Slik lever fattige i rike Norge

Hva tenker alenemoren som må stå i matkø for å kunne brødfø barnet sitt? I Norge, på høyden av vår rikdom, mens vi andre suser forbi i store biler og høy fart, og kanskje bare enser at det står en rekke mennesker i kø for å skaffe mat til seg og sine, helt avhengig av veldedighet og hjertegodhet?

Korleis er det å vera fattig i eit rikt land?

—  Maria Lavik, forfatter av boka «Vi, dei fattige»

Dette spørsmålet og mange flere svarer boka Vi, dei fattige på. Boka ble lansert tidligere i august, og er vond lesing for alle i middelklassen som ikke helt kan skjønne hvorfor ikke folk bare lever som oss. For mange kan ikke det, av ulike årsaker.

Det er disse årsakene journalist Maria Lavik løfter fram i boka si. Og konsekvensene av å leve et liv i fattigdom – «i verdens rikeste land», skriver Dagsavisen.

---

Dette vil SV gjøre med fattigdommen

• SV vil øke barnetrygden og innføre målrettede tillegg for flerbarnsfamilier og familier med enslige forsørgere.
• Innføre gratis SFO og redusere maksprisen i barnehagene (og tannhelsereform)
• Heve lønnen i lavlønnsyrker.
• Heve minste pensjonsnivå over EUs fattigdomsgrense.
• Redusere skatten på lave inntekter.
• Reversere Solberg-regjeringens usosiale kutt.

---

Tall som er for høye, og altfor lave tall

«Korleis er det å vera fattig i eit rikt land?»

Med utgangspunkt i det spørsmålet setter Maria Lavik, til daglig journalist i Vårt Land, seg fore å vise hva det faktisk innebærer å leve i «barnefamiliar med vedvarande låginntekt». Hun lar oss møte åtte familier som, hver på sine måte og av ulike årsaker, lever som fattige i Norge.

Men først noen triste tall – om en utvikling som går i feil retning og om vanskelige liv og barn som får en vanskeligere start på livet enn mine og dine barn.

[ Politihestene: Den harde skansen og den varme mulen (+)  ]

• I dagens Norge vokser over 115.000 barn opp i fattigdom. Det er mer enn ett av ti barn, det. Eller to til tre barn i en vanlig skoleklasse, som Lavik skriver. Siden 2001 har prosentandelen fattige barn blitt mer enn tredoblet.
• Hva betyr det, i rene penger, å være fattig i Norge? EUs fattigdomsgrense tar utgangspunkt i medianinntekten – altså den summen som ligger i inntektsfordelingen. Når et hushold har mindre enn 60 prosent av medianinntekten, blir de som bor i husholdet regnet som fattige. Det betyr at en enslig forsørger med ett barn lever under fattigdomsgrensa om den totale, samlede inntekten er under 308.800 kroner.
• Barn koster penger. Om den enslige forsørgeren har tre barn, er vedkommende fattig om den totale inntekten er lavere enn 451.400 kroner.
• Det sier seg vel egentlig selv. Man kommer ikke langt med 308.800 kroner i høykostlandet Norge når pengene skal dekke alle utgifter for et barn og en voksen. Og slik, eller tilsvarende, vokser altså mer enn hundre tusen barn opp i landet vårt.

---

Dette vil Ap gjøre med fattigdommen

• Hjelpe flere inn i arbeid.
• Sørge for at de som sliter, og ikke har mulighet til å jobbe, får den hjelpen de trenger, gjennom blant annet et slagkraftig NAV.
• Styrke fellesskapet gjennom offentlig finansiert skole, helse og velferd som gis til alle uavhengig av inntekt.

---

Sofie og Elena lever på gratis mat

En av dem er Sofie på seks år, som bor med mamma Elena i Oslo. Eller: Ingen av dem heter akkurat det, forfatteren anonymiserer sine hovedpersoner. Men Sofie er seks år, såpass utagerende at mamma får hjelp fra psykologspesialister på barnepsykiatrisk klinikk – og fattig.

Vi møter Elena for første gang i matkøen i bydelen Grønland der hun står og hutrer og venter på at det skal bli hennes tur. Til å få tre bæreposer med mat, som skal sørge for at hun og dattera har nok å spise i jula.

Å vera ekspert på å vera fattig tek både overskot og tid. Elena må kartlegga dei tilboda som finst, reisa til og frå, stå i kø

—  Maria Lavik i boka «Vi, dei fattige»

«Elena er blitt ekspert på å vera fattig. Ho veit tid og stad for dei ulike matutdelingane i byen. Ofte går ho innom ei utdeling på veg heim frå vaskejobben. På kjøkkenbordet heime ligg lappar som skal gje gode opplevingar i jula. To billettar til ei teaterførestilling for barn, dei har ho fått av Krisesenteret. Eit gåvekort til ein sportsbutikk, donert av Frelsesarmeen. Gåvekortet skal gå til nye vintersko til Sofie», skriver Lavik i boka.

