Reportasje

Store kampesteiner ligger under broene ved Sinsenkrysset i Oslo. De er ikke til pynt. Det er lagt ut for å hindre at mennesker sover der. Likevel har noen klart å lage små reder her og der ved å bære bort de minste steinene. I bunn ligger papp og tøy, noen ganger en fillete madrass.

Det er tidkrevende og dårlig publisitet å jage uteliggere. Derfor gjør man det mer subtilt. Skarpe kanter fortrenger myke kropper. Hellende flater er vanskelige å sove på. Det kalles «fiendtlig arkitektur», og det sprer seg over hele verden.

– Arkitekturen handler ikke om å løse sosiale problemer, men å skjule dem, sier svenske Fredrik Edin, kulturredaktør i den svenske, radikale ukeavisen Arbetaren. Han er en av få skandinaver med kompetanse på feltet.

Det klassiske eksempelet på fiendtlig arkitektur er en benk som har armlener plassert midt på slik at man ikke kan ligge på den. Noen ganger er det aggressive tiltak som pigger på bakken, sprinkler som spruter vann og høytalere som spiller høy musikk. Men det kan også være ting som ser helt uskyldige ut, som for eksempel en tung blomsterkrukke på et sted der folk har sovet tidligere.