Spesielt én sak gjorde henne fortvilet. Midttømme argumenterte for at en asylsøker skulle få opphold, men nådde ikke frem. Til slutt måtte hun signere vedtaket. Det ble to mot én. Asylsøkeren skulle ut av landet.
– Jeg følte jeg skrev ut dødsdom, sier hun i dag.
Midttømme, som i dag er biskop i Møre, kan ikke gå i detalj i saken på grunn av taushetsplikten, men opplyser at saken ikke gjaldt kristne konvertitter som Vårt Land skrev om lørdag og i går.
Hun vet i dag ikke hva som skjedde med asylsøkeren som ble sendt ut. Midttømme mener et eget ombud bør sjekke hva som skjer med returnerte asylsøkere. Hun er sterkt kritisk til hvilken kvalitet det kan være på avslagene på asylsøknadene.
LES MER: – Kristne tortureres på verste måte
Dypt bekymret. Etter fire år som nemndmedlem, fra 2004 til 2008, er hun dypt bekymret for kvaliteten på avgjørelser i Utlendingsdirektoratet (UDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Biskopen sier hun flere ganger stilte spørsmål ved om sakene faktisk var utredet godt nok før de kom til Utlendingsnemnda for endelig behandling. Blant annet savnet hun språktesting når det var tvil om hvilket område asylsøkerne kom fra.
I en sak gikk hun selv på internett for å finne alternative opplysninger da nemnda tok en pause:
– Jeg opplevde at beslutningsgrunnlaget som ble presentert for nemnda ikke var grundige nok eller hadde tilstrekkelig bredde.
Religion var sjelden et tema i saksforberedelsene. Og forståelsen av hva det vil si å konvertere var svak i UNE, mener Midttømme.
– Holdningen i UNE og Landinfo er den samme som for nordmenn flest: man kan tro hva man vil, for tro er en privatsak. Da har man ikke tilstrekkelig kunnskap om at i en del andre land har man et helt annet forhold til religion. Det er overhodet ikke noen privatsak. Man kan like eller ikke like at religion har så stor betydning, men vi må faktisk ta hensyn til det.
– Jeg vil stille spørsmål ved nemndas kompetanse til å etterprøve forståelsen av religion og hva en personlig tilslutning til den kristne tro innebærer, sier biskop Ingeborg Midttømme. Dette er samtidig en alvorlig anklage mot hvordan prester og andre menighetsledere forvalter sin dåpspraksis. Det å konvertere er aldri en lettvint løsning. Verken for den som velger å gjøre det eller for den menigheten som tar imot vedkommende.
LES MER: – UNE mangler kompetanse på religion
Krever ombud. Nå ber Ingeborg Midttømme Stoltenberg-regjeringen om å gå nye veier for å sikre asylsøkere en bedre behandling:
– Opprett et ombud for menneskerettigheter, foreslår Møre-biskopen etter Vårt Lands avsløringer om at kristen iransk asylsøker har blitt torturert etter å ha fått avslag i Norge.
«Ille», kaller hun historien om den kristne iraneren Danial Hadi Kahlo. Han fikk avslag på sin asylsøknad i Norge, ble returnert til Iran hvor han ble arrestert og torturert. Norge har forpliktet seg til ikke å returnere asylsøkere til områder hvor de risikerer dødsstraff, tortur eller umenneskelig behandling.
– Vi har et barneombud og et likestillingsombud. Vi bør få et ombud som sikrer at asylpraksisen ikke strider mot menneskerettighetene.
– Hvilket mandat skal et slikt ombud ha?
– Det må være noen som har sin lojalitet til lovgivningen og de internasjonale konvensjoner Norge har ratifisert. De må påpeke brudd på lovene og konvensjonene og sikre at disse blir fulgt.
- Torturert. Det er ikke første gang det avsløres at Norge har returnert asylsøkere til tortur. I august i fjor ble kurdiske Abdulkarim Hossein tvangsutsendt til Syria. Ifølge Amnesty International ble han torturert. I etterkant bad en rekke organisasjoner med Antirasistisk senter i spissen justisminister Knut Storberget om å vurdere å opprette en prosedyre hvor norske myndigheter følger opp saker hvor det blir kjent at en returnert asylsøker kan ha blitt utsatte for overgrep.
De bad også om at utlendingsmyndighetene i slike saker må redegjøre hvor hvordan de har vurdert saken og hvilke konsekvenser overgrep skal få for andre asylsøkere i lignende saker.
I svaret som kom i februar skriver statssekretær Pål Lønseth i Justisdepartementet at UNE alltid skal foreta «adekvate undersøkelser» i samarbeid med norsk utenrikstjeneste dersom de får opplysninger om at en asylsøker kan ha blitt utsatt for forfølgelse etter retur.
Det er ikke behov for nye rutiner for å redegjøre for slike saker, ifølge Lønseth.
«Bukken og havresekken.» – Å sette UNE til å undersøke slike saker, er som å sette bukken til å passe havresekken, mener Midttømme og kaller det «ansvarsfraskrivelse». Det er Norge som nasjon som vedtar asyl- og flyktningspolitikken, og vi må ha ansvar for å sikre at menneskerettighetene ikke blir krenket.
Stornemnda i UNE har ansvar for å fatte vedtak i prinsipielt viktige spørsmål som danner praksis for lignende saker. I fjor vår vedtok et stort flertall å fortsette å returnere asylsøkere til Hellas til tross for rapporter om grove brudd på menneskerettighetene blant asylsøkerne i landet. I januar dømte Den europeiske menneskerettighetsdomstolen Belgia for å ha sendt en asylsøker til Hellas.
– Avgjørelsen er et stjerneeksempel på at UNE legger større vekt på innvandringspolitiske hensyn enn på menneskerettighetene, sier Midttømme.
– UNE er vaktbikkje. Utlendingsnemndas mandat er å være vaktbikkje for avslagene i Utlendingsdirektoratet. Det sier informasjonssjef Bjørn Lyster i UNE.
Han viser til at det er et politisk spørsmål om hvilke typer nye ombudsroller man eventuelt vil innføre, så UNE har ingen mening om biskop Ingeborg Midttømmes forslag om et menneskerettighetsombud.
Avviser. Lyster avviser Midttømmes påstand om at innvandringspolitiske hensyn er med i vurderingen når UNE vurderer om en asylsøker er utsatt for fare for forfølgelse. Når man vurderer om en asylsøker skal få opphold på humanitært grunnlag, gjøres derimot en «avveining mellom innvandringspolitiske hensyn og eventuelle sterke menneskelige hensyn», ifølge Lyster.
– UNE har ingen føringer om å ta flest eller færrest mulig klager til følge. De skal kun sørge for at rett skal være rett. Selv om nemndmøtene noen ganger deler seg i flertall og mindretall, kan man regne med at begge parter har stemt for det de ærlig talt mener er riktig resultat, sier Lyster.
Han understreker at alle i UNE-systemet har som «sitt viktigste oppdrag at ingen skal sendes tilbake til forfølgelse».
– Dette tas på det største alvor. Hvis det er ny informasjon eller ny utvikling knyttet til ulike land det kommer asylsøkere fra, er det en selvfølge at denne må vurderes slik at praksis endres når situasjonen tilsier det, sier Lyster.
«Godt utredet». UDI avviser også kritikken fra Midttømme.
– Leverer dere avslag på asylsøknader hvor asylgrunnlaget ikke er godt nok utredet?
– Vi mener asylgrunnlaget er godt utredet i våre saker. Hvis UNE mener saken ikke er det, så har de mulighet til å sende den tilbake til oss. Det er også vanlig at asylsøkerne fremlegger ny dokumentasjon eller gir nye opplysninger i saken sin når den skal behandles av UNE, ifølge avdelingsdirektør Hanne Jendal i asylavdelingen i Utlendingsdirektoratet (UDI).
– Stemmer det at religion sjelden er et tema i saksforberedelsene?
– I en del av sakene som dreier seg om religion er det ofte ikke et tema i asylsøknaden når den behandles hos oss. Grunnen til det er at asylsøkeren selv ikke har opplyst religion som asylgrunn. Vår erfaring er at en del konverterer til kristendommen etter at de har kommet til Norge og i en del tilfeller etter at UDI har fattet sitt første vedtak. Hvis religion oppgis som asylgrunn til oss så behandler vi det like grundig og alvorlig som alle andre opplysninger som kan gi grunnlag for beskyttelse i Norge, ifølge Jendal.
Midttømme kritiserte manglende språktesting i en sak hun var med å behandle i UNE.
– Vi bruker språkanalyse når resultatet av en slik analyse kan ha betydning for utfallet av asylsaken. Språkanalyse gir ikke nødvendigvis et klart og sikkert svar, og den brukes derfor sammen med andre momenter i en helhetsvurdering av saken, sier Jendal.
