men mente det var galt å gjøre det.
Vi mente også at norske statsråder hadde rett til å si sin mening om karikaturene og klokskapen i å publisere dem. Noe annet ville være å frata norske politikere ytringsfriheten og regjeringen handlingsrom, sier han.
I ettertid mener jeg likevel vi i for liten grad la vekt på at alle krav om «fordømmelse» av en publikasjon eller det som publiseres, må avvises i klare ordelag.
LES OGSÅ: Gravlegger karikaturstrid
Tankevekker. Hans Kristian Amundsen, ansvarlig redaktør i Nordlys, mener striden ble en tankevekker for norske redaktører.
Vi hadde godt av en tankevekker. Vi er i Norge vant til å rydde opp i fjerntliggende konflikter som ikke er vanskelige for oss som enkeltaktører. Her dugde ikke det. Dette rykket nærmere og gjorde det mer vanskelig, sier Amundsen.
Han mener striden har ført til større ettertenksomhet og alvor i den offentlige debatten.
De lettvinte, raske svarene duger ikke. Det å si klart ja eller klart nei til publisering av tegningen var ikke nok. Dilemmaene er større, konfliktene vanskeligere. Det er ikke sort/hvitt, sier han.
Amundsen mener konsekvensene har blitt en dypere samfunnsdebatt og mer nyanse i meningsutvekslingen. Det er imidlertid ikke selvsagt at det skulle skje.
Vi kunne fått en motsatt effekt; en hard og mer tilspisset debatt, slik vi har sett i andre land. Men i Norge har vi i stedet blitt mer lavmeldte. Det er godt, sier Amundsen.
Han ville selv ikke publisert tegningene i dag, i respekt for andres religion.
Jeg ser ikke at det ville tilført debatten noe kvalifisert, samtidig som det åpenbart krenke troslivet til mange nordmenn, avslutter han.
LES OGSÅ: Ny bok fra omstridt tegner
