Fluktkontroll

Klokka er ti over halv tolv, natt til en torsdag i oktober. Det spraker i en walkie talkie: «En bil har ankommet fra politiet på Tøyen. Fem voksne. Ett barn».

I sone én på Ankomstsenter Østfold i Råde sitter tre mennesker og venter. Resten registrerer seg inne på et kontor. Hanan Khalil later som om lekelokomotivet til sønnen Zakaria flyr gjennom luften og kiler ham i siden. Sønnen ler hjertelig, og spør om hun kan gjøre det igjen. Hun har trøstet og underholdt fireåringen gjennom hele Europa. Hver gang en sikkerhetsvakt passerer Hanan ser hun opp, og søker blikkontakt.

De startet i Kirkuk, Irak. Målet var Norge. Her venter Hanans mann, Ahmed. Han er i Kristiansund.

LES OGSÅ: Flyktningen som ble norsk rollemodell.

Tomt i nord

Totalt var 65,3 millioner mennesker på flukt i verden i 2015. 31.150 av disse søkte om beskyttelse i Norge. I år har det kommet 2.526 asylsøkere. Men krigene er ikke over. På ankomstsenteret er det tusen sengeplasser, men bare fjorten av sengene er redd opp.

– Det var ikke så stille her før, sier Karianne, en av de ansatte hos Hero som driver senteret.

Tusen mennesker høres bedre enn ti. Hun forteller om et konstant sus fra prating i telefoner, barn som leker. Nå høres kun ventilasjonsanlegget, og stemmene fra de få telefonsamtalene kastes fra vegg til vegg.

Grunnen til at det er tomt i Råde er grensekontrollene i Europa. Norge ligger bak de kontrollerte grensene mellom Østerrike og Tyskland, Tyskland og Danmark, Danmark og Sverige, Sverige og Norge. Balkan-ruta er stengt.

Den 12. november avgjør EU-kommisjonen om grensekontrollen skal forlenges. Hvis EU opprettholder kontrollen vil det bli like vanskelig å komme seg til Nord-Europa de neste seks månedene. Hvis den opphører forventer UDI at det kommer mellom 8.000 og 12.000 asylsøkere til Norge i løpet av det kommende året.

LES OGSÅ: Ti grunner til at syrerne er på flukt.

Overfylt i sør

Asylsøkerne som ikke kommer seg nordover i Europa, blir ofte igjen på gata i Italia eller i flyktningleirer i Hellas. ……

– Forholdene i flyktningleirene er elendige. De befinner seg i nedlagte fabrikkområder og gamle flyplasser. Mange av de som er strandet i Hellas er kvinner og barn. Det er et sterkt behov for å få folk videre, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

Hun forteller at mange av dem har en far og ektemann i Norge, og at de dermed i utgangspunktet har rett til å få saken sin behandlet her. Men systemet i Hellas fungerer ikke som det skal, og dermed er de strandet der.

Ifølge NOAS har over 60.000 asylsøkere blitt sittende fast i Hellas de siste seks månedene. Norge skulle i løpet av 2016 tatt imot 750 kvoteflyktninger fra Hellas og Italia. Denne uken kom de 20 første.…

LES OGSÅ: Du kan ha arvet dine besteforeldres traumer.

Myndighetene vil kontrollere alt. Men de kan ikke bestemme over drømmene våre.

"Aaron", asylsøker fra Kina.

Beredskap til tusen

Ankomstsenter Østfold er første stoppested for asylsøkere i Norge. Det holder til i de gamle lokalene til Smart Club i Råde kommune. Der en tidligere kunne kjøpe billig kjøtt, sykler og trampoliner, ble det satt opp feltsenger og militærtelt. Senteret åpnet i fjor høst. For kort tid siden kom meldingen om nedbemanning.

En av vaktene møter endelig blikket til Hanan og ber henne om å bli med til sikkerhetskontrollen. I et stort lagerrom står det samme skanneutstyret som en går gjennom på flyplasser. Lyden fra rullebåndet lager gjenklang i det tomme rommet. Her er det ingen kø å dirigere, bare Hanan og Zakaria. De har passert to av de fire sonene som senteret består av. Siste stopp er teltleiren, der de må vente til de får tildelt et transittmottak.

I neste sone forklarer en ansatt fra Hero med tegnespråk og engelsk at de må inn i et prøverom, kle av seg alle sine egne klær, og ta på seg klærne som de får tildelt av henne. De forsvinner bak en gardin, og når de kommer ut igjen har jeans og skjorter blitt byttet ut til identiske joggedresser. Bagasjen deres skal fryses ned i 48 timer, for å sikre at eventuelle veggdyr og bakterier ikke blir med videre inn i kongeriket Norge.