---

Dette vil FrP gjøre med fattigdommen

• Mindre innvandring siden barnefattigdom i all hovedsak skyldes innvandring.
• Bedre integrering av dem som allerede er her.
• Aktivitetsplikt for alle offentlige tjenester og ytelser, slik at ikke stønader blir passiviserende.
• Flere individuelle gjennomganger av familienes totaløkonomi for å avdekke om det sendes penger til slektning i utlandet fra fattige familier. Tiltak for å få slutt på dette.

---

Hun får sine tre bæreposer, fulle av mat. Av god mat, til Elenas glede. Slik er det ikke alltid. Uansett hvor takknemlig hun er for de gode kreftene som sørger for mat til henne, er det ikke Elena selv som velger maten som skal i posen. Av og til blir det klaff, av og til ikke. Denne gangen er det full klaff – til og med en pakke med ferske kongereker. Så gode – og så dyre.

«Å vera ekspert på å vera fattig tek både overskot og tid. Elena må kartlegga dei tilboda som finst, reisa til og frå, stå i kø. Det er ikkje alltid så lett å finna overskot i ein kvardag med ei aktiv dotter, ein tung vaskejobb og eit liv på ein liten eittroms».

[ Bodil Niska etter konkursen: – Det har vært en rar tid. Jeg har masse å ta igjen (+)  ]

Elena forlot partneren sin, faren til Sofie, tre år tidligere. Han var ikke så enkel å leve sammen med. Nå krangler de to en del om samværsretten. Og som Elena sier selv i boka:

«Eg blei fattig då eg gjekk frå mannen min».

[ Hvordan være en god steforelder? (+)  ]

Elena og mannen kommer fra et annet land enn Norge, fra et land lenger sør i Europa. Dermed er de en del av argumentet til deler av høyresida om at vi har fattige barn i Norge bare fordi vi «importerer» fattigdom i form av mennesker fra utlandet.

Det er sant at mange av de fattige i Norge har utenlandsk bakgrunn. Det er innvandring som er driveren bak den økende barnefattigdommen de siste 15 årene. Ett av 20 barn uten innvandringsbakgrunn lever under fattigdomsgrensa, mot åtte av 20 med innvandringsbakgrunn.

Men det er ikke sant at det bare er mennesker med utenlandsk bakgrunn som lever under fattigdomsgrensa i Norge. Som vi snart skal få se.

---

Dette vil Høyre gjøre med fattigdommen

• Inkludere flere i arbeidslivet og bekjempe utenforskap, blant annet ved å styrke integreringen.
• Mål som skal nås innen 2030: 9 av 10 elever fullfører videregående opplæring
• I regjering har partiet økt barnetrygden, innført fritidskort, gitt flere gratis kjernetid i barnehagen og redusert prisen på barnehage og SFO for lavinntektsfamilier.
• Vil ha en rusreform der vi går fra å straffe dem som sliter med rus, til å hjelpe dem.

---

Vidt forskjellige norske liv

– Hvorfor ville du skrive en bok om fattigdom i Norge?

– Jeg så en graf der barnefattigdommen økte i Norge, år for år. Og jeg ble sittende og tenke på hvor den grafen skal stoppe. Skal det bare bli flere og flere fattige? Så tenkte jeg: Hvem er folkene bak denne statistikken? Hvordan lever de?

Dette er ikke en bok full av løsninger på fattigdomsproblemet i Norge, selv om forfatteren også kommer inn på noen konkrete løsninger, og ikke minst gir utfordringer til de politiske partiene i Norge. Først og fremst er dette en bok som forsøker å vise hvor komplisert fattigdom faktisk er. At det ikke bare handler om mangel på penger, men på det stresset og høye konfliktnivået som ofte fører med. Psykiske vansker og fysiske plager. Et evig press.

– Det er jo heller ikke slik at de du skriver om går til sengs sultne. Hvor fattige er de?

– Det handler om relativ fattigdom. Men det kan være vanskelig nok, har jeg sett, å være avhengig av matkasser. På slutten av måneden er det ofte tomt, og jeg skriver om folk som ikke spiser middag om barna har med en venn hjem, for det er ikke nok mat til alle da.

– Men det handler like mye om å ikke kunne planlegge livet slik vi andre kan. Om unger som ikke får være med på fritidsaktiviteter fordi det er for dyrt. Mange av barna jeg snakker med, lever voksne liv. Den prekære situasjonen tvinger dem til å bli foreldrenes medhjelper, de får ikke være bare barn. Disse barna som trenger en friplass mer enn alle andre, får det ikke. For det er for dyrt, sier Maria Lavik.

