– Sier man at man har konvertert og er døpt, da er man ferdig.
Mostafa Ebrahim (27) er papirløs flyktning fra Iran. Fra 2000 og fram til han hoppet av i 2006 var han med i Basij, en fryktet paramilitær gruppe under den iranske Revolusjonsgarden.
Vårt Land har intervjuet ham i forbindelse med en omfattende kartlegging av hva som skjer med kristne iranere som blir sendt hjem med avslått asylsøknad. Artikkelen, som er trykket i papiravisen lørdag, viser stort sprik mellom den virkeligheten Utlendingsnemnda beskriver, og historiene om konvertittene som er blitt returnert – og senere arrestert og torturert.
– Hvis Basij finner en husmenighet, arresteres alle. Hvis noen er der for første gang og ikke er kristne, må de regne med å bli slått, men så blir de satt fri. Når Basij arresterer de som snakker om Jesus i menigheten og vitner, blir de torturert på verste måte, forteller Mostafa Ebrahim til Vårt Land.
LES HELE ARTIKKELEN I LØRDAGSAVISEN
Voldtekt. Da Ebrahim meldte seg til tjeneste i Basij som 17-åring, fikk han først opplæring om Irans og islams fiender:
De som ikke er muslimer og de som har falt fra islam, er fiender. Evangeliske kristne er veldig farlige for Iran, de vil ødelegge landet. Derfor er det «halal» - lovlig ifølge sharia – å slå og torturere dem.
Det er ikke bare «halal», lærer Ebrahim. Torturerer man en frafallen, kommer man til Paradis.
En mulla underviser dem om at Koranen tillater at man inngår midlertidig ekteskap med kvinnelige fanger, eller med en mannlig fanges døtre eller kone. Når Ebrahim kommer i tjeneste, får han vite hva det i praksis betyr: Blankofullmakt til å voldta.
«Ikke et menneske». Ebrahim er selv med på enkelte oppdrag, men hans plass er først og fremst bak pulten på kontoret vest i Teheran hvor han har ansvar for overvåkning. Basijs kamp mot tyveri og narkotika blir tonet ned. Det er viktigere å bekjempe opposisjonelle og evangeliske kristne.
En dag går han ned i kjelleren på fellestoalettet. Det er midt på vinteren og kulda river. Der ser han at en arrestert mann blir kledd naken. Ebrahims kollegaer tar frem vannslangen. De spyler mannen. Han skjelver. Så tar de fram beltene og pisker ham.
«Hvorfor gjør dere dette? Det er ulovlig», sier Ebrahim når de kommer opp igjen.
«Mannen er islams fiende. Han er en frafallen. Han er ikke et menneske.»
LES MER: – UNE mangler kompetanse på religion
Fabrikkerte anklager. Ebrahim forteller at han i årene i Basij gjentatte ganger er vitne til tortur. Hvor mange, vet han ikke sikkert. Kanskje 40 eller 50.
Kristne og opposisjonelle fanger blir sjelden anklaget for å ha falt fra islam. Det ville skape for mye oppmerksomhet i utlandet og i fiendens medier. Derfor blir det fabrikkert anklager om tyveri eller narkotikabesittelse mot dem. Tilståelser blir torturert og truet frem. Menn blir voldtatt med flasker, kvinner blir voldtatt av forhørerne, eller truet med voldtekt.
– De sa at «hvis du ikke innrømmer det, voldtar vi søstera, kona eller mora di», forteller Mostafa Ebrahim.
Flyktet. Han syns det er vanskelig å snakke om minnene fra Basij. Han puster tungt og vegrer seg, men har også et behov for å fortelle.
– Norske myndigheter kan ikke si at revolusjonsgarden ikke gjør sånn eller sånn, for de har ingen ansatte der. Jeg var selv i staten og kan vitne om alt. Da jeg kom til Basij, visste jeg ikke at de jobbet på denne måten. Jeg trodde de skulle passe på menneskene og landet, ikke at det var et mål for dem å torturere mennesker, sier Ebrahim.
Ebrahim ble til slutt desillusjonert av det han var vitne til i Basij. Han ble deprimert og hjemsøkt av mareritt om natten. Via slektninger i Norge ble han satt i kontakt med en kristen i Teheran, som han jevnlig besøkte. Han fikk en bibel, leste den i hemmelighet og drømte om Jesus.
Sommeren 2007 søkte han asyl i Norge. Søknaden ble avslått.
- Se kildeliste til høyre i saken.
- Følg saken i mandagens Vårt Land.
