Åndenes mark

Vel tretti mennesker retter oppmerksomheten mot mannen som står framfor dem. I kveld er Odd Arne Hagen et medium for de døde. Til daglig er han assisterende rektor ved en skole på Oslos østkant.

Han får kontakt med en på «den andre siden», som gir seg til kjenne.

– Jeg har med meg en mann som er på sjøen. Vi befinner oss i foreldregenerasjonen. Han er kledd i mørke klær, i en åpen båt med seil. Det blåser, og det er tønner med fisk i båten, sier Hagen.

Vi ser verken mann eller fisk som Hagen forteller om. Øynene hans er åpne og noen ganger ser han ned i gulvet. Tre personer gir tegn til at de kjenner seg igjen i det han forteller. Spiller noen her piano? lurer Hagen på.

Ingen.

– Han viser meg en hendelse. Jeg får en følelse av at båten synker, men han blir tatt opp i en annen båt. Jeg har en følelse av at vi er hos deg, sier han og peker på en kvinne på første rad med rosa og svart hår.

LES OGSÅ: Yrkesetikk for medium

Stokk og bibel

Når Hagen «ser» en gammel sølvmynt, kjenner hun ikke til det. Heller ikke at familien har et par årer som minne etter mannen. Hagen beskriver mannen: Han er nøysom, snakker ikke mye, holder mye inne i seg, men han er fylt av ærefrykt for livet og hadde mye trøst av Bibelen.

– Kan du forstå det?

– Ja, sier kvinnen

– Han brukte stokk?

Kvinnen er ikke sikker.

– Er du så sikker at jeg kan gå for beskjed? spør Hagen.

Det er hun.

– Han holder opp en bibel med gullkors. Forstår du det?

– Ja.

– Du trenger ikke lese hele boken. Du kan slå opp tilfeldig, reflektere over det du leser og bruke det den dagen. Det er det viktigste han vil si. Ellers er det mye kjærlighet, sier Odd Arne Hagen.

– Vår gudstjeneste

Seks andre fra «den andre siden» gir seg til kjenne gjennom Hagen, Signe Sandvig og André Kirsebom i løpet av møtet. De kanaliserer kontakten med de døde i det som de kaller en demonstrasjon.

Sandvig og Kirsebom er erfarne medier, sertifisert av Norsk Spiritualist Forening (NSF).

LES INTERVJU MED KIRSEBOM: – Det finnes ikke onde ånder

Det er trossamfunnet innen foreningen som arrangerer denne spirituelle kvelden i et møtelokale på Haraldsheim, ungdomsherberget på Sinsen i Oslo. Hver onsdag samles 20-30 mennesker her.

– Dette er vår gudstjeneste, sier André Kirsebom som leder Spiritualistforeningen i Norge.

Han har ingen innvendinger mot at vi som journalister er på møtet. Her er ingenting å skjule, og bare én deltaker vil ikke bli tatt bilde av.

– Det er hyggelig at dere kommer. Da får vi vist at vi vil hjelpe mennesker, sier André Kirsebom.

LES OGSÅ: Kommersialisering av døden

Synger Abba

Samlingen ligner på et bedehusmøte med velkomst, en filosofisk betraktning som ligner på andakt og allsang.

Louis Armstrongs «Wonderful world» halter litt, men Abbas «I have a dream» går mye bedre. Sangene synges stående og til playback.

«I believe in angels, something good in everything I see», er en strofe som flere her tror på.

Sangen skal øke energien i rommet, og den trenger de døde for å «komme gjennom», forklarer Kirsebom.

Ånder i mediene

Troen på at vi lever evig og at døde har kontakt med denne verden, er sprell levende. Noen kaller seg spiritister, andre spiritualister, avhengig hvilken tradisjon man tilhører.

For å gjøre det enkelt, kaller vi alt for spiritisme i denne artikkelen.

Kjente medier som Lisa Williams drar store folkemengder når hun turnerer verden. I fjor besøkte hun Norge, invitert av prinsesse Märtha. Williams hevder at hun forbereder folk på den åndelige oppvåkningen hun tror alle vil oppleve.

Døde opptrer i utallige filmer og TV-serier. I Norge ser en halv million mennesker på TV-programmet «Åndenes makt» hver søndag. Også amerikansk produserte TV-serier som «Medium» og «Long Island medium» har en god del seere i Norge. NRK Super har sendt barneserien «Dauinger», basert på Arne Berggrens fire bøker med samme navn.

LES OGSÅ: Er de døde borte for alltid?

Monsen og Märtha

Kjendiser som villmarksekspert Lars Monsen sier han har kontakt med sin døde mor og storebror. Prinsesse Märtha Louise skapte overskrifter da hun til Stavanger Aftenblad i 2010 sa at det ikke var vanskelig å komme i kontakt med de døde.

Senere sa hun og kompanjongen at «Vi i Soulspring kommuniserer ikke med avdøde sjeler i vårt arbeid».

Human Etisk Forbund står bak kampanjen «Ingen liker å bli lurt» – ILÅBL. På nettsiden skriver de at «stadig flere i Norge tror på ånder, spøkelser og at det er mulig å snakke med døde mennesker. Årlig arrangeres det rundt 50 alternativmesser landet rundt, med rundt 100.000 besøkende. Arrangørene beskriver selv utviklingen som «eksplosiv».

Healing

Mange av mediene er også healere. Anne Kalvig mener det er to sider av samme sak.

Meddelelser fra de døde blir i seg selv sett på som noe trøstende, helbredende. I 99 prosent av healingene er også åndene delaktige, hevder André Kirsebom i spiritualistenes forening.

Jeg er selv skeptisk til mye

– Anita Helen Rasmussen, healer

Anita Helen Rasmussen fra Sandnes står fram både som healer og medium. Hun er fra samisk slekt og innviet som sjaman av en cherokee-indianer, men kaller seg også kristen.

Hver onsdag inviterer hun til fjernhealing gjennom en gruppe på Facebook.

LES OGSÅ: Kan gi trygghet å snakke med døde

Fjernhealing

Jeg blir med i gruppen som nå teller vel 1.200 medlemmer. Sammen med 224 andre sier jeg på Facebook at jeg deltar. Kan jeg erfare noe?

Rasmussen startet fjernhealingen for seks år siden, og nå deltar mellom et par tusen til 3-400 deltakere hver gang. Mange er med anonymt, forteller Anita Helen Rasmussen.

– At det skulle ta av, så jeg ikke. Kraften min kan jeg ikke forklare. Folk sier dagene og helsen blir bedre, men jeg lover ingen å bli frisk. Det er kjempeviktig. Dette er gjort av kjærlighet, sier Rasmussen.

Før healingen forteller jeg at jeg sliter med magen, med irritabel tarm, en diagnose som en av fem nordmenn plages av.

– Jeg er en skeptisk journalist i dette.

– Jeg er selv skeptisk til mye. Ikke til det jeg utfører selv, for jeg tror på de beskjedene jeg får fra de døde. Men det er mange som tror de er nedstegne mestere og har opphøyde statuser. De er ikke jordet, sier Rasmussen.

[ Les hva folk på gata mener om å snakke med døde ]

Strupesang

På et lite møterom i redaksjonen legger jeg meg på gulvet, fokuserer på pusten og lukker øynene. I hodetelefonene setter jeg på et lydspor av mongolsk strupesang, som hun har anbefalt på Facebook-siden. Gjennom glassveggen sender kolleger meg blikk.

Alle foto: Erlend Berge

Etterpå kjenner jeg meg avslappet, men magen er ikke noe bedre. Når jeg snakker med Rasmussen samme ettermiddag, beskriver hun meg og antyder hva som gir meg mageproblemene. Ingenting er direkte feil, men det er heller ikke full blink.

– Ryggen din er ganske svai, og den er sårbar i forhold til magen. Den er øm, sier hun.

Det stemmer. Den svaie ryggen har plaget meg store deler av livet, men mange har vel dårlig rygg? Kan dårlig rygg gi meg dårlig mage?

LES OGSÅ: Religionsviter danset med spiritist-bord

Under fjernhealingen om kvelden lytter jeg til indianermusikk som Anita Helen Rasmussen har anbefalt. Høyrefoten tramper lett takten. Tankene kretser om hvordan jeg skal skrive artikkelen.

På onsdagskveldene åpner hun opp for at døde «kommer gjennom» for å hilse til noen som deltar. Rasmussen skriver ned navnene fortløpende. Derfor er det ofte ikke mellomrom etter punktum. Disse la hun på Facebook denne gangen:

«Tusen takk til alle! Disse kom gjennom med hilsen.: Anne.Solgunn.snefrid.atle.per Arvid. Jone.David.Lise.Målfrid.Arve.Fredrik.Odin.Sølvi.Didrik.Jorunn.Nora.Robin.Sreve. Kalle.Fred.Jonas.Åse. Sender kjærlighet til dere:-)»

Rasmussen skriver ikke etternavn for å beskytte folk. Men hvordan kan noen vite om «deres» døde har vist seg?

– Folk må selv kjenne om de gjenkjenner noen.

«Takk for Kalle» skriver en i gruppa som har deltatt på kveldens fjernhealing.

Dialogpresten

Da dialogprest Silje Trym Mathiassen inviterte Anita Helen Rasmussen til samtale om kontakt med de døde, fulgte mer enn 6.000 mennesker med. 200 av dem var på gudstjenesten i St. Petri kirke i Stavanger. De andre fulgte med på direktesendingen på nettet.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle skape så store bølger, sier Trym Mathiassen.

