Sjøsetter vikingskip for å drive kulturell brobygging

Stiftelsen Oseberg Vikingarv har bygget en kopi av Klåstaskipet. Nå har den fått elektriske motorer og gjøres klar for seilas mot Istanbul.

Reportasje

Ved kaia ligger to små vikingbåter bak et større skip, men det skal vi ikke gi så mye oppmerksomhet sier Eivind Luthen, for det er ikke det som er selve saken.

Den heter nemlig Saga Farmann, en kopi av Klåstaskipet fra 1000-tallet. «Datidens svar på Volvo Truck» skriver Luthen i en e-post før vi kommer ned.

Luthen er religionshistoriker og styremedlem i Stiftelsen Oseberg Vikingarv. Han mener Klåstaskipet er det mest representative av de fire vikingskipene funnet i Norge, fordi dette var et handelsskip. Det var slike fartøyer som bandt landet sammen, som seilte til Island, Grønland og Vinland, forklarer han.

Bare 40 prosent av det originale skipet er bevart.

Til bruks

Kopien er 60 fot lang, og ligger noen hundre meter fra Vikingodden, der Stiftelsen Oseberg Vikingarv har «kiosken» sin, som Luthen kaller den, en suvenirbutikk der det også går an å få informasjon om Norges vikingskip.

Tre av de originale skipene er utstilt på Bygdøy i Oslo. Nylig har det blitt ropt varsko om at skipene sprekker opp og sårt trenger vedlikehold. Det fjerde vikingskipfunnet, Klåstadskipet, er bevart her i Tønsberg.

– Det har sovet sin tornerosesøvn på museet her siden det ble restaurert på 70-tallet, sier Luthen.

Så sant alt går etter planen skal kopien av Klåstadskipet – Saga Farmann – legge til sjøs mai neste år.

– Kopier er kjempespennende, for du kan ta på dem, lukte, du kan til og med gå ombord og legge til sjøs med dem! sier Einar Christian Erlingsen, styreleder i Stiftelsen Oseberg Vikingarv.

Og å legge til sjøs er akkurat det de har tenkt å gjøre. Etter planen legger de ut 4. mai neste år. Deretter skal den tas i etapper over gjennom de kommende somrene. Reisens mål er Istanbul, det vikingene kalte Miklagard.

Ny teknologi

Vi går mot kaia der kopiskipet er tatt opp på land, og snakker med Luthen om de negative assosiasjonene som hefter ved vikingarven. Både den voldelige framferden vikingene hadde, og hvordan en del av vikingsymbolikken i senere tid har blitt anvendt av nynazistiske grupper.
– Vår oppgave er å bygge replikaer, vi bryr oss om håndverket i båtbyggingen. Vi har opplevd lite negative assosiasjoner, fordi vi er så tydelige på budskapet vårt. Vi har tatt ansvar for å formidle det beste fra den tiden: båtbyggerkunsten.
Så ligger Saga Farmann foran oss. Ved siden av står en bil, og i bagasjerommet ligger de fire elektriske motorene. Hver av dem er på 15 hester. Ombord i båten skal de ha åtte tonn med batterier.

Når reiseruta er såpass omfattende, trenger skipet motorer av sikkerhetsmessige grunner, også fordi det ofte er dager uten vind. En annen grunn til at motorer er nødvendig, er at de skal inn på russisk farvann og at dette er et krav fra russiske myndigheter.

– Det ultramoderne passer godt til det veldig gamle, sier Lars Bill, medlem av styret i Stiftelsen Oseberg Vikingarv. Han forteller at motorene går stille, roterer fritt og gjør skipet lettere å manøvrere enn med en vanlig dieselmotor.

Seadrive, et innovasjonsselskap stiftet i 2017, ser at det finnes et større marked for denne typen løsninger, men teknologien er utviklet for Saga Farmann.

Bestillingen fra stiftelsen var en elektrisk motor som man ikke kunne se, ikke kunne høre og ikke kunne lukte ute på sjøen. Det har blitt et modulært system som kan brukes både på husbåter og seileskip.

– Men vi hadde ikke kommet i gang om det ikke var for forespørselen til vikingskipet! sier Sture Karlsen, forman og grunnlegger av Seadrive.

Brobygging

– Hva var Miklagard for Vikingene?

– Soria Moria. Det optimale reisemål, sier Luthen.

Han har på seg en drakt med innslag av rød og rosa silke. Bhutansk silke. Ombord i Osebergskipet fant de nettopp silke, noe som trolig stammer fra Bysants, eller området rundt Iran.

– Istanbul var det Moskva, Paris og London er til sammen. Eventyret om Soria Moria handler egentlig om Istanbul, for det var dit folk reiste for å søke lykken. For å bli rike.

En av dem som bygget formuen sin i Miklagard, var Harald Hardråde. Luthen mener det har vært liten tradisjon i Norge for å anerkjenne Bysants betydning for vår nasjon.

– Harald Hardråde har vært stemoderlig behandlet i Norsk historie, men han gjorde kometkarriere i Bysants. Han var askeladden som vant prinsessa og halve kongeriket, for så å komme hjem og drive statsbygging, sier Luthen.

---

Vikingskip i Norge

  • Vikingskipene fra Gokstad, Oseberg og Tune er laget av eik og furu og finnes på Vikingskiphuset på Bygdøy i Oslo.
  • Klåstadskipet ble funnet i 1893 ved Klåstadkilen i Larvik kommune, Vestfold.
  • Det originale skipet er utstilt på Slottsfjellsmuseet i Tønsberg.

  • Kilde: Store norske leksikon

---

Hardrådets styretekniske strategier har vært formende for Norges historie, og disse har var influert av Bysantinsk kultur, forteller Luthen.
Han mener at skismaet mellom den østlige og vestlige kirke i 1054 har fortsatt å prege historien. En viktig del av prosjektet med å sjøsette Saga Farmann, handler derfor om å finne tilbake til gamle forbindelseslinjer mellom øst og vest, og å skape nye.

– Vi ser at skipet gir mulighet til å møte folk. Det er typisk i Norge at vikinghistorien i Norge vulgariseres og banaliseres. Man vektlegger det voldelige, mens det også hadde en sivilisasjonsskapende side.

– En viktig grunn for at vi reiser handler om brobygging.

– Med hvem?

– Vi etablerer et nettverk langs ruta, folk som restaurerer kirker, musikere, båtbyggere. Vi vil ha et godt forhold til Russland, og skal seile på Volga. Vi har et fantastisk mottakelsesapparat i Istanbul. Vi kommer for å bli enda bedre venner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Reportasje