Zakaria spør etter lokomotivet sitt, men det ble igjen i morens veske. Han snur seg mot bagen som ligger på bagasjeplanet til en liten bil. Om to dager får han se det igjen. De tilbringer natten i sovesal X, mens de venter på at politiet skal komme tilbake på jobb, og kalle dem inn til intervju.

LES OGSÅ: Nordmenn er vennligere mot folk på flukt

Flukt fra bomber

Hanan og Zakaria spiser frokost på venterommet i sone tre. Cornflakes og melk. Han er mest opptatt av å spille på fotballbordet. En politibetjent kommer sammen med en tolk for å hente dem. Ledninger som henger ned fra taket der det en gang stod pulter, er et tydelig tegn på at politiet også har nedbemannet.

Zakaria springer litt rundt, og stopper opp ved en kasse med leker midt i rommet. Moren redegjør for hvem de er, og hvordan de kom hit, og hva de flyktet fra. Intervjuene kan ta alt fra tre til åtte timer, avbrutt av små pauser for å spise og lufte hodet. Innimellom kommer Hanan frem fra kontorbåsen hun intervjues i, kysser Zakaria på kinnet og leker med ham. Han er tålmodig, etter livets lengste reise.

– Hvordan klarte dere å komme til Norge?

Hanan mimer et ratt.

– Car.

– Hvor lang tid er det siden dere startet?

Hun løfter en pekefinger.

– En uke?

– En måned.

Hun smiler med munnen, men ikke med øynene.

Imens melder nyhetsbyråer om at 15 kvinner er drept, og 50 stykker såret etter et flyangrep i nærheten av hjembyen, Kirkuk. Knapt en uke senere er ytterlige 100 stykker døde i den kurdiskkontrollerte byen. Angrepet fra IS ble sett på som et forsøk på å avlede oppmerksomheten fra Mosul, og tvinge irakiske styrker til å omgruppere, ifølge NTB. Mange av de omkomne er soldater og opprørere.

LES OGSÅ: Mosul kan få ny flukt-krise

Før var det et konstant sus av menneskelyder her. Nå høres bare ventilasjonsanlegget.

Karianne, ansatt hos Hero.

Fri til å drømme

En ung mann stopper opp ved lekeplassen som Zakaria har laget seg. Han bøyer seg ned, og prøver å kommunisere med et par arabiske ord. Den lille gutten ser fort opp på ham, og gir ham en lekebil. På kortet han har rundt halsen står det at han kommer fra Kina. Han forteller at han tilhører en religiøs minoritet, og at han ikke ønsker å bruke det ekte navnet sitt.

– Jeg har flyktet fra landet mitt uten at myndighetene vet om det. Kall meg Aaron eller noe, det er ikke så farlig, så lenge folk får vite hva som foregår der.

«Aaron» har vært på flukt i fire dager, tror han. Først tok han fly, deretter ble han kjørt. Han så ikke mye av strekningen, og visste ikke hvor han befant seg. Men nå er han fremme.

– Jeg sov så sjukt godt i natt, sier han.

For noen år siden snublet han over en video på internett som inneholdt en tale fra en afroamerikansk mann. Videoen var i sorthvitt, og mannen stod foran en stor forsamling og sa «I have a dream that one day this nation will rise up and live out the true meaning of its creed: We hold these truths to be self-evident, that all men are created equal». Disse ordene tilhørte Martin Luther King, og de rørte ved noe i «Aaron».

– Jeg kjente meg igjen i situasjonen han talte om, og snakket med kompisene mine om det, forteller han.

LES OGSÅ: Ytringsfrihet på kinesisk

Tankekontroll

Det han ikke var klar over, da han i begeistring snakket om like rettigheter, ytringsfrihet og likeverd var at myndighetene avlyttet ham. Det endte med at han ble fengslet.

Da han kom ut fra fengselet hadde foreldrene hans bestemt at han skulle reise vekk fra Kina. Han sier det er sunn fornuft der han kommer fra. De som har penger kontakter folk som kan frakte dem over grensen og bort.

– Det er ikke noe fremtid der for meg. Myndighetene vil styre alt. Men de kan ikke kontrollere drømmene våre. Og det er det som skremmer dem.

LES OGSÅ: Fikk asyl på ettårsdagen

Videre

På tavlen merket med «Transfer» inne i teltleiren dukker en liste med navn og nummer opp. Fire stykker skal transporteres videre til et transittmottak. Der blir de til de får tildelt et asylmottak. Det kan ta uker eller måneder.

«Aaron», Hanan og Zakaria står ikke på listen. Om et døgn får de kanskje forlate feltsenga og starte neste steg på veien mot et liv i Norge.

Sammen med far i Kristiansund.