Feriepresset

Sosialt press om å reise ligger bak mange nordmenns ferievalg. Å rettferdiggjøre en ferie hjemme er vanskeligere enn å dra på tur, sier turismeforsker.

Reportasje

I kjøkkenet hos Ivar og Kari Anne Katmo Kvistum og barna Mina og Henny er det straks frokost. Klokka er halv ti. Kari Anne avspaserer. Ivar har en jobb der han av og til kan skyve på dagen. Foreldrene har jobbet i snart to uker etter fire ukers ferie.

– Jeg kjenner at vi har slappet av. Når vi gjør det vi pleier, er det avslappende, sier Kari Anne.

Både hun og mannen Ivar har lest kommentaren til Kjetil Rolness i Dagbladet i sommer, der han spør hvorfor vi lurer oss selv hvert eneste år. Ferien skal være fritid, men det er ikke fritt fram å bruke den som man vil. Å bare være hjemme, for eksempel, gir deg trøbbel med din sosiale og kulturelle kapital.

Verst mener Rolness det er for middelklassen, som krever at alt skal ha mening. Ifølge ham har middelklassen gjort selvrealisering til hensikten også med avbrekket fra arbeidet. «Til slutt gjorde den selve ferien til hardt arbeid», skriver han.

Flaut

Kari Anne mener Rolness har et poeng. Ser hun rundt på alle bildene på Facebook av strender og solnedganger, tenker hun at det er et pes. Glansbildet skal fram.

– Man skriver ikke om alle køene. Men nå har vi sluppet unna sånne ting i år. Vi har ikke sett én severdighet.

For familien Kvistum gikk turen først til Korfu i Hellas, så en uke med hyttebesøk hos venner på Sørlandet, og deretter til Trondheim og «Costa del Svigermor», som Ivar kaller det.

I år var det sjette året familien var på Korfu. Der bor de på samme leilighetshotell og spiser på de samme restaurantene. Ivar antyder at det er litt flaut, mens Kari Anne uttrykker at hun lever fint med å være «Charter-Kari Anne».

– Jeg lever greit med det, men det må forklares. Jeg tror en del mennesker får noen bilder i hodet sitt når de tenker på folk som reiser til samme sted i Syden år etter år, sier Ivar.

Han synes likevel det er fint å komme til noe kjent der vertskapet vet omtrent hva de vil ha. Det er godt å starte ferien straks uten å bruke tid på å orientere seg.

Også en tur til Sørlandet og Trondheim er rimelig fast takst hver sommer.

– Som du skjønner, det er ikke så veldig spennende med oss denne gangen. Vi har gjort spennende ting før, sier Ivar Kvistum.

Sosial tvang

Kjersti Ruud Walaas har forsket på turisme og turister og tror det bak ferievalgene ligger mye sosialt press om å bruke ferien til å reise, også fordi barna forventer det.

– Å rettferdiggjøre en ferie hjemme er vanskeligere enn å dra på tur. Du skal være ganske sterk for å gjøre ting på en annen måte, eller kanskje ha reist mye og tenkt at dette er jeg ferdig med, sier Walaas.

Hun er høyskolelektor ved Høyskolen Kristiania og var en av to forskere som tidligere i år ga ut fagboken Turisme: Globale utfordringer. Walaas mener at det er et poeng å reise bort for å lade batteriene. Man bytter omgivelser og slipper å gjøre de hverdagslige tingene. Men det er også fort gjort å bli sliten av reisingen, og dermed komme hjem med like lite krefter som da man dro.

– Noen snakker om «staycation», å bli hjemme for å bli ladet. Det er det som skjer nå.

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen.)

Walaas mener at noe av det som ligger bak et behov for å være hjemme, er at reisene til dels er blitt svært lange. Turer til Asia og Amerika tar 10-12 timer med fly. Dessuten synes flere enn før at reising er moralsk forkastelig.

– Det er flere dimensjoner inne i bildet. Jeg ser at man reiser kortere og mer i sitt eget land, fordi man har flere dilemmaer å forholde seg til. Det handler ikke bare om status og posisjon, sier hun.

Likevel kan det være vanskelig å begrunne at man er hjemme i ferien år etter år. Man kan markere det med en etisk holdning, eller si at man lader batteriene best hjemme. En måte å være «hjemme» på som er sosialt akseptert, er å være på hytta. Walaas ser en tendens til at storfamilier har hytter ved siden av hverandre, for å slippe belastningen ved å bo sammen.

En plaget minoritet

Journalist og forfatter Simen Tveitereid er en av dem som har fått nok av reisingen. I magasinet Harvest spør han hva som feiler ham:

«Jeg liker det bare ikke, på den måten jeg gjorde før, orker det ikke. Jeg er ikke alene om å ha det sånn. Men vi som helst blir hjemme eller bare reiser til fjellet, er en plaget minoritet. Vi hetses som livstrøtte, kjedelige rutinemennesker. Men kan det ikke like gjerne være den som stadig må reise et annet sted som har et kjedelig liv der hjemme?» spør Tveitereid.

Det samme spørsmålet har den danske forfatteren Søren Kierkegaard vært inne på, ifølge forfatter, prest og journalist Sørine Gotfredsen. Hun skriver om dette i boken Å leve med Kierkegaard. Selv liker hun heller ikke å reise, og blir utilpass fra hun begynner å pakke kofferten og innstiller seg på å bryte opp fra alt det kjente. Samtidig vil hun helst ikke si det høyt, fordi det er stor status forbundet med å være god til å reise.

Ifølge Gotfredsen var Kierkegaard særlig kritisk til å opphøye reisen til noe som gir livet ekstra mening og intensitet, slik forfatteren H. C. Andersen gjorde. Han var kjent for utsagnet: «Å reise er å leve». Søren Kierkegaard sa om H. C. Andersen at «han er langt bedre skikket til å fare av sted i en diligence og se Europa, enn til å skue inn i hjertenes historie».

Kierkegaard var opptatt av at reisen representerer en mulighet for et farlig bedrag. Den medrivende følelsen man kan få gjennom ytre atspredelse og nye opplevelser, kan bli en erstatning for det et menneske har vanskelig for å se i øynene. Gotfredsen mener at det å legge ut på reise «kan tolkes som en trang til å flykte inn i en tilstand hvor man en stakket stund fritas fra å holde seg til sin tilmålte plass på jorden». Når man så kommer hjem, tar det ikke lang tid før reisen føles langt borte og betydningen smuldrer bort. Hun forteller om en dag hun sto på toppen av en vulkan, og lurte på hva det egentlig betydde for henne. Hun skriver:

«For Søren Kierkegaard foregår den viktigste reisen helt uavhengig av enhver tenkelig vulkan i verden, for et menneske bærer sin virkelighet og dermed også hele sin reise med seg overalt. Det vinner neppe noe særlig på å fly på tvers over kloden for å se noe det aldri har sett før».

En plass i lovverket

Professor i psykologi Roald Bjørklund understreker at ferie først og fremst har handlet om folkehelse, helt siden den industrielle revolusjon i Frankrike.

– Særlig i Europa har man snakket om hvordan man kan bruke ferie til å bedre folkehelsa, sier han.

Tidlig på 1800-tallet ble det etablert feriekolonier. I Norge kom den første i 1861. Den var et tilbud som skulle gjøre det mulig for til dels fattige arbeidere å reise og rekreere. Det var særlig arbeidsfolk med fysisk tungt arbeid man hadde i tankene. Men først i 1947 lovfestet norske politikere retten til ferie for arbeidstakere i en egen lov, som senere er blitt endret flere ganger for å utvide ferien.

– Det som er helt entydig, er at ferie blir sett på som så viktig for folkehelsa at det er hjemlet i loven.

Han mener også at forskningslitteraturen samlet sett viser at ferie er uhyre viktig.

(Artikkelen fortsetter nedenfor annonsen.)

Det er fortsatt mange land som ikke har en lovfestet rett til ferie. I en studie fra 2013 spør de nederlandske forskerne Jessica de Bloom, Sabine A. E. Geurts og Michiel A. J. Kompier om ferie er nødvendig, og eventuelt hvor lang ferie som trengs. De trekker fram at USAs president William Taft skrev i en artikkel i New York Times i 1910 at «to eller tre måneders ferie er nødvendig for å fortsette arbeidet neste år med den nødvendige energi og effektivitet».

De tre viser til forskning som finner at ferie fører til høyere tilfredshet med livet, bedre humør, mindre helseplager og lavere nivå av utmattelse like etter ferien. De positive virkningene varer riktig nok ikke lenge. Derfor mener de tre forskerne at det er grunn til å spørre seg om Taft hadde rett. Kanskje vil enda lengre ferier gjøre at virkningen også varer mer enn et par uker etter feriens slutt.

Ifølge professor Roald Bjørklund er det vanskelig å si noe om hva slags ferie som gir best mulighet til å hente seg inn, fordi dette er så sammensatt.
– Forskningslitteraturen er klar på at det er veldig avhengig av den enkeltes interesser og for eksempel hvor du bor. Hvis du bor i Hallingdal eller Gudbrandsdalen, kan du virkelig dra nytte av stedet der du bor i ferien.
Bjørklund mener også at samfunnsutviklingen med sterk satsing på billige feriereiser kan skape et press om å benytte muligheten til å dra av gårde. Han trekker også fram været som noe som påvirker valget om å reise eller bli hjemme.

– Er det blitt like viktig å skjøtte sin sosiale status som å slappe av i ferien?

– Igjen er variasjonen stor. Noen ganger sier vi at det å være reflektert på hva du gjør, er veldig bra for helsa di.

Mens noen liker å planlegge ferien godt, vil andre ta det som det kommer. Bjørklund mener at noen kan ha jobbet så hardt fysisk og psykisk at de bare vil lade opp batteriene. Samtidig understreker han at de som planlegger litt, kan få bedre kontroll på livet sitt og litt mer ut av feriedagene.

Siden 1980-tallet har mye endret seg i arbeidslivet, og dermed også hva som gjør ferien viktig. Han viser til at selve arbeidsoppgavene har endret seg mye, fra industriarbeidsplasser til mer kunnskapsintensive jobber. I tillegg har andelen kvinner i arbeidslivet økt sterkt fra 1970-tallet. Det påvirker den samlede slitasjen på familien, som Bjørklund mener gjør det viktig for folks helse med ferie.

---

Hvile eller stress?

  • I denne sjette artikkelen i vår eksitensserien om reise spør vi om ferien gir hvile, eller om reising og aktiviteter krever så mye at man er like sliten når hverdagen starter igjen. Er det sosialt akseptert å være hjemme og slappe av?
  • Sju av ti oppgir at de reiser bort i sommerferien, viser en undersøkelse reiselivsorganisasjonen Virke gjorde i vinter blant 1.900 nordmenn. De fleste vil bruke ferien til å være sammen med familie og venner. Soling, bading og rekreasjon får også høy score. Fire av ti vil bruke ferien til å oppleve nye steder. En av fem vil ha en aktiv ferie, der de kan sykle, dykke eller gå turer. Færre enn før vil bare slappe av i ferien.

---

Trendbølger

Familien Kvistum har startet planleggingen av en tur til Amsterdam i høstferien og til Kina i påsken. Ivar mener familien kjenner på at det ligger en viss statusindikator i ferievalgene, men at det samtidig er vanskelig å henge helt med.

– Det som er så snedig, er jo at hvis man skal prøve å leve opp til det, er det å skyte på et bevegelig mål. Trendbølgene er raske til å tilpasse seg for å styre klar av massenes preferanser.

Både han og kona Kari Anne mener at den kanskje beste ferien de har hatt, var fjorårets i København. De leide en leilighet på Airbnb og to sykler med kasse foran. Samtidig var Pokemon Go-feberen på vei til å ta av. Foreldrene syklet rundt i København i nesten en uke med hvert sitt barn foran.

– Det var fantastisk. Alle var fornøyd, sier Kari Anne Katmo Kvistum.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje