ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

«Jo mindre du eier, desto friere blir du»

Katarina Pajchel føler seg privilegert. Hun lever i frivillig fattigdom.

ANNONSE
ANNONSE

FAKTA: Katarina Pajchel

  • Dominikanernonne ved Katarinahjemmet i Oslo.
  • Pajchel er også fysiker.
Reportasje

Årets Olavsfestdager har «Mammon» som hovedtema og spør hva vår utrolige velstand gjør med oss.

«Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon», sier Jesus. Vi spurte tre kristne om hvordan de lever med den utfordringen i verdens rikeste land.

– Jeg er søster i en av tiggerordnene, som i århundrer har gått inn for frivillig fattigdom. Det setter jo de materielle godene i et visst perspektiv. Vår tilnærming er at de ikke er onde i seg selv, men at du bør forvalte dem til fellesskapets beste.

– Har motsetningen mellom ord og handling blitt så skrikende i Norge at vi må i kloster for å holde vår sti ren?

– Nei. Om jeg hadde familie, ville jeg måttet ta mer hensyn. Alle behøver et materielt grunnlag for sine. Det er omsorg, så lenge det materielle ikke blir et mål i seg selv. Men jeg ser at veldig mange spør hva det vil si å leve radikalt. Det handler ikke om kvantitet, men om holdningen du har, mener jeg.

VÅRT LANDS TRO-SERIE:

På få år har det skjedd en langsom revolusjon i norsk kristendom

Ta kontakt: Hvordan kan Vårt Land best bidra til samtalen om hvordan vi lever vår tro?

Gjør klosterlivet det likevel lettere?

– Jeg valgte å leve i nøkternhet for å være solidarisk og for å vinne frihet. Jo mindre du eier, desto friere blir du. Det kan være helt praktisk og konkret, men også noe dypere. Jeg tror mange tenker at «hadde jeg hatt mer, så hadde jeg vært friere». Men også det å eie mindre, gir en frihet som vi kanskje har glemt i dag.

Når kjenner du mest på dette selv?

– Det røsker litt når jeg leser om de tidligste kristne, som solgte alt og levde i fellesskap. Men det er kanskje tydeligst når spørsmålet melder seg: Våger du å stole på Gud, også i økonomiske og praktiske spørsmål? Våger du å gi litt slipp på den kontrollen? Ikke det at Gud skal gi oss masse penger, men Gud er med også her når du ikke ser noen utveier. Men jeg vet at du er i en veldig privilegert situasjon når du lever i kloster, også økonomisk.

VÅRT LANDS TRO-SERIE:

De er alle kristne. De opplever alle at gudsbildet forandrer seg

– Bli fullkomne, slik deres himmelske far er fullkommen, sa Jesus. Går det an?

– Kan man yte motstand mot forbrukspress også utenfor klostermurene?

– Ja. I de små, praktiske hverdagsvalgene. 
For eksempel hvor fort du skifter mobil. For kristne­ kan slike valg få en dypere dimensjon. Som klosterfolk møter vi ofte materielt vellykkede mennesker som opplever fattigdom på et annet plan. Det er kanskje en livsløgn i vår kultur at friheten til å kjøpe mer gir lykke. Så møter man tomheten.

ANNONSE
Reportasje

Årets Olavsfestdager har «Mammon» som hovedtema og spør hva vår utrolige velstand gjør med oss.

«Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon», sier Jesus. Vi spurte tre kristne om hvordan de lever med den utfordringen i verdens rikeste land.

– Jeg er søster i en av tiggerordnene, som i århundrer har gått inn for frivillig fattigdom. Det setter jo de materielle godene i et visst perspektiv. Vår tilnærming er at de ikke er onde i seg selv, men at du bør forvalte dem til fellesskapets beste.

– Har motsetningen mellom ord og handling blitt så skrikende i Norge at vi må i kloster for å holde vår sti ren?

– Nei. Om jeg hadde familie, ville jeg måttet ta mer hensyn. Alle behøver et materielt grunnlag for sine. Det er omsorg, så lenge det materielle ikke blir et mål i seg selv. Men jeg ser at veldig mange spør hva det vil si å leve radikalt. Det handler ikke om kvantitet, men om holdningen du har, mener jeg.

VÅRT LANDS TRO-SERIE:

På få år har det skjedd en langsom revolusjon i norsk kristendom

Ta kontakt: Hvordan kan Vårt Land best bidra til samtalen om hvordan vi lever vår tro?

Gjør klosterlivet det likevel lettere?

– Jeg valgte å leve i nøkternhet for å være solidarisk og for å vinne frihet. Jo mindre du eier, desto friere blir du. Det kan være helt praktisk og konkret, men også noe dypere. Jeg tror mange tenker at «hadde jeg hatt mer, så hadde jeg vært friere». Men også det å eie mindre, gir en frihet som vi kanskje har glemt i dag.

Når kjenner du mest på dette selv?

– Det røsker litt når jeg leser om de tidligste kristne, som solgte alt og levde i fellesskap. Men det er kanskje tydeligst når spørsmålet melder seg: Våger du å stole på Gud, også i økonomiske og praktiske spørsmål? Våger du å gi litt slipp på den kontrollen? Ikke det at Gud skal gi oss masse penger, men Gud er med også her når du ikke ser noen utveier. Men jeg vet at du er i en veldig privilegert situasjon når du lever i kloster, også økonomisk.

VÅRT LANDS TRO-SERIE:

De er alle kristne. De opplever alle at gudsbildet forandrer seg

– Bli fullkomne, slik deres himmelske far er fullkommen, sa Jesus. Går det an?

– Kan man yte motstand mot forbrukspress også utenfor klostermurene?

– Ja. I de små, praktiske hverdagsvalgene. 
For eksempel hvor fort du skifter mobil. For kristne­ kan slike valg få en dypere dimensjon. Som klosterfolk møter vi ofte materielt vellykkede mennesker som opplever fattigdom på et annet plan. Det er kanskje en livsløgn i vår kultur at friheten til å kjøpe mer gir lykke. Så møter man tomheten.

ANNONSE

FAKTA: Katarina Pajchel

  • Dominikanernonne ved Katarinahjemmet i Oslo.
  • Pajchel er også fysiker.