ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE
ANNONSE

Som abonnent på Vårt Land får du:

Läs mer

Hotellrom med summetone

Hager er ikke bare vakre. De er som en gourmet-butikk.

ANNONSE
ANNONSE

BILDER

– Våre veldresserte hager mangler skikkelige biehjem, skriver professor Tone Birkemoe.

Foto: Nolimitpictures
Vis bildetekst

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Vis bildetekst

FAKTA: Tone Birkemoe

  • Tone Birkemoe er professor i entomologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har vært interessert i insekter hele livet.
  • Hun har jobbet i mange år med skadedyr i innendørs miljøer, som hodelus, maur og fluer.
  • Tidligere har hun arbeidet med jordlevende, virvelløse dyr fra arktiske områder.
  • I dag er Birkemoe spesielt opptatt av hvilken betydning insekter har i økosystemet og deres samspill med andre arter.
  • Sammen med Anne Sverdrup-Thygeson skriver hun på Insektøkologene, en forskerblogg om insektenes fantastiske verden.
Edens hage

Den virkelige, flotte hagen blomstrer hele sommeren. Når noen blomster visner, tar andre over. Og det er ikke bare store villahager som blomstrer. Verandaer, bakgårder, hytter, takterrasser og vegger fylles med blomster.

Rundt blomstene svirrer insekter. Det er humler, ville bier, fluer og sommerfugler, for å nevne noen. For hagene er ikke bare vakre, de er også en gourmetbutikk, eller restaurant om du vil. Herlig, søt nektar produseres i mengder for de som har lange nok tunger til å slurpe den opp. Og pollen, en skikkelig protein-snack, er velegnet til å fôre opp biebarn.

LES OGSÅ: – Noe er alvorlig galt i naturen

Barneomsorg

De fleste insekter er ferdig med barneomsorgen idet eggene legges. Men noen har gjort seg uunnværlige for barna sine: De mater dem helt til de blir voksne. Dette byr på utfordringer, for barna må ha både hjem og næring. Ville bier er en slik gruppe, og det finnes omkring 200 arter av disse i Norge. Noen liker små hull i jorda, andre foretrekker gamle billehull i trestokker eller fjorårets plantestengler. Disse insektene vil ha pollen og nektar, og besøker gjerne våre matbutikker som leverer varer hele sommeren igjennom.

Det er her biehotellene kommer inn. For hvor skal biebarna bo? I våre veldresserte hager med glitrende restaurant-tilbud mangler det skikkelige biehjem. Det vil si små hulrom der biene kan krabbe inn og legge eggene sine, og hvor larvene kan vokse opp mens de blir fôret av mor. For å bøte på dette kan du kjøpe biehoteller: Rekkehus, høyhus, en liten stue, eller lage noen selv. For eksempel bokser med hull av ulike størrelser.

Les forskerbloggen Insektøkologene her

Forskere har lenge benyttet seg av disse «hotell-tjenestene» for å finne ut hvilke bier som bor hvor. Tilrettelagte bladskjærebiehoteller i Nord-Amerika brukes også med suksess for å øke produksjon av alfalfa-frø.

Men det er ikke bare idyll. Når mange biefamilier bor tett sammen, blir de et lett synlig matfat for de som utnytter dem. Så, «barnedødligheten» på hotellet øker, sammenlignet med i naturlige hjem som ligger mer spredt. Men totalt blir det nok likevel flere bier, fordi de naturlige hjemmene er få.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hvert rør er et hjem

Humler liker hagene våre, men ikke biehoteller. De trenger noe større. For her er det ikke bare en mor med et lite antall barn, men en mor og hennes 30-400 barn som både er voksne døtre og larver. Sånn sett minner humlene om honningbier som vi holder i bikuber rundt om i Norge. Foreningen «La Humla Suse» har gode oppskrifter på hus til humler, såkalte humlekasser. En humlekasse høres litt mindre luksuriøst ut enn et biehotell, men egentlig er det omvendt: En kasse til én humlekoloni. Enebolig for den utvidede familien, med andre ord.

Humler er ekstra viktige i Norge, og skal vi tro en relativt ny rapport kan Norge faktisk bli et tilfluktsland for humlenes klimaflyktninger i fremtiden, når sydligere deler av Europa blir for varme.

Hotellivet er ikke for alle. De meste «sære» bieartene er ikke først i resepsjonen for å sjekke inn. De gir heller ikke restauranttilbudet vårt terningkast 6. Men biehotell og humlekasser er bra for noen vanlige arter og kan bidra til økt frukt og bærproduksjon i hagen, og forhåpentligvis til neste års blomsterprakt. Og det er alltid godt å se på andre jobbe når man selv slapper av. Så sett opp hus og hoteller og la deg fascinere av disse flittige og aktive dyrene. Og tenk på hvordan du kan gjøre det enda bedre for dem. Kanskje kan din hage-restaurant tilby mat og husly til neste år?

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås

Publisert: 23. mai 2015
ANNONSE

BILDER

– Våre veldresserte hager mangler skikkelige biehjem, skriver professor Tone Birkemoe.

Foto: Nolimitpictures
Vis bildetekst

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Vis bildetekst
Edens hage

Den virkelige, flotte hagen blomstrer hele sommeren. Når noen blomster visner, tar andre over. Og det er ikke bare store villahager som blomstrer. Verandaer, bakgårder, hytter, takterrasser og vegger fylles med blomster.

Rundt blomstene svirrer insekter. Det er humler, ville bier, fluer og sommerfugler, for å nevne noen. For hagene er ikke bare vakre, de er også en gourmetbutikk, eller restaurant om du vil. Herlig, søt nektar produseres i mengder for de som har lange nok tunger til å slurpe den opp. Og pollen, en skikkelig protein-snack, er velegnet til å fôre opp biebarn.

LES OGSÅ: – Noe er alvorlig galt i naturen

Barneomsorg

De fleste insekter er ferdig med barneomsorgen idet eggene legges. Men noen har gjort seg uunnværlige for barna sine: De mater dem helt til de blir voksne. Dette byr på utfordringer, for barna må ha både hjem og næring. Ville bier er en slik gruppe, og det finnes omkring 200 arter av disse i Norge. Noen liker små hull i jorda, andre foretrekker gamle billehull i trestokker eller fjorårets plantestengler. Disse insektene vil ha pollen og nektar, og besøker gjerne våre matbutikker som leverer varer hele sommeren igjennom.

Det er her biehotellene kommer inn. For hvor skal biebarna bo? I våre veldresserte hager med glitrende restaurant-tilbud mangler det skikkelige biehjem. Det vil si små hulrom der biene kan krabbe inn og legge eggene sine, og hvor larvene kan vokse opp mens de blir fôret av mor. For å bøte på dette kan du kjøpe biehoteller: Rekkehus, høyhus, en liten stue, eller lage noen selv. For eksempel bokser med hull av ulike størrelser.

Les forskerbloggen Insektøkologene her

Forskere har lenge benyttet seg av disse «hotell-tjenestene» for å finne ut hvilke bier som bor hvor. Tilrettelagte bladskjærebiehoteller i Nord-Amerika brukes også med suksess for å øke produksjon av alfalfa-frø.

Men det er ikke bare idyll. Når mange biefamilier bor tett sammen, blir de et lett synlig matfat for de som utnytter dem. Så, «barnedødligheten» på hotellet øker, sammenlignet med i naturlige hjem som ligger mer spredt. Men totalt blir det nok likevel flere bier, fordi de naturlige hjemmene er få.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hvert rør er et hjem

Humler liker hagene våre, men ikke biehoteller. De trenger noe større. For her er det ikke bare en mor med et lite antall barn, men en mor og hennes 30-400 barn som både er voksne døtre og larver. Sånn sett minner humlene om honningbier som vi holder i bikuber rundt om i Norge. Foreningen «La Humla Suse» har gode oppskrifter på hus til humler, såkalte humlekasser. En humlekasse høres litt mindre luksuriøst ut enn et biehotell, men egentlig er det omvendt: En kasse til én humlekoloni. Enebolig for den utvidede familien, med andre ord.

Humler er ekstra viktige i Norge, og skal vi tro en relativt ny rapport kan Norge faktisk bli et tilfluktsland for humlenes klimaflyktninger i fremtiden, når sydligere deler av Europa blir for varme.

Hotellivet er ikke for alle. De meste «sære» bieartene er ikke først i resepsjonen for å sjekke inn. De gir heller ikke restauranttilbudet vårt terningkast 6. Men biehotell og humlekasser er bra for noen vanlige arter og kan bidra til økt frukt og bærproduksjon i hagen, og forhåpentligvis til neste års blomsterprakt. Og det er alltid godt å se på andre jobbe når man selv slapper av. Så sett opp hus og hoteller og la deg fascinere av disse flittige og aktive dyrene. Og tenk på hvordan du kan gjøre det enda bedre for dem. Kanskje kan din hage-restaurant tilby mat og husly til neste år?

Tone Birkemoe er professor i entomologi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås

Publisert: 23. mai 2015
ANNONSE

FAKTA: Tone Birkemoe

  • Tone Birkemoe er professor i entomologi på Institutt for Naturforvaltning ved Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU) og har vært interessert i insekter hele livet.
  • Hun har jobbet i mange år med skadedyr i innendørs miljøer, som hodelus, maur og fluer.
  • Tidligere har hun arbeidet med jordlevende, virvelløse dyr fra arktiske områder.
  • I dag er Birkemoe spesielt opptatt av hvilken betydning insekter har i økosystemet og deres samspill med andre arter.
  • Sammen med Anne Sverdrup-Thygeson skriver hun på Insektøkologene, en forskerblogg om insektenes fantastiske verden.