Kritikerne mente at hun skitnet til kirken ved å invitere spiritister og tok det som et bevis for at kvinner ikke skulle være prester.

Men mennesker som tidligere ikke hadde følt seg velkommen i kirken sa at kirken med dette viste seg å være et sted der man kunne søke svar på eksistensielle spørsmål.

– Da var det verdt det, sier dialogpresten.

LES OGSÅ: Advarer mot å snakke med døde

Forklarer ikke

I 2013 fikk kirken en liturgi for uro i hus, den såkalte «spøkelsesliturgien». Der står det at man skal samtale med mennesker som erfarer uroen, men ikke forsøke å forklare den.

– Dette skiller seg fra slik man driver «husrens» i alternative miljø. Noen mener at standpunktet er feigt, men jeg mener det er ærlig, for vi kan ikke forklare hva det skyldes. Dermed nører vi ikke opp under forklaringsmodeller som ikke kan bevises.

Jeg opplevde det som et overtramp å drive offentlig sjelesorg på en så stor scene framfor så mange mennesker

– Dialogprest Silje Trym Mathiassen, om Lisa Williams' show

Kirken har ikke en tydelig teologi for «mellomtilstanden», peker Trym Mathiassen på. Hun snakker om tiden mellom vi dør og Jesus kommer tilbake, når alle troende skal stå opp.

– I en kronikk i Aftenposten spør du «burde ikke teologien kunne svare på hvor de døde er?»

– Som prest skulle jeg ønske at jeg visste svaret, men jeg kan likevel leve med usikkerheten. Jeg tror mange medier har gode intensjoner, men jeg mener de døde skal være i fred.

Når Bibelen advarer mot kontakt med døde, mener presten det er for å beskytte sårbare mennesker mot å bli utnyttet, et vern mot spådomskunst og svart magi.

LES OGSÅ: Biskop og humanetiker hardt ut mot spiritisme i kulturhus

Overtramp

Silje Trym Mathiassen har møtt mennesker som har fått hjelp og trøst fra medier, men har også opplevd hvordan kanalisering kan skremme. På en seanse ble en person fortalt at hun skulle bli syk, en annen at hun skulle skilles, og noen fikk vite når de skulle dø.

Hun reagerer også på Lisa Williams' show, der hun har vært tilstede.

– Jeg opplevde det som et overtramp å drive offentlig sjelesorg på en så stor scene framfor så mange mennesker. Dessuten synes jeg det blir for mye utspørring av folk i salen. Det gjør at jeg mister troen på hennes evner. For meg virket det ikke troverdig, sier Silje Trym Mathiassen.

– Avviser du at døde kan kommunisere med levende?

– Nei, det kan jeg ikke så lenge mennesker forteller at de opplever det. Men jeg vet ikke om det er mulig.

At noen opplever nærvær av døde er noe annet enn å ta aktivt kontakt med dem, mener hun.

– Dette er det jeg kaller for spontane, passive og ufarlige former for kontakt med døde, men det skaper masse undring. Er det intuisjon? spør Silje Trym Mathiassen.

LES OGSÅ: Biskop åtvarer mot samtale-med-døde-show

En levende død

I det spirituelle møtet på ungdomsberget i Oslo går «demonstrasjonen» mot slutten. André Kirsebom har kontakt fra en person som Hege Heia på en av de bakerste radene gjenkjenner.

Hun er en av de tre spirituelle prestene i Norge.

Det hender at man som medium ser feil, eller ikke hører riktig

– André Kirsebom, spirituell prest

Kirsebom beskriver en musiker med kulerundt ansikt som går kledd med et skjortebryst av papir.

– Med forbehold vil jeg si at han var glad i fet mat. Han viser meg en tallerken med sylte, med mye fett, sier Kirsebom:

– Han anbefaler et måtehold. Følg gleden, følg skaperen, det som skaper, er beskjeden Kirsebom formidler.

Alt stemmer for Hege Heia. Men, er mannen død? lurer hun på. Når Vårt Land spør om hun er overbevist, ringer hun for å sjekke.

Mannen lever.

Hege Heia kjenner mange musikere, og selv om den hun først tenkte på ikke er død, er hun likevel overbevist om at beskjeden var til henne. Den døde må være en som kjenner henne og som ville minne henne om å skjerpe seg i forhold til mat.

– Det hender at man som medium ser feil, eller ikke hører riktig. Derfor kan kanaliseringen bli unøyaktig, sier André Kirsebom.

Han hadde forventet at personen ble gjenkjent og at kvelden skulle gi mer treff.

Om en uke er det uansett ny sjanse – for åndsnærvær.