---

Dette vil KrF gjøre med fattigdommen

• Inkludere flere i arbeidslivet. KrF vil forsterke «inkluderingsdugnaden», og at frivillige og ideelle aktører skal spille en større rolle i kampen mot utenforskapet.
• Fortsette styrkingen av barnetrygden. Barnetrygden skal løftes til 2000 kroner per måned for barn mellom 0–6 år, og til 1500 kroner per måned for de mellom 6 og 18 år. Barnetrygd skal ikke regnes med i grunnlaget for beregning av ytelser etter lov om sosiale tjenester og lov om bostøtte.
• Innføre en makspris på 7.000 kroner for hver families totale utgifter til barnehage og SFO.
• Alle barn og unge mellom 6 og 18 år skal få et fritidskort på 2500 kroner.
• Videreføre kontantstøtteordningen.

---

Fattigdom er et skittent hus

«Fattigdom er ikkje berre summar på konto. Det er så mykje meir enn det eg kan lesa meg til på heimesidene til Statistisk sentralbyrå. Fattigdom er dei mørke og rotete husværa me møtest i, lukta av mugg, pærebrusen som me drikk som lunsj. Fattigdom er alle dei historiene som klistrar seg fast og er vonde å skrubba vekk. Historier om mobbing og overgrep, ofte fortalde i tilfeldige sidesetningar. Det er barn som høyrer foreldre koma med detaljerte forteljingar om vald og sjølvmord. Barnevernet som ofte lurer der i bakgrunnen. Grenseløyse».

Det skriver Maria Lavik et sted.

– Av og til under arbeidet med denne boka, tenkte jeg: Dette er historier jeg aldri har hørt før. Tunge, triste historier. Jo da, folk utleverer mye rart på Facebook. Men noe av det jeg ønsker å få til med denne boka, er å vise på en skikkelig måte hvordan stress og uro skaper konflikter. Og fattigdom er stress og uro, sier hun.

Forfatteren har lyst til å vise hele bredden i hva det vil si å være fattig. Det har også skapt noen dilemmaer underveis. Hun skriver om psykiske problemer og går tett på klingen. Men skyldes de psykiske vanskene fattigdommen? Eller er det omvendt?

– Ikke alt jeg beskriver handler om fattigdom. Men fattigdommen gjør de menneskene jeg skriver om ekstra sårbare for det som rammer dem.

Det er ofte barna man som leser blir mest preget av. Det gjelder også Lavik under arbeidet med boka.

– Jeg har ikke barn selv. Men det er surrealistisk å høre venner snakke om barna sine, om hvordan de legger til rette for vekst og fritidsaktiviteter og hvordan hele livet dreier seg om å gi dem en god oppvekst. Og så ser jeg livet til dem jeg skriver om i boka. Hvordan barna blir en medhjelper til de voksne, og ikke får være barn. Vi andre bruker penger på alle riktige aktiviteter og gjør alt riktig. Disse menneskene klarer ikke det, fordi de mangler penger og lever helt på kanten. Det er provoserende å se den store forskjellen.

---

Dette vil Rødt vil gjøre med fattigdommen

• Vil ha et mer rettferdig skatte- og avgiftssystem: Økt skattlegging av de rike, kutt i usosiale avgifter og lavere inntektsskatt for folk flest.
• Sikre et organisert arbeidsliv med bedre lønns- og arbeidsbetingelser.
• Tette hull i sikkerhetsnettet: Fjerne karensåret i AAP-ordninga og gjøre koronatilleggene i dagpengeordninga permanente, økt minstepensjon og sosialhjelp.
• Kamp mot barnefattigdom: Gratis barnehage, økt barnetrygd for alle barn 0–18 år, gjøre det ulovlig for kommuner å ta barnetrygden fra mottakere av sosialhjelp mm.

---

Eg held som regel kjeft. Ikkje fordi det er ein journalistisk metode. Men fordi eg er lamslått

—  Maria Lavik i boka «Vi, dei fattige»

---

Dette vil Sp gjøre med fattigdommen

• mener at barnetrygden skal holdes utenfor ved beregning av økonomisk sosialhjelp.
• Sp mener at det viktigste sporet for å bekjempe barnefattigdom er arbeidslinjen.
• Sp vil forsterke områdesatsingene for bedre å utjevne forskjeller, og særlig målrette dem mot å forebygge utenforskap og fattigdom blant barn og unge.
• Sp vil at tannlegebehandling skal inn i egenandelsordningen i folketrygden.

---

Maria Lavik skriver i boka:

«Fattigdom kryp opp i hovudet til barn og foreldra deira. Der kan den gjera stor skade. Her er ei ufullstendig liste frå A til Å over kva plager og faenskap fattige barn i Noreg er meir utsette for enn andre barn:

ADHD

Angst

Hyperaktivitet

Språk- og lærevanskar

Søvnproblem

Vanskar med å få og halda på vener

Vald

Åtferdsvanskar

Ungdommar som opplever at familien har dårleg økonomi, er FEM GONGER så utsette for ALVORLEG VALD og TRE GONGER så utsette for PSYKISK VALD som ungdommar med god familieøkonomi. Førekomsten av PSYKISKE LIDINGAR er FEM GONGER høgare hjå barn i familiar med låg inntekt enn hjå barn i rike familiar».

---

Dette vil Venstre vil gjøre med fattigdommen

Redusert foreldrebetaling i SFO og barnehage og å øke og skattlegge barnetrygden.

Venstre har vært med på å iverksette inkluderingsdugnaden, vil blant annet belønne arbeidsgiverne som ansetter mennesker som står langt fra arbeidslivet.

Enklere å kombinere arbeid og trygd.

Venstre ønsker å se på ulike løsninger knyttet til borgerlønn eller minstelønn.

---

Om å stå opp om morgenen

Partiene snakker om «arbeidslinja». Vanlige mennesker som får beskjed fra politikerne våre om at de må lære seg å «stå opp morgenen», ta i et tak.

– Under arbeidet med boka har jeg kommet at arbeidslinja ikke fungerer like bra for alle. Det er færre jobber tilgjengelig for folk med lavere utdanning. De opplever ofte at de har liten makt over egen hverdag, og har en arbeidshverdag som består av tunge løft. Mens jobben er lystbetont for meg, er det mer snakk om tvang for mange i slike jobber. Så jeg spør meg om det ikke er arbeidslivet det er noe galt med – og ikke folk som faller ut, slik mange av dem jeg skriver om.

– 115.000 barn er mye. Men for å være kynisk: Er det ikke litt som å lete etter skjønnhetsflekker på en nesten plettfri overflate å skrive en bok om de fattige i et så velfungerende samfunn som vårt?

– Slik kan man jo tenke. Men jeg mener at vi, om vi aksepterer at den relative fattigdommen øker og ikke ser oss alle som en nasjon der vi løfter i fellesskap, står i fare for å ødelegge hele samfunnslimet. Hva skal du si til de to ungene i klassen til barnet ditt som ikke har det ok? Skal de seile sin egen sjø? Hva gjør det med samfunnet, og med lokalsamfunnet?

– I land med mer fattigdom enn vi har i Norge, vokser det gjerne fram en kultur for å se ned på de fattige. Om vi lar det skje, kan hele velferdsstaten utarmes. Eller vi havner et sted der vi har egne løsninger for fattige. Da har vi gitt opp disse menneskene. Og så er det bra for en nasjon at vi føler at noen tar vare på oss, plukker oss opp igjen. Det gir bedre produktivitet for økonomien i stort. Og det gir oss alle en trygghet. Noen vil hjelpe oss om alt går galt.

--

Dette vil MDG gjøre med fattigdommen

• Utrydde barnefattigdom gjennom gratis barnehage for lavinntektsfamilier, økte barnetillegg for uføre og enslige forsørgere, bedre tilgang på fritidstilbud uavhengig av økonomi.
• Øke satsene for sosialhjelp til et nivå man kan leve av.
• Innføre et mer rettferdig skattesystem som reduserer forskjellene ved å gi mer skatt til de med høy inntekt, og mindre skatt til de med lavere inntekt.
• Verne om universelle velferdstjenester som barnetrygd, og utvide ordningene for foreldrepenger, arbeidsavklaringspenger og dagpenger.
• Utrede en ordning med borgerlønn.

---

Det mest effektive er mer penger

Forfatteren peker på en løsning som vil hjelpe de menneskene hun skriver om langt mer enn mye av det andre vi diskuterer når vi snakker om fattigdom:

– Det er mest effektivt å gi dem mer penger, rett og slett, sier Maria Lavik.

Det er mer som må på plass, selvsagt. Men følelsen av å aldri ha kontroll over egen inntekt, påfører folk mye stress. Uvisshet om lengden og kontinuiteten i støtteordningene gjør at det er umulig å planlegge livet. Det går i sin tur utover barna.

Under arbeidet med boka, sjekket Maria Lavik sitt eget budsjett nesten tvangsmessig, skriver hun. Hvor langt unna er hun å havne i en situasjon lik de menneskene hun skriver om?

Et godt stykke, skulle det vise seg. Enda mer da koronaen kom og forskjellen på fattig og velstående nok ble tydeligere. Forfatteren sluttet etter hvert å sjekke budsjettet annenhver dag. Innsikten kan likevel være grei å ha med seg. Fattigdom er ikke genetikk eller mangel på evner.

Men vi er ikke lenger enn noen uheldige omstendigheter unna.

For ordens skyld: Maria Lavik er ansatt som journalist i Vårt Land. Denne artikkelen er skrevet av Dagsavisen og publisert etter avtale med dem.