Min tro

Han legger fra seg en slitt bibel på bordet, ved siden av paraplyen. Solbrun og smilende setter han seg og tar fram et ark med notater. Han har forberedt seg.

Vi møtes på Rustadsaga sportsstue, i utkanten av hans kjære Østmarka. Han skulle gjerne gjort intervjuet på Mariholtet en halv mil lenger inn. Der ville brødskiva med brunost definitivt smakt enda bedre.

– Jeg liker ikke tittelen «Min tro», åpner han. 
– La meg forklare: Da jeg var misjonær i Equador, skulle lokalbefolkningen innvie en hengebro over en elv. Da alle var ute på broen, kollapset den. De havnet i elva. Hva jeg prøver å si? De hadde alle en sterk tro, de hadde tillit til byggverket. Men ingen av dem hadde studert fundamentet. For oss som er kristne, er fundamentet Bibelen. Derfor blir det galt å komponere sin egen subjektive tro.

Seierstad sammenligner det å komme til tro med det å forelske seg: