De aller færreste på Haiti får en grav å gå til. Store massegraver eller brenning av lik er eneste utvei for å hindre farlige epidemier i å spre seg fra de døde kroppene.
Det at mange ikke får en grav å gå til, vil gjøre hele Haitis befolkning traumatiserte. For dem er det svært viktig å ha en grav å oppsøke, fordi tidligere slektninger er en del av nåtiden og fremtiden, sier generalsekretæren i Kirkens Nødhjelp.
Sommerfeldt skulle ønske alle fikk et sted hvor de kunne sørge over sine nærmeste, og synes derfor det var særlig sterkt å være med å gi to mennesker et verdig hvilested.
LES OGSÅ:
Tilbake. Onsdag kom han hjem fra jordskjelvrammede Haiti etter noen dramatiske dager i hovedstaden, Port-au-Prince. Kirkens Nødhjelp arbeidet primært med å levere vann til befolkningen, men generalsekretæren måtte også ta i et tak som prest midt i all ødeleggelsen.
Det var et helvete på jord. Men Gud er til stede, midt i all elendigheten, beskriver han.
Da Kirkens Nødhjelp kom til et sammenrast gamlehjem i byen, visste de at de måtte hjelpe. En hel vegg var rast ned over flere av de gamle beboerne på hjemmet. Under bygningsmassene lå fortsatt tre gamle kropper, drept av jordskjelvet. Sommerfeldt tok sammen med Kirkens Nødhjelps partner, Viva Rio, en lokal organisasjon initiativ til å gi menneskene en verdig begravelse.
Vårt engasjement handler også om å behandle mennesker med verdighet etter at de er døde, sier han.
LES OGSÅ:
I dødsskyggens dal. På en åpen plass inne på tomten til gamlehjemmet, omgitt av ødelagte hus og brukne trær, var han med på å begrave to gamle mennesker. Rundt graven hadde det samlet seg mennesker som sang «Nærmere deg, min Gud». Sommerfeldt var assisterende prest under begravelsen. En lokal pinsepastoren ledet. Mens han sto der under den provisoriske seremonien var det ordene fra salme 23 som kom til ham:
«Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. Fordi Gud er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg».
LES OGSÅ:
Samles i sorgen. Tilbake til Norge er Sommerfelt sterkt berørt av det han har sett. Det er særlig tre bilder som har festet seg på netthinnen hans: Det første er den svarte røyken fra brenning av lik som ligger over hovedstaden. Det andre er den menneskelige styrken. Det tredje er det kirkelige samholdet, midt i all elendigheten.
Pinsevenner, lutheranere og baptister var sammen på gudstjeneste og sørget med hverandre. Ingen tenkte på hvilket kirkesamfunn de kom fra, sier han.
Aldri forlatt. Søndag deltok Sommerfeldt i en baptistgudstjeneste blant flere hundre hjemløse som hadde søkt tilflukt utenfor kirken.
Jeg forsikret dem om at Gud vil at de skriker sin smerte til Ham, at Gud selv har opplevd urettmessig lidelse, og at Jesus aldri vil forlate dem. Da er det svært rørende å bli møtt med «amen» fra jordskjelvofrene, forteller Sommerfeldt.
LES OGSÅ: USA-pastor selges som voodoodukke
Så ba han tilhørerne om å snu seg til hverandre og love å ta godt vare på hverandre. Nå oppfordrer han alle i Norge til å være med å gi penger og be for katastrofeofrene.
Det finnes ikke et sted Gud ikke er. Jeg har sett mer kjærlighet enn det jeg trodde var mulig, midt i en slik grusomhet.
