Pilegrimskirka

– Good morning! Guten morgen!

Sokneprest Odd Willy Johansen lar blikket gli over gruppa som sitter spredt i trebenkene i Trondenes kirke i Harstad. I dag hilser han bare på to språk. Noen dager kan det være betydelig flere.

Daglig busses turister fra Hurtigruta inn til Trondenes for å delta på morgenandakt i kirka. På arket presten deler ut ved inngangen, er teksten til «Lovsyng vår Herre, den mektige konge med ære» gjengitt på norsk, engelsk, tysk, fransk, italiensk, spansk og nederlandsk. Når mange nasjonaliteter synger samtidig, alle på sitt språk, blir det reine pinsestemninga i kirkerommet.

Johansen leser «Herren er min hyrde» på engelsk og tysk, før alle de frammøte ber Fader vår i kor, alle på sitt eget morsmål. I dag er det ikke mange nok til at det gir gjenklang i steinveggene. Det er for høyt under taket i den lille katedralen.

Tidlig kristne

Trondenes kirke er verdens nordligste middelalderkirke og ligger på en odde rett nord for Harstad sentrum, med utsikt mot både byen og havet. Dette var et viktig religiøst sted flere hundre år før kirka ble påbegynt.

I vikingtida var det høvdingsete her. Og Trondenes sin historie er tett sammenvevd med norgeshistorien. Tradisjonen forteller at de første kristne blir døpt i innsjøen Laugen, et steinkast unna der kirka ligger i dag, allerede i år 999. Da er Olav Tryggvason og biskop Jon Sigurd på misjonsferd nordover.

På denne tida bor Sigurd Toresson på Trondenes sammen med kona Sigrid Skjalgsdatter og sønnen Asbjørn. Selv om Sigurd er en av dem som lar seg døpe tidlig, holder han likevel det hedenske ritualet blot i hevd tre ganger i året.

Når sønnen Asbjørn må ta over gården som 18-åring, kommer det uår til området, og Asbjørn seiler sørover for å kjøpe korn. På veien hjem blir Asbjørn fratatt alt kornet av Tore Sel, som også stjeler det flotte seilet Asbjørn har på skipet sitt og gir ham et gammelt i stedet. Asbjørn vender tomhendt og skamfull hjem.

Angrer

Året etter drar Asbjørn på hevntokt. Han dreper Tore Sel rett foran øynene på kongen. Kongen vil gir Asbjørn dødsstraff, men lar ham likevel dra hjem. Avtalen er at Asbjørn skal vende sørover for å tjene kongen seinere.

Tilbake på Trondenes blir Asbjørn overtalt av sin onkel Tore Hund til å trosse kongen og bli værende hjemme. Kongen sender menn som dreper Asbjørn. Når Sigrid får kroppen til sin døde sønn, gir hun spydet som drepte ham, til broren sin, Tore Hund. Hun ber ham hevne Asbjørn ved å drepe kong Olav.

I 1030 deltar Tore Hund i slaget på Stiklestad, og resten er – som de sier – historie.

Men Tore angrer som en hund på at han drepte kongen, og i ettertid jobber han for at Olav skal bli helgen. Han drar på pilegrimsreise til Jerusalem, men kommer aldri tilbake.

Rikt område

Den første kirka som ble bygget på Trondenes, kan ha vært en privat kirke som ble bygget på høvdinggården der Sigrid bodde. Skriftlige kilder sier at kong Øystein lot bygge en kirke på Trondenes i 1114. Dagens steinkirke er trolig bygget rundt denne trekirka fra slutten av 1100-tallet, men har tatt flere hundre år å ferdigstille.

I middelalderen var Trondenes det viktigste kirkestedet nord for Trondheim. De katolske altertavlene i gull peker tilbake til tida da det også var Norges rikeste prestegjeld. Inntekt fra skreifisket og eksport av tørrfisk ga kirka store inntekter, i tillegg til at kirka var en av de store jordeierne i området.

---

Trondenes kirke

• HVOR: Harstad, Troms
• NÅR: Antatt påbegynt mellom 1180-1200. Koret og sakristiet ble fullført i 1250. Kirkeskipet ble påbegynt på 1400-tallet og kirka sto ferdig rundt 1440. Altertavlene er fra slutten av 1400-tallet.
• BYGGHERRE/ARKITEKT: Ifølge sagaen ga Kong Øystein Magnussøn ordre om å bygge kirke på Trondenes i 1115, men dette var sannsynligvis en trekirke.
• RESTAURERT: Kirka ble restaurert av Jens Holmboe i 1792, da kommer rokokkointeriøret og orgelet på plass. Restaurert igjen i 1939-50, men blir avbrutt av 2. verdenskrig. Kirka hadde opprinnelig et tårn som ble fjerna rundt 1800.

---

Klikk på altertavla for å lære mer om de ulike figurene

Da Eriksson overtok ansvaret, var det bare koret i steinkirka som sto ferdig. Den nye soknepresten satt i gang konstruksjonen av kirkeskipet, og han brukte i tillegg mye av kirkens inntekter til utsmykning. Han var bereist og hadde dyr smak, og fikk lagt de grønne og brune teglflisene i rutemønster på gulvet i koret og malt kalkmalerier på veggene. Antakelig er det også han som har bestilt de forseggjorte altertavlene, som er laget av tyske håndverkere.

Altertavlene har overlevd reformasjonen, og er i dag et blikkfang i kirkerommet. De er også særegne på grunn av sin kvinnedominans. På den midterste tavla står Jomfru Maria og barnet. På sidene hennes kvinnelige slektninger, mora Anna på den ene sida og bestemor Susanna på den andre.

I 1427 ble den katolske presten Svein Eriksson ansatt som sokneprest. Trondenes var et såkalt kannikgjeld, det vil si at det ble kontrollert fra domkirka i Nidaros. Siden Eriksson var kannik, en av prestene tilknytta erkebispedømmet i Nidaros, og senere ble utnevnt til dekan, erkebiskopens nestkommanderende, var han bosatt i Nidaros og bare forplikta til å reise til Trondenes hvert annet eller tredje år.

Fangeleir

Trondenes kirke ble sist restaurert i 1950. Prosjektet ble påbegynt i 1939, men ble stoppa under krigen. Kirka ble stående tom gjennom krigsåra, mens de tyske okkupasjonsmaktene anla fangeleir for sovjetiske soldater rett utenfor kirkemurene.

Disse soldatene er med på å bygge den gigantiske Adolfkanonen noen kilometer unna. Verdens største landbaserte kanon står der fortsatt, og har en rekkevidde på over fem mil, noe som betyr at den kunne treffe mål i Narvik.

Vinteren 1942-43 dør opptil hundre mennesker i måneden i leiren. I dag kjenner vi identiteten til 410 av de sovjetiske soldatene om omkom, unge menn som ifølge de tyske fangekortene døde av diagnoser som svekkelse, hjertesvikt og diaré. Rett ved lå den hvitkalkede middelalderkirken, full av verdifull kirkekunst. Den fikk stå i fred for nazistene.

Rusler du gjennom kirkegården og ned mot havet, kan du se minnesmerket fangene selv fikk reist i 1945. På toppen av bautaen lyser en rød sovjetstjerne.

Da fangeleiren ble lagt ned, fikk Trondenes en såkalt Finnmarksleir på samme sted. Den ble hjem for tvangsevakuerte fra de nedbrente byene i Finnmark. Leiren på Trondenes var som en liten by, med postkontor, telefon- og telegrafstasjon, skomakerverksteder, frisør, blikkenslagerforretning, melkeutsalg og kjøttbutikk.

Pilegrim

At dette ruvende kirkebygget ligger her i nord, vitner om at Trondenes var det viktigste stedet i Nord-Norge i middelalderen. Folk som kom til kirka på den tida, hadde kanskje aldri sett et større bygg i sitt liv.

Og kanskje var Trondenes kirke et pilegrimsmål allerede på 1400-tallet?

På 1920-tallet ble det funnet en støpeform i kirka. Merket har bilde av Olav den hellige, med krone, øks og septer. Under står det Nidaros. Et lignende merke ble funnet i en pilegrimsgrav i Sverige.

Pilegrimsmerkene var smidd i billig metall, og var en fysisk bekreftelse på pilegrimsreisen. Det nærmeste pilegrimsmålet fra Troms var hellige Olavs grav i Trondheim, og det var en lang reise fra folk i middelalderen. At støpeforma som er funnet i Trondenes er merka med Nidaros, viser hvor sterk tilknytninga mellom de to stedene har vært. Men vi vet ikke om merket ble solgt på Trondenes eller om det ble produsert her på oppdrag for erkebiskopen i Nidaros.

Levende rom

– Vi er en kirke, ikke et museum, understreker sokneprest Odd Willy Johansen fra talerstolen, før han slipper turistene løs i rommet.

Limegrønne allværsjakker inntar koret og strekker mobiltelefoner og nettbrett mot de gullforgylte kvinnene på altertavla. Guiden peker på døpefonten fra 1100-tallet, kirkas eldste gjenstand.

Vi er en kirke, ikke et museum

—   Odd Willy Johansen, sokneprest

Kirka har flere skjulte skatter. Hvis du lyser inn i alteret, ser du noe som ligner et skrin. Her kan det ligge relikvier, antakelig beinrester fra en helgen, noe som er vanlig i katolske kirker i middelalderen. Ryktene sier også at rike bønder i området kasta gullet sitt i en sprekk i kirkemuren når skattefuten kom, men ingen har undersøkt om det er hold i disse påstandene.

Soknepresten er nøye på å understreke at kirka er fortsatt et levende rom, som brukes til gudstjenester og trosopplæring, bryllup og begravelser. Trondenes kirke er en seremonikirke og en liten katedral, men også en pilegrimskirke.

Hit kommer utenlandske turister som reiser med Hurtigruta, og nordmenn på ferietur. Soknepresten ser også familier som først døper det ene barnet sitt i kirka for så å komme tilbake med det andre tre år seinere, som en slags pilegrim.

Felles for dem som kommer er at de kommer til kirka for å oppleve noe det er vanskelig å sette ord på: Følelsen du får av å tre inn i et rom der Guds ord har blitt forkynt i nesten tusen år.

Utforsk flere av våre middelalderkirker i stein