Kampen om nåden

For Gunhilde Brun-Pedersen ble nåden noe nytt da hun møtte prostituerte som takket Gud for livet.

Reportasje

Håret er langt og så mørkt at det er nesten helt svart. Kvinnen smiler. Hun er tidlig ute til samlingen hos Marita Women på Maritakafeen i Dronningens gate, en av gatene i hovedstaden som er kjent for kjøp og salg av sex.

– Dette er et sted jeg har lett etter i Oslo. Et sted der vi kan samle oss, be, snakke sammen og ha en opplevelse med Gud. Vi trenger det. Når jeg kommer hit, synger, leser, ber og har det øyeblikket med Gud, føler jeg meg bedre. Det er stort!

Hun stråler.

– Er det viktig for deg å tro på Gud?

– Ja, det er det. Uten Gud og den troen jeg har, vet jeg ikke om jeg ville klart å stå i alle disse ... vanskelige tider i mitt liv. Jeg tror virkelig på Gud. Jeg har opplevd at han finnes. Han hjelper oss og gir oss den støtten vi trenger.

Hit til Maritakafeen kom pinsevennen Gunhilde Brun-Pedersen en sen kveld for halvannet år siden, og var ikke helt den samme da hun dro hjem. Hun kommer fra en familie med pastorer i flere generasjoner, og har lært at som kristen skal du oppføre deg ordentlig.

Klokka var rundt 23 på kvelden da kafeen åpnet og kvinnene kom inn døren en etter en. Mange var nigerianske. Hun så en som var svært pen, en litt gammel, en tredje så litt sliten ut og to-tre var veldig unge. Etter hvert var langt over 70 kvinner samlet i det lille kafélokalet. Lufta ble tettere. Lukter blandet seg. De begynte å synge lovsanger. De ba og talte i tunger. Noen gikk fram og vitnet og takket Jesus for livet.

– Der sitter jeg, født og oppvokst i pinsebevegelsen. Vi er lært opp til at nåden ikke er billig.

Den kvelden ser hun at Gud er det eneste holdepunktet disse kvinnene har.

– At horer kan be til Gud, er så absurd at det røsker i vårt nådebudskap. Jeg mistet pusten.

Nåden er blitt uklar

500 år etter reformasjonen mener Luther-forsker Knut Alfsvåg at noe av det Luther klargjorde, er blitt forkludret.

– Jeg tror nådeforståelsen i Den norske kirke i dag er uklar. Mange har en diffus forståelse av forholdet mellom nåde og gjerninger, sier Alfsvåg, som er professor i systematisk teologi ved VID Misjonshøgskolen og nylig ga ut boka Møter med Luther.

Han understreker at det er et viktig poeng hos Luther og enkelte av kirkefedrene at frelse er en radikalt ubetinget nåde. Det betyr ikke at gjerningene ikke er viktige. Alfsvåg viser til at Jesus i sin undervisning legger listen skyhøyt.

– De fullkommenhetsidealene som legges fram der, kan en egentlig bare gjøre seg nytte av hvis nådebudskapet er radikalt. Hvis en gjør de etiske idealene praktiserbare, så gjør en også nådebudskapet om til moralisme. Det tror jeg ofte skjer i Den norske kirke i dag.

– Hvorfor skjer det?

– Radikaliteten i det nytestamentlige budskapet om den helt ubetingede nåden og den helt ubetingede nestekjærligheten er vanskelig å få tak i. Å prøve å finne noe som en kan klare å få til, er en veldig naturlig måte å tenke på, og noe folk ustanselig har forsøkt opp gjennom kirkens historie.

Alfsvåg peker på Luther, Kierkegaard og Augustin som noen av dem som har gjort opprør mot denne måten å tenke på.

– Men det opprøret blir undertrykt i Den norske kirke i dag. Den er en folkekirke som prøver å være populær i alle retninger.

---

Marita Women

  • Et arbeid for kvinner som lever av prostitusjon. Drives av Maritastiftelsen.
  • Marita Women har både en kafé og et bofellesskap for kvinner som vil ut av prostitusjon og menneskehandel.
  • Maritastiftelsen har siden 1984 dravet oppsøkende arbeid blant mennesker som på ulike måter lever utfordrende liv. Det kan være rusmisbrukere, uteliggere, prostituerte, kvinner utsatt for menneskehandel, innsatte i fengsel, fattige eller ungdom på skråplanet.
  • Stiftelsen ble opprettet samme år som den første Maritafilmen ble vist på norske skoler og fikk mye oppmerksomhet i media.

---

Moraliserende kirke

Marius Timmann Mjaaland synes Alfsvåg har et godt poeng.

– Slik nådeforkynnelsen fungerer i dag har den gått fra å være et ubetinget tilsagn om nåde til tross for synd, utilstrekkelighet og brudd på Guds lov, til å bli en ny type moralisme, sier Mjaaland, som er professor ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Han mener at man forkynner en nåde som handler om å gi folk en aksept for livet de lever.

– Det innebærer en moderne aksept for pluralitet og pluralisme i moralsk forstand, og det har ingenting å gjøre med den type radikal nådeforståelse som Luther stod for.

– Hva mener du med at nådeforkynnelsen blir en ny moralisme?

– Den blir både et forsvar for én type moral, og en avvisning av en annen type moral. Det fører i praksis til en sterkt moraliserende kirke i det offentlige rom, som stort sett går på saker som i noen grad har med samliv å gjøre, men også handler om asylsøkere, miljø og lignende saker.

– Har kirken havnet der fordi den svarer på debatter i samfunnet, eller er det noe mer grunnleggende feil i fundamentene?

– Jeg tror det er en uklarhet om hva nåde skal være. Det henger sammen med at syndsbegrepet har gått av moten. Man vet ikke hva synd dreier seg om, annet enn i moralsk sammenheng. I relasjonen til Gud og andre mennesker er syndsbegrepet i stor grad fraværende.

Mjaaland understreker at det er mange grunner til at ordet «synd» er belastet, og viser til 200 år med pietisme. Han mener at det ikke er uproblematisk å bare gjengi forståelsen av synd slik den ble fremlagt i pietismen.

– Men når den relasjonelle forståelsen av synd forsvinner, mangler også nådebegrepet, sier han.

Nåden enda større

Gunhilde Brun-Pedersen har tatt turen tilbake til Maritakafeen for å si at hun synes alle kristne skulle erfart det hun gjorde den kvelden sammen med kvinnene hos Marita Women. Til daglig er hun administrasjonsleder for Filadelfiakirken Drammen og eventmaker.

– Hva er det man sier: Der synden er stor, er nåden enda større. Det var det jeg fikk føle på kroppen.

Da sangen tok av den kvelden og flere kvinner gikk fram og vitnet, toppet det seg for Brun-Pedersen.

– Jeg har levd med Evangeliesenteret, der det er svart-hvitt-historier om mennesker som går fra å være alkoholikere til å bli frelst. Så ser jeg dette og skjønner at det er ikke bare å trykke på en knapp, og så er alt endra. De trenger nåde, de som meg.

Hun understreker at kvinnene hun møtte den kvelden har en lang og problemfylt vei å gå. Likevel priser de Gud midt i alt.

– Det eneste de har, er troen på Gud, og derfor betyr denne samlingen så mye. Da tenker jeg at vår første oppgave er å hjelpe mennesker, ikke fortelle dem hva som er rett og galt, for det vet de så inderlig godt selv.

Omvende seg

Kristin Strandengen er avdelingsleder for Marita Women, og synes at det til tider er smertefullt å forholde seg til kristne miljøer. Hun får høre at kvinnene der ikke kan være frelst, men må omvende seg og leve et nytt liv. Hun har nesten gitt opp å prøve å fortelle hvordan hun selv opplever nåden aller sterkest sammen med kvinnene som skaffer seg inntekt som prostituerte.

– Vi vet alle hva vi mener, men ikke døm dem før man kan gi mennesker et alternativ, sier hun.

For Strandengen er noe av kjernen det som står i Bibelen om at Jesus både var sann Gud og sant menneske. Hun viser til at Jesus sier at han kom for å sette fanger i frihet og for å lege det knuste hjertet. Strandengen opplever at kvinnene hun møter har en dyp forståelse av at de trenger Guds nåde hver eneste dag for å leve.

– De har mistet så mye annet, men troen har de. Mange har klart for seg historien om kvinnen som ble grepet i hor, der Jesus sier: «Har ingen fordømt deg? Jeg fordømmer deg heller ikke». Men så sier han en setning til: «Gå bort og synd ikke mer». Den setningen er det mange som bærer på. Men det er ikke noe lukrativt å stå her på gatehjørnet og få penger for å bli voldtatt. Jeg har ikke møtt noen som elsker det livet.

Strandengen synes det er viktig å skjønne at mange av kvinnene er systematisk blitt nedbrutt av andre mennesker. Mange er lurt inn i prostitusjon, tvunget og utnyttet mot sin vilje.

– Disse kvinnene lever med trusler hvis de prøver å komme seg vekk. Fattigdom gjør også at kvinner lever av prostitusjon for å forsørge barn, gamle foreldre eller en datters studier.

Kvinnene som kommer inn døra til kafeen viser gjensynsglede og virker fulle av liv. Strandengen vet at det er mye under overflaten.

– Det står i Bibelen at Gud bor i det høye og hos den som har en sønderknust ånd. Det er den knustheten vi ofte møter.

At horer kan be til Gud er så absurd at det røsker i vårt budskap om nåde. Jeg mistet pusten.

—   Gunhilde Brun-Pedersen

Luthers opprør

Ifølge lutherforskeren Alfsvåg har det vært gjennomgangstonen i den kristne tro hele veien at mennesket frelses av nåde, også i middelalderen. Men det var noen skoleretninger i senmiddelalderen, i forkant av reformasjonen, som oppfattet nåden som en kraft som skulle utruste mennesket til å samarbeide med Gud om frelsen.

– Luthers poeng var at da blir det ikke nåde, fordi da blander man inn fortjeneste eller kompetanse.

Noe av grunnen til at disse tankene kom opp, var den måten filosofen Aristoteles ble brukt på blant en del teologer. Aristoteles var opptatt av etikken og hvordan mennesket kan øve seg opp til å handle godt og dydig.

– Luther hadde ikke innvendinger mot den klassiske, kristne tenkningen om at det finnes etisk relevant undervisning i Bibelen. Men han ville ikke forstå gode gjerninger som en del av frelsesgrunnlaget, sier Alfsvåg.

Tilbake med synden

Marius Timmann Mjaaland mener at teologer og kirken må fornye måten å snakke om synd på slik at den treffer vår tid.
– Moralen er et spørsmål om forhandling i samfunnet og i kirken, men ingen hovedsak for tilsagnet om nåde. For Luther handler ikke synden primært om moral, men om gudsforholdet, sier han.
Mjaaland viser til at vår tid er preget av at mennesket eller samfunnet selv bestemmer moralen, ikke Gud eller noe utenfor mennesket.
– Her er det stor forskjell fra hvordan Luther tenkte. Han så det slik at Gud har autoritet til å skille mellom godt og ondt. Gud har etablert loven og gjort den tilgjengelig for oss gjennom Skriften. Men «moral» blir en snever forståelse av «loven»: Loven handler om grunnleggende ting i livet, et ansvar for verden rundt oss, også overfor Gud.

Mjaaland har jobbet mye med Søren Kierkegaards tanker om synd. Ifølge Mjaaland kritiserte Kierkegaard hardt det moderne samfunnet for å være narsissistisk og selvopptatt. Han mente at det mangler gudsfrykten og forståelsen av menneskets begrensning.

– I stedet for å forholde seg til Gud med frykt og beven, møter mennesket Gud med en selvbevissthet om at man allerede kjenner skillet mellom rett og galt. Kierkegaard skildrer møtet med Jesus Kristus som en rystende sak, samtidig som nådebudskapet legger grunnlaget for et tillitsfullt gudsforhold.

Jan-Olav Henriksen, professor ved Menighetsfakultetet, kritiserte i en kronikk i Vårt Land i vinter enkelte i kirken for å sette «bibeltroskap» over alt annet, med fare for å sette Bibelens budskap om nåde i skyggen. Henriksen skrev at Bibelen blir brukt som støttespiller for kulturkonservatisme i stedet for å være kilde til frigjørende evangelium. Han advarte mot å gjøre troen til en lydighetsreligion der evangeliet ikke lenger er troens sentrum.

Mjaaland mener at det ligger fjernt fra Luther å lese Bibelen bokstavelig uten hermeneutisk refleksjon, det vil si en bevissthet om at alle lesere av en tekst gjør tolkninger.

– Med en slik bokstavelig lesning av Bibelen vil man fort ende med å skulle finne riktig fortolkning. Luther orienterer hele Bibelen ut fra Kristus alene.

Men Mjaaland mener at faren for å havne i moralisme ikke gjelder bare den konservative delen av kirkene.

– At nådebudskapet blir forvekslet med en ny type moral skjer like mye innenfor liberalteologien som blant konservative. Hos teologer som Schleiermacher og Harnach oversettes hele evangeliet til moral og moralisme igjen. Der har Alfsvåg et godt poeng, sier Mjaaland.

Knekker selvfølelsen

Den svenske forfatteren og forkynneren Magnus Malm mener at menneskers selvfølelse har fått en alvorlig knekk av miksen fra Luther og de andre reformatorene. I en artikkel i magasinet Strek før jul skrev Malm at reformasjonen banket inn to motstridende budskap: At menneskene er tvers gjennom fordervet av synden og ikke duger til noe annet enn å rope til Gud om forlatelse, og at Gud elsker oss uendelig dypt og viser barmhjertighet mot enhver synder som vender om.

Malm skriver at denne miksen ligner kvinnen som freser til sin mann: «Du er fullstendig håpløs, en dritt! ... Men jeg elsker deg likevel!» Han fortsetter: «Mannen får vite at han er, på en og samme tid, verdiløs og elsket. Det kan vanskelig lede til noe annet enn en dyp usikkerhet rundt hvem han er, og hvor han har sin kone».

Malm er også kritisk til at Luther og reformatorene insisterte på hvor avgjørende det var å ha den rette tro. Malm mener at spørsmålet om hva som er rett tro har en tendens til ikke å nå særlig dypt, og får mennesker til å kretse om resonnementer som ikke forplikter til noe som helst. «Imens styres livet av helt andre makter», skriver han.

At Luther mørkla og mistenkeliggjorde menneskets vilje, ble ifølge Malm skjebnesvangert. «Da må alt jeg vil, alt jeg virkelig har lyst til, bære i seg noe tvilsomt og trolig lede meg bort fra Gud», skriver han, og legger til at da blir sekulariseringen uimotståelig. «Hvis et liv med Gud ikke rommer det sant menneskelige, er vi dømt til å søke det andre steder», skriver han i Strek-artikkelen, som er et bearbeidet utdrag fra Malms bok Samtidigt – berättelsen om hur Gud blev människa och vad det har med oss at göra.

Alfsvåg er ikke enig.

– Luther kan framstille menneskets syndighet skarpt, men poenget er ikke å rive mennesket ned, men å gi rom for en opplevelse av Kristus-fellesskapet der mennesket frigjøres til et liv i takknemlighet for alle gode gaver. Det blir meningsløst å framstille Luther som en livsfornektende pietist. Da er man ikke i kontakt med 1500-tallets kilder, sier Luther-forskeren.

– Har Malm rett i at reformasjonen la grunnen for sekularisering?

– Ikke på de premissene han kommer med. Når reformasjonen virker drivende på sekulariseringen, handler det om helt andre ting. Siden Luthers reformasjon ble avvist av kirkens ledelse, splittet den kirken. Kirkesplittelsen kom til å virke sekulariserende. Men Luther er i hele sin tenkning en motvekt mot sekulariseringen på begynnelsen av 1300- og 1400-tallet. Hvis man ser Luther som ansvarlig for pietismen og individ- og frihetstenkning, leser man Luther baklengs og ser ham ikke i lys av hans samtid og det Luther skrev, sier Alfsvåg.

Mjaaland mener at den lutherske beskrivelsen av mennesket kan oppfattes som mørk, eller som lys, og at den nok er begge deler.

– Den er ikke halvmørk eller halvlys, men på samme tid veldig lys og veldig mørk. Luther vektlegger tydelig denne tendensen til å gjøre ondt som et grunntrekk ved mennesker under arvesynden, og samtidig den radikale muligheten til å leve i tilgivelse og frihet.

Dette lyse og mørke synet på mennesket mener Mjaaland kan formes gjennom historien på ulike måter. Man kan få en ambivalent og motsetningsfull identitet. Men den kan i heldige sammenhenger integreres i en moden identitet, fordi den både gir rom for den radikale friheten i troen og ansvaret for andre mennesker og den skapte verden.

Det blir meningsløst å framstille Luther som en livsfornektende pietist. Da er man ikke i kontakt med 1500-tallets kilder.

—   Knut Alfsvåg, Luther-forsker

Dyp endring

Biskop i Bjørgvin og visepreses i Den norske kirke, Halvor Nordhaug, synes Alfsvåg har rett i at kirken til dels forkynner på en måte som gjør nåden uklar.

– Jeg hører sjelden at noen direkte benekter det helt sentrale i evangeliet om Kristi soning for verdens synd og rettferdiggjørelsen ved tro uten gjerninger. Det er ikke det at det fornektes, men det fordamper. Kristendomsforståelsen endrer seg langsomt, men dypt, sier biskopen, som i mars feiret reformasjonen under overskriften «Et nådens år».

Nordhaug ser en utvikling der det i stedet handler mer om Guds og vår felles innsats for sosial og kulturell utvikling av det livet som foreligger i skapelsen.

– Kirkens oppgave blir da å kjempe på livets side for frigjøring, både sosialt og kulturelt. Der bruddet mellom Gud og mennesker tidligere var nærmest enerådende i forkynnelsen, har kontinuiteten tatt over på en slik måte at bruddet noen ganger knapt er hørbart. Dermed dempes også det radikale evangelium om nåden og frelsen, som var Luthers store gjenoppdagelse.

– Alfsvåg mener at kirken har tatt ned både kravene og nåden. Er du enig?

– Det tror jeg rammer mye forkynnelse. Man kan kanskje si at vi tidligere hørte mye forkynnelse om synd og frelse som var svart-hvitt. Mennesket var en synder og helt fortapt, og ble frelst på grunn av det Jesus gjorde i sin død og oppstandelse, og fikk del i Guds nåde og det nye livet. Det som da gikk tapt, var alt det positive som er å si om mennesket og ansvaret for verden som Gud har gitt oss.

Nordhaug mener at en type «humanitetsreligion» i dag har tatt over. Den løfter fram alt det rike som ligger i skaperverket og menneskelivet, og vårt ansvar for hverandre gjennom fattigdomsbekjempelse, klimarettferdighet og frigjøring fra undertrykkelse.

– Alt dette er rett og det må kirken forkynne. Men Kristus er mye mer enn en frigjører og hjelper i skapelsesperspektivet. Han er en frelser som gir oss det vi ikke kan gi oss selv.

Fra synd til skam

I artikkel to i Confessio Augustana heter det at mennesket fødes uten gudsfrykt, uten tillit til Gud og med ond lyst, og at dette er synd som medfører den evige død for den som ikke blir gjenfødt ved dåpen og Den hellige ånd.

– Enhver hører jo at dette ikke passer inn i vår tid. Vi skal da heller ikke bare gjenta ordene fra Confessio Augustana, men finne ord som treffer folk slik at de kjenner seg tiltalt, sier Nordhaug.

Mange, kanskje særlig unge, kjenner følelsen av å ikke være god nok.

– Det handler mer om skam enn synd. Da må vi først løfte fram at du er elsket, verdifull og god nok. Men vi må også gå videre og hjelpe mennesker til å forstå det som vi alle egentlig vet, at vi kommer til kort overfor kjærlighetens krav om å elske hverandre. I dommen over våre liv kan vi ikke bli stående uten Guds nåde.

Biskopen tror Mjaaland har rett i at hvis nåden skal blir klarere, trengs en større respekt for Gud.

– Vi sier gjerne at Gud er raus og kjærlig, men Gud er også hellig og opphøyet. Det er Gud som har gitt oss livet og setter standarden for rett og galt. Den standarden er den absolutte kjærlighet, og det er Kristus, sier Nordhaug.

Det salige byttet

Biskopen i Bjørgvin ser reformasjonsjubileet som en gave. Han mener at Luthers gjenoppdagelse av evangeliet trengs i 2017.

– Jeg savner forkynnelsen av Jesus som frelser. Det er ingen ting som bekymrer meg mer. Dette overskygger alle andre utfordringer som Den norske kirke har, sier Nordhaug.

Derfor utfordrer han prestene til å bruke anledningen langfredag. Nordhaug frykter at gudstjenestene mange steder drukner i alminnelig sørgmodighet, med orgelmusikk, salmer, tekstlesing og stillhet, men ingen preken.

– Jesu lidelse og død er en historie om overgrep og lidelse. Men den er mye mer.

Nordhaug mener det aller viktigste å forkynne på langfredag er det Luther kaller «det salige byttet».

– Jesus tar vår plass som syndere for at vi skal få hans plass som Guds sønner og døtre. Han døde for at vi skal blir frelst. Utfordringen blir å forkynne dette på en måte som folk i dag opplever som relevant.

Det kunne vært oss

Hos Marita Women begynner det å strømme til både frivillige hjelpere og kvinner som ser med en viss skepsis på at det er noen ukjente her i dag. Kafeen skal åpne om tjue minutter.

Siv Therese Isachsen Holm har vært ansatt og drevet Marita Women-kafeen i to-tre år. Kvinnen med langt, svart hår, gir henne gode skussmål.

– Siv er spesiell på den måten som hun tar imot alle mennesker. Hun behandler alle på samme måte. Hun er veldig raus og veldig spesiell, sier kvinnen.

Holm synes hun har verdens beste jobb.

– Det er fantastisk å være sammen med disse jentene, spesielt når du er her uke etter uke og får en relasjon, sier hun.

Samtidig blir hun oppgitt på politikere og samfunnet ellers for måten kvinnene blir behandlet på.

– De er fantastiske jenter. Det kunne vært oss. Det handler bare om hvor vi kommer fra og skjebnen vi har fått utdelt.

Holm forteller at hun selv har en fortid som narkoman.

– Jeg merker at de tenker om meg at «hun er ikke bedre enn oss», at det er et vennskap og at vi er likeverdige. Og det er vi.

Hun er overrasket over tilliten fra noen av kvinnene som har blitt lurt så mange ganger av dem de stolte på.

– Men det er ikke meg, sier hun, og legger til:

– Det er bare Jesus. Det er så lite vi selv kan gjøre